Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Listhaug’

Usikkerheten foran årets jordbruksforhandlinger er stor. Regjeringen har som mål å øke norsk matproduksjon, legge til rette for høyest mulig selvforsyning, og samtidig skille landbruk fra distriktspolitikk, og legge til rette for større enheter i landbruket.

Representanter fra regjeringen har selv pekt på at utviklingen i norsk jordbruk på mange områder går i feil retning. Det blir stadig færre bønder, jordbruksarealet synker og selvforsyningsgraden er på sitt laveste nivå siden 1970- tallet. Endringene regjeringen legger opp til, vil forsterke denne utviklingen.

Virkemidlene i jordbrukspolitikken er i stor grad utformet for å sikre et jordbruk over hele landet og for å kompensere for skalaulemper. Mens det i noen områder av landet ligger til rette for større driftsenheter, er andre områder uegnet for dette.

Særlig gjør dette seg gjeldende i Nord- Norge, på Vestlandet, i Telemark og i Agder- fylkene. Utviklingen i disse områdene ble i Stortingsmelding 9 beskrevet som «særlig bekymringsfull» med hensyn på aktive bruk og jordbruksareal i drift.

Svaret på disse utfordringene er ikke å fjerne struktur og geografisk differensiering i virkemidlene, slik regjeringen tar til orde for i regjeringsplattformen. Med tanke på at utviklingen i disse områdene er «særlig bekymringsfull», burde det heller tale for at denne typen virkemidler blir forsterket.

Sylvi Listhaug har uttalt at hun ønsker en politikk til gode for dem som driver profesjonelt heltidsjordbruk. Det er for oss litt uklart hvem disse er. Om definisjonen går på driftsomfang vil svært mange bønder falle utenfor. Over halvparten av melkeprodusentene har færre enn 20 kyr, og over halvparten av sauebøndene har færre enn 50 vinterfôra sauer. Til sammen driver disse produsentene over 12.000 gårdsbruk i Norge.

Om en definerer «profesjonell heltidsbonde» ut fra hvor stor andel av inntekta som hentes fra gårdsdrifta, faller enda flere utenfor: I 2011 hentet knapt 13 prosent av bøndene mer enn 90 prosent av sin inntekt fra jordbruket.

Selv om utviklingen i jordbruket har gått mot færre og større bruk i mange år, blir fortsatt svært mye av maten produsert på mindre bruk og på arealer som gjør det vanskelig å ta i bruk stort og rasjonelt utstyr. 10 prosent av kornarealet og 30 prosent av engarealet ligger på skifter som er mindre enn 10 daa. 1,7 millioner dekar jordbruksareal ligger altså på skifter som er mindre enn 10 daa.

Skal regjeringen lykkes med sine mål om økt matproduksjon, høyest mulig selvforsyning og landbruk over hele landet, må den sikre at også disse arealene drives videre, og at også de mindre produsentene ser seg tjent med å fortsette i næringa. Det må regjeringen vise at den er villig til i jordbruksforhandlingene til våren.

 

Read Full Post »

Norsk landbruk og matproduksjon er avhengig av, og har stor tillit hos norske forbrukere. Denne tilliten er bygd på bl.a. produksjon av trygg mat, beitende dyr, spredt produksjon og et åpent kulturlandskap. Med tanke på regjeringsplattformen og de signalene Sylvi Listhaug har sendt ut etter regjeringsskiftet, kan mye av denne tilliten bli utfordret i årene framover.

Ei samlet jordbruksnæring har et mål om at norsk matproduksjon skal økes på norske ressurser, og at hele landet skal tas i bruk. Dette har vært utgangspunktet for jordbrukets organisasjoner før jordbruksoppgjørene de siste årene, og det vil det være også i år. Dessverre går utviklingen innenfor flere felt i feil retning:

  • Jordbruksarealet i Norge går ned år for år. Hovedårsaken til den sterke arealnedgangen er bruksnedleggelser. Når et gårdsbruk legges ned, går 1/3 av jorda ut av drift.
  • Vi har underdekning av norskprodusert storfekjøtt og lammekjøtt, to av de jordbruksproduktene Norge har best naturgitte forutsetninger for å produsere.
  • Stadig mindre kornareal og reduserte totalavlinger på korn, gjør norsk matsikkerhet i stadig større grad avhengig av andre land sine ressurser. Vi beslaglegger nå om lag like mye kornareal i utlandet, som hele det norske kornarealet, for å produsere fôr til norske husdyr.

Sylvi Listhaug sier hun vil prate jordbruket opp, og har uttalt mål om økt matproduksjon, styrket selvforsyning, økt inntekt, styrket rekruttering, og landbruk over hele landet.  Vi vet imidlertid at dersom regjeringen finner flertall på Stortinget for sin politikk, vil de negative utviklingstrekkene i norsk jordbruk forsterkes betydelig.  For den nye regjeringens hovedmål med landbrukspolitikken er kostnadseffektiv matproduksjon, og gjennom regjeringsplattformen signaliserer regjeringen at den ønsker å gjøre følgende:

  • Virkemidlene skal i større grad stimulere til økt produksjon i de beste områdene av landet
  • Takene for maksimal produksjon skal løftes eller fjernes
  • Støttenivået skal reduseres
  • Tollvernet skal svekkes

Det er ikke sammenheng mellom Landbruksministerens mål for jordbruket, og de endringene som regjeringen legger opp til. Endringsforslagene vil medføre at matproduksjonen sentraliseres til de beste jordbruksområdene, og at en eventuell økning i lønnsomheten i jordbruket vil måtte skje gjennom en strukturrasjonalisering som er langt sterkere enn den vi har sett de siste årene. I sum vil det medføre store, irreversible endringer i forhold til hvor mye mat som produseres i Norge, hvordan den produseres og hvor i landet den produseres. Dette er vår og jordbrukets analyse av den nye regjeringen sin landbrukspolitikk.

Matproduksjon er en viktig del av landets samlede beredskap, og det er et statlig ansvar å legge til rette for en matproduksjon som både er økonomisk og ressursmessig bærekraftig. Sterk befolkningsvekst og klimaendringer, understreker betydningen av dette.

Om regjeringen får flertall for sin politikk, vil imidlertid norsk matproduksjon i stadig større grad ligne på matproduksjonen i land vi ikke liker å sammenligne oss med, hvor dyrevelferd og forvaltning av egne naturressurser er underordnet målet om en kostnadseffektiv matproduksjon.

Sylvi Listhaug vil prate jordbruket opp. Statens tilbud i jordbruksoppgjøret til våren blir ikke bare en test på hvordan regjeringen ønsker å gi innhold til dette, det blir også en test på hvordan Stortinget for øvrig ønsker å utvikle norsk matproduksjon.

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »

« Newer Posts