Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘mat’

Tall fra SSB viser at næringsinntekta i jordbruket har gått ned fra 2015 til 2016. Undersøkelser gjennomført av Ruralis viser økende inntektsforskjeller mellom ulike bruksstørrelser i jordbruket (Rapport 9/2017). Små og mellomstore bruk er inntektstaperne.  Skal Stortingets klare mål om jordbruk over hele landet, og ikke minst flertallsmerknaden fra Innst. 251 S (2016-2017) følges opp, må utflating av tilskudd og fjerning av tak, fra jordbruksoppgjøret 2014 rettes opp.

Komiteen uttalte følgende:

«Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2015 (Innst. 385 S (2014–2015)) står det: «det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet.» Og i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2016 (Innst. 412 S (2015–2016)) sier flertallet fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti: «ser det som viktig å styrke differensieringen av virkemidlene, slik at en opprettholder en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealer over hele landet, i tråd med Stortingets uttrykte målsettinger. Flertallet ser det som viktig at den strukturelle innretningen i virkemidlene må utformes for å legge til rette for lønnsom drift ved ulike bruksstørrelser»

I rapport 9/2017 fra Ruralis heter det bl.a.

Vi finner for det første en betydelig omfordeling til fordel for de største brukene. Disse har fått økte overføringer over de siste 6 årene, mens de små og middelsstore brukene har stått stille. Det er viktig å være klar over at økte tilskudd til de største brukene forsterker den struktureffekten vi har av at de største brukene også er de som henter mest inntekt ut fra markedet. De store brukene har således vunnet på pris – fordi de produserer mer enn før – og de har vunnet på overføringer. De små brukene har relativt sett tapt på begge fronter”.

”For å bedre måloppnåelsen i forhold til matsikkerhet og jordbruk i utsatte deler av landet kan det i tillegg være fornuftig å gjøre 3 korrigeringer, ifølge rapport 9/2017.

  • Tilskuddssatser for Vestlandet, Agder og Rogaland utenom Jæren justeres opp, og/eller:
  • Det utvikles driftsvansketillegg og tilskudd for de mindre brukene.
  • Det bør utvikles ordninger for å styrke/stabilisere kornøkonomien – spesielt for matkorn.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter forslagene  fra rapport 9/2017 og vil følge dette opp under jordbruksforhandlingen 2018.

Følgende Stortingsmerknad er viktig: ”Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere av produksjonstilskuddene er differensierte etter struktur. Disse medlemmer mener videre at disse ordningene bør differensieres slik at økonomien kan styrkes på små og mellomstore bruk. Det bør også være et tak på hvor mange dyr per bruk per dyreslag som gir rett til støtte”. Innst. 2512 S (2016-2017).

Jeg forutsetter at de tre partiene (Ap, Sp og SV) står ved sin merknad. Et avsluttende spørsmål til KrF sitt medlem i Næringskomiteen, Steinar Reiten:  Støtter du merknaden ovenfor?

 

 

 

Read Full Post »

Stortingets næringskomite har i dag lagt fram innstillingen til Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2016 – 2017).  På alle viktige punkter har et flertall på Stortinget avvist regjeringens  nye mål og virkemidler, regjeringens  forslag til ny jordbrukspolitikk er avvist.

Vi er svært glade for at et flertall på Stortinget har avvist de aller fleste av regjeringens mange forslag til ny politikk, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

 Furuberg peker på følgende forslag, som regjeringen har lidd nederlag på.

  • Det er ikke flertall for regjeringas hovedmålformål. Flertallet mener det skal være «økt norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser».
  • Det er ikke flertall for videreføring av dagens «uklare» inntektsmål» sikre eller legge til rette for at jordbruket skal ha en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet».  Det nye inntektsmålet  er, « for å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringa, mener flertallet at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet».
  • Regjeringen får IKKE flertall for noen av sine forslag om avvikling av markedsbalanseringene for korn, geitmelk, egg, poteter og matpotet
  • Regjeringen får IKKE flertall for å avvikle avløserordningen.
  • Regjeringen får IKKE flertall for å avvikle tidligpensjon.
  • Regjeringen får IKKE flertall for å redusere antall melkeregioner til 10.  Der er flertall for 14 melkeregioner og  partene i jordbruksoppgjøret skal fastsette detaljert regiongrenser.

Det er positivt at  et flertall mener det bør vurderes å innføre et driftsvansketilskudd og at Ap, Sp og SV vil innføre et tak på hvor mange dyr per bruk per dyreslag som gir rett til støtte, sier Furuberg.

Den store svakheten ved meldinga og innstillinga er manglende konkretisering av offensive tiltak for et resursbasert jordbruk, tilpasset et endra klima, avslutter Furuberg.

Read Full Post »

Den misforståelsen om metan og husdyr, er bortkastet tid.

Det handler om å STOPPE å brenne oljen.

Dyrelivet spiser av plantene, og er med på sirkulasjon av karbon. Når jordens planter og dyr råtner, kan det dannes metan, CH4. Den omdannes i atmosfæren, etter noen uker til CO2.

Det samme skjer når husdyr fordøyer fôr, og slipper ut metan. Men det er bare kretsløpet til det karbonet som SKAL være her. I MOTSETNING til utfaset karbon!

Metan har, riktignok, større varmeutstrålings-bremsing, enn CO2.

Men det er allikevel bare en prosess, innenfor rammene til den karbon-omsetning jorden har selv!

Debatten om rødt kjøtt, kuer og sau og utslipp av metan, mht. klima, er et feilspor.

Riktignok bidrar transport av fôr til husdyr, og prosessering av fabrikkfôr, til forbruk av olje.

Derfor er det lureste vi kan bruke vår utmark til, er å la dyr beite der, og produsere verdifullt protein som verden trenger.

Den misforståelsen om metan og husdyr, er bortkastet tid.

I California f.eks. er den debatten parkert for lengst.

Det handler om å STOPPE å brenne oljen.

 

Klimaendringer og jordbruk

Jeg vil starte med å forklare forskjellen mellom agroøkologi og klimasmart jordbruk, slik jeg

forstår det:

Agroøkologi som hovedtanke er jordbruk på

naturens premisser, med så varsomme og

gjennomtenkte inngrep som råd. Agroøkologi

bygger på den grunnoppfatninga at naturen er

kompleks og i hovedsak utenfor menneskets

kontroll. Vi må tilpasse oss naturen framfor å

tilpasse naturen til oss.

 

«Klimasmart» jordbruk som hovedtanke er å

sette menneske og teknologi i førersetet, å

redusere utslipp og forurensing ved inngrep og

styring. Klimasmart jordbruk bygger på den

grunntanken at naturen er forståelig og

kontrollerbar for mennesket, og at vi derfor kan

tilpasse naturen til oss.

 

Agroøkologi arbeider for å fjerne årsakene til klimaforverringer og miljø-ødeleggelser, mens klimasmart jordbruk i hovedsak går inn for å reparere etter at skadene er oppstått.

 

Jordbruk og matproduksjon er spesielt sårbart for klimaendringer

  • Endringer i matsikkerhet-stor betydning for verdens fattigste
  • Forventet stor økning i befolkning de neste tiårene: stort press på areal (boliger, infrastruktur, areal for mat, energi, fiber..)
  • Endrede matvaner
  • Ressursknapphet
  • Endret klima-ekstremvær-usikkerhet matproduksjon
  • Endret klima endret nedbør, eks tørke –stor betydning for sårbarhet-risiko matproduksjon
  • Klimatiltak i andre sektorer (eks-transport) vil gi sterkere fokus på landbruk fremover
  • Uten spesielle tiltak-ikke bærekraftig og klimatilpasset fremtid

Plante og husdyrproduksjon er spesielt sårbart for klimaendringer:

  • For lite eller for mye vann
  • For høy eller for lav temperatur
  • Vekstsesongens lengde
  • Sesongvariasjoner
  • Ekstremepisoder

 

Vekstsesongen blir på våre breddegrader lengre.

Men blir bøndene glade?

 

Internasjonalt- større oppmerksomhet fra

forbrukere- matvaner- miljøpåvirkning.

Bærekraftig intensivering er ikke nok.

 

Norge

  • Økt norsk matproduksjon i takt med befolkningsøkning ( + 1 mill 2030). 20 % økt produksjon.
  • Tilgjengelige arealer?
  • Jordbruksproduksjon tilpasset våtere og varmere klima. Tilpasning av agronomiske metoder.
  • Bærekraftigintensivering-løsningen. Tilstrekkelig?
  • Landbruket skal også redusere klimagassutslipp og produsere på en bærekraftig måte med minst mulig miljøpåvirkning.
  • Forbrukernes behov
  • Rapporten: Økt norsk matproduksjon på norske arealer (Arnoldussen et al. 2014): 16 % økning ved bedre optimale vekstskifter, ta i bruk areal ute av drift, dyrke protein/energivekster

Økt matproduksjon – tilgjengelige arealer. Muligheter: -Økt produksjon pr arealenhet -Øke produksjonsarealet-nydyrking, redusert nedbygging

Dagens jordbruksareal: 9,9 mill daa

Nydyrkingspotensial:

= 12600 km2 (Grønlund et al.2014)

2 % av nydyrkingsarealet er i beste klimasone (korn)

Dyrkingsarealet i de 3 beste klimasonene utgjør mindre enn 30 % av nydyrkingsarealet

For å øke matproduksjon er det viktig å ta vare på matjord med god kvalitet.

Jordkvalitet- egnethet for ulike kulturer.

Hva krever vekstene?

Kornproduksjonen -stagnert avlingsnivå-jordforhold

  • Jordfysiske forhold
  • Jordkjemiske forhold
  • Biologiske forhold
  • Jordpakking
  • Dårlig drenering

 

Hvorfor behov for NY kunnskap om jord?

  • Endret klima-jord:

–Karbon omsetning, nedbrytning organisk materiale, karbonlagring.

–Våtere forhold-tilpasse dyrkingssystem-agronomisk praksis-jordarbeiding, innhøsting

–Endret vekstsesong-tilpasset dyrkingssystem

  • Tidligere forskning ikke tilpasset ENDRET maskinpark, våtere forhold
  • Teknisk utvikling-presisjonsjordbruk, robotisering
  • Behov stedstilpasset kunnskap/rådgivning-skiftenivå –jordkvalitet (eks: googlemaps + apper, webverktøy)

 

Er norske jordbrukslandskap forberedt på mer nedbør? Dimensjonering av hydrotekniske systemer, tilstrekkelig grøfting. Bruk av arealer til flomdemping.

 

Ekstremvær-hydrologisk forståelse?

Kan vi risikoplanlegge? Tiltak-Sikre areal?

Kan sektorer lære av hverandre ?

 

Dimensjonering grøfter, hydrotekniske anlegg-tilpasset nye avrenningsmengder

  • Vedlikehold-opprensking sluk, nedløpskummer, avskjæringsgrøfter
  • Kontrollert flomdemping-bruk av skog /beite/prioriterte arealer for oversvømmelse-begrense skadeomfang nedstrøms
  • Steinsettinger, forbygning, kontroll grøfteutløp
  • Planerte felt – kollaps av lukkingsanlegg

 

Økende nedbør-Innhøsting mulig?

Vått og trått for bønder med slått

Jæren: 200 mm, dobbelt så mye om normalt i 2 mnd.

Potet og kornavlingene regner bort.

”September har vært en eneste lang regnbyge” .

Vestlandet, Trøndelag, deler av N-Norge.

210 % av normal mengde

 

Om det ikke blir en bedring kommende uke

er det slutt på håpet om å få inn graset.

Vi slår nedbørrekordene til enhver tid

Endret vinter, endret nedbør, temperatur, endret

avrenning og miljøeffekter

 

Høstkorn-smart ved endret klima og økt høstnedbør?

Avrenning fra høstkorn med ulik jordarbeiding: lett høstharving, direkte såing og høstpløying

 

Endringer i nedbør og avrenningsforhold påvirker tap av næringsstoffer, plantevernmidler og erosjon fra arealene. Større behov for tiltak for å hindre avrenningstap høst og vinter.

 

Planteskadegjørere i et endret klima

Generelt:

  • Planteskadegjørere liker varme og fuktighet. Det vil øke omfanget av etablerte skadegjørere (både kvalitetsskadegjørere og karanteneskadegjørere) og gi økt mulighet for etablering av nye skadegjørere, dersom de introduseres
  • Kvalitetsskadegjørere kan introduseres på ulike måter, bl. a. gjennom lovlig import av planter, som følge av økt handel og økt reisevirksomhet
  • Skadegjørere som til nå har vært begrenset til områder lengre sør i Europa vil kunne komme til Norge og etablere seg. De vil kunne forårsake kvalitetsskader, endringer i kulturlandskapet og få følger for biodiversitet

 

Det er VIKTIG at vi får oversikt over effekter av

endret klima for å vurdere risiko og planlegge for

tilpasning av ulike driftsforhold.

 

 

 

Økt matproduksjon

Bærekraftig intensivering = økt produksjon pr arealenhet:

Sparer areal (oppdyrkinga av myr og skog)

  • Redusert nydyrking av myr sparer store klimagassutslipp
  • Bedre ressursutnyttelse, eks husdyrgjødsel (redusert mineral gjødsel) – økt avling og reduserte lystgassutslipp (fra nitrogen )
  • Bedre ressursutnyttelse-presisjonsgjødsling, delt gjødsling , ikke overflatespredd husdyrgjødsel
  • Redusert jordpakking-bedre utnyttelse av næringstoffer-større avling-redusert lystgassutslipp (og billigere maskiner)
  • Vekstskifter-økt avling /arealenhet (Agroforestry?)
  • Bedre drenering-bedre utnyttelse av næringstoffer-økt avling-tilpasning til endret klima med mer nedbør-reduserte lystgassutslipp (Trippel win-win)

Jordpakking og dreneringsstatus

Jordpakking-effekt på drenering, avling

Hvor tørr må jorda være for jordarbeiding?

Hvor mange dager er jorda laglig for jordarbeiding (ved vanninnhold på 70-100 % av feltkapasitet)

Hvor mange dager er tilgjengelig for jordarbeiding?

Hvor mye blir avling redusert ved utsatt såtid?

30 % redusert avling ved såing på våt jord

20 % redusert avling når såtiden blir utsatt til optimale fuktighetsforhold (leirjord mer utsatt enn sandjord).

Hvordan redusere risiko for jordpakking?

Utvikle verktøy som kan brukes for å planlegg driften bedre både med hensyn til maskininvesteringer og valg av tidspunkt for kjøring.

Hva skjer ved kjøring på våt /tørr jord?

Valg av utstyr for å unngå jordpakking

Valg av dekk, lufttrykk

Skifteplanlegging–Google Maps–Terranimojordsmonnskart

Laglighetfor jordarbeiding

Modellering vanninnhold i jord

 

Tung gjødselvogn, fuktig stiv leire

Robust og tilpasset plantemateriale i korn

Studere genetisk variasjon og finne sorter som er mer tolerante for jordpakking og våte forhold i jord (.. når drenering ikke er nok)

Etablere metodikk for å studere rotutvikling under anaerobe forhold.

Plantemateriale er normalt testet under optimale forhold

Undersøke mekanismer som gjør plantene mer tolerante;

Porøsitet i røtter

Evne til å tåle lavt oksygennivå i røtter

Robust og tilpasset plantemateriale i eng

Studere rotutvikling/rotdybdei artsblandinger til eng for å identifisere artsblandinger som kan tåle hyppig høsting, kjøring, pakking.

Genetiske/fysiologiske studier av rødkløver for å forbedre rødkløverens varighet og vinteroverlevelse i eng.

 

Klimagassutslipp fra jordbruket:

 

Karbondioksid (CO2):

 – Fra fossilt brennstoff

 – Fra jord

 

Metan (CH4):

– Fra fermenteringen av fôr i fordøyelseskanalen

    særlig fra drøvtyggerne

– Fra omsetning av gjødsel (gjelder alle husdyr)

 

Lystgass (N20):

– Fra gjødsel/urin

– Fra handelsgjødsel

– Fra myr/avrenning/restavlinger/N-fiksering etc

 

Skogbruket er en del av klimaløsningen!

Skogen er definitivt det mest effektive

virkemiddlet for å binde og lagre karbon.

Når du planter et tre vil det i løpet av sin levetid

binde ca 1.000 kg karbondioksyd – tilsvarende

utslipp fra ca 7.000 kilometer bilkjøring.

Produkter av tre binder karbondioksyd.

En viktig klimajobb er derfor å plante trær, bygge

hus i tre og bruke ting laget av tre.

 

Bruk skogen – redd klimaet!

 

Landbruk er både skogbruk og jordbruk.

Matprodusenter må sette i verk klimatilpassing. 

Matproduksjon og klimaendringer er uløselig

knyttet til hverandre. Vi kan ikke løse verdens

sultproblem uten å få kontroll på

klimaendringene, og vi kan heller ikke føre en

klimapolitikk som forsterker verdens

sultproblem.

 

Nullutslipp er ikke mulig i jordbruket. Vi må

produsere mat.

 

Så lenge man produserer mat vil det gi

klimagassutslipp. Og det finnes ingen store

løsninger, de mange små løsningene må

gjennomføres på flere titalls tusen gårdsbruk.

 

Men det er mulig å dreie matproduksjonen i en

mer klimavennlig retning.

Det er særlig to viktige tiltak: målrettet

informasjon om hva som kan gjøres på hver

enkelt gård og et økonomisk handlingsrom til å

gjøre nødvendige investeringer i jord, som blant

annet grøfting.

 

Og kombinert melke- og kjøttproduksjon er

klimaeffektivt.

Norsk jordbruk står for en betydelig del av de

nasjonale klimautslippene, i underkant av 9

prosent. Om lag 90 prosent av landbrukets

utslipp er knyttet til husdyrproduksjonen. Utslipp

fra drøvtyggere som ku og sau står for brorparten

av dem. Likevel er ikke kua noen klimaversting i

Norge.

 

Ser man isolert på drøvtyggernes utslipp av

metangasser, kan det virke som et enkelt og

liketil klimatiltak å redusere produksjonen av

rødt kjøtt. Men som alt annet innen klimafeltet,

er bildet mer komplekst enn som så. Jordbruket

er ikke en hvilken som helst utslippsfaktor,

jordbruk handler først og fremst om produksjon

av mat. Og mat trenger vi.

 

I 2050 er verdens befolkning økt til 9 milliarder

mennesker. I Norge vil vi være 6,4 millioner. FNs

matorganisasjon har beregnet at vi må øke den

globale matproduksjonen med 70 prosent på det

tidspunktet. Samtidig påvirker klimaendringene

matproduksjonen negativt – beregnet av FNs

klimapanel til 2 prosent per tiår framover.

Beskjeden fra FN er at alle land må ta i bruk alle

tilgjengelige ressurser til matproduksjonen, samt

tilpasse produksjonen til de lokale naturgitte

forholdene.

Det er her kua og sauen kommer inn i bildet. Selv

om de slipper ut mer klimagasser enn sine

enmagede «kolleger» – svin og kylling, tilsier de

norske naturgitte forholdene at vi kan fortsette å

produsere rødt kjøtt med god klimasamvittighet.

 

Norge har kun 3 prosent landbruksareal. To

tredeler av dette er best egnet for

grasproduksjon. Og selv om vi likevel skulle

plante korn eller andre matvekster på dette

arealet, er det fortsatt bare 50 prosent av

grasarealene som kan nyttes.

 

Slutter vi å produsere rødt kjøtt på grunn av

klimahensyn, betyr det samtidig at vi gir avkall på

ressurser som ikke har noen verdi utover å

produsere mat via en husdyrmage. Det står i

direkte motstrid til FN-målet om å benytte alle

tilgjengelige ressurser til matproduksjon.

 

Klimafokuset på jordbruket, og i særdeleshet

husdyrproduksjonen, har økt.

Kjøttkritikerne peker gjerne på at produksjonen

av rødt kjøtt er lite klimavennlig. Men hvis vi skal

øke matproduksjonen i Norge i takt med

befolkningsveksten, i tråd med de politiske

målsettingene for landbruket, er vi nødt til å

benytte grasarealene.

 

«Det mest effektive klimatiltaket i

kjøttproduksjonen er å stanse økningen i ytelsen

på melkekua.» Det er sitat av Professor Odd

Magne Harstad ved Norges miljø- og

biovitenskapelige universitet (NMBU).

 

 

Han peker på at melk og kjøtt utgjør 70 prosent

av matenergiproduksjonen i Norge, fisk ikke

inkludert. Grønnsaker, frukt og bær produsert i

Norge utgjør bare om lag en prosent hver. Det er

ikke realistisk at økt produksjon av grønnsaker,

frukt og bær kan erstatte kjøttproduksjonen.

 

Han omtaler det som en formidabel utfordring å

øke matproduksjonen i Norge i tråd med

målsettingene. Vi kan ikke forvente økning i

melkeproduksjonen slik markeds- og

importsituasjonen er i dag. Når melkekyrne

samtidig produserer stadig mer melk, betyr det

at færre melkekyr havner i kjøttdisken.

 

Dersom melkeytelsen per ku fortsetter å øke i

samme takt som i dag, vil

storfekjøttproduksjonen i 2030 være mindre enn

i dag, selv om det tilføres 2000 nye ammekyr

hvert år.

 

I klimasammenheng ville det dessuten vært langt

gunstigere om vi baserte mest mulig av

kjøttproduksjonen på melkekyr. Kombinert

melke- og kjøttproduksjon er langt mer

klimaeffektiv enn spesialisert kjøttproduksjon.

Det mest effektive klimatiltaket i

kjøttproduksjonen ville derfor være å stanse

ytelsesøkningen på melkekua.

 

Om vi tenker både klima og matsikkerhet, ville

det mest optimale være å dyrke matkorn der det

er mulig, produsere melk der det er gode

grasarealer og drive med ammekyr og sau i mer

marginale strøk. Ikke så ulikt den

kanaliseringstankegangen landbrukspolitikken er

bygd rundt.

 

Dette er en politikk som er under kraftig press.

Regjeringen har en utilslørt strategi for færre og

større bruk. Regjeringen ønsker

blant annet sterk reduksjon i antall

melkekvoteregioner. I så fall ville husdyrene

raskt beite seg inn på kornarealene på det

sentrale Østlandet.

 

Det er ikke kua som sliter med bærekraften. Det

står det verre til med regjeringens

landbrukspolitikk. Det er ikke kua som er

klimaversting. Det er det politikken til

Regjeringen Erna Solberg som er.

 

Vi matprodusenter er avhengige av at vi får på

plass tiltak, nasjonalt og globalt for å kutte

klimagassutslipp og sette i verk tiltak for

klimatilpassing. Jordbruket vil bidra til å få ned

klimagassutslippene, selv om nullutslipp ikke er

mulig for jordbruket og at det også er vanskelig å

måle mange av utslippene fra sektoren nøyaktig.

 

Det må arbeides for en lønnsom

energiproduksjon fra landbruket med vekt på

lokal verdiskaping.

Et våtere og mildere klima gir nye og andre

vekster, sorter, bakterier og organismer som vil

by på utfordringer for jordbruksproduksjon. Mer

ekstremvær med vind og kraftige

nedbørsmengder øker jorderosjon og utfordrer

drenering, avløp og bygningsmasse.

 

Nivået på karbon i atmosfæren har nådd

historisk høyt nivå. Landbruket er i

posisjon til å øke binding av atmosfærisk karbon.

En utfordring vi må ta på alvor. Jeg har tidligere

nevnt skogen. Mena alt som vi i dag

definerer som avfall vil bli ressurs. Landbruket vil

bli viktig i utvikling av nye kretsløp som sikrer

ressursgrunnlaget for matproduksjon og energi.

 

Vi kan minske våre avtrykk med å forbedre

nødvendige prosesser og redusere unødvendige

aktiviteter.

 

Vi må arbeide for et fossilfritt landbruk innen

2030, og bøndene vil ta et større ansvar for å

redusere utslipp av klimagass fra

landbruksproduksjon.

 

Under globaliseringa av økonomien er store

regnskogsområder nedhogd for å dyrke soya.

Dette har enorme konsekvenser for klimaet.

Det importeres mer og mer soya til fôrandeler for

norske dyr. 

Politikerne har vært med på dette og latt norsk

utmark gro igjen, som følge av rovdyrpolitikken

som har blitt ført.

 

Vi bruker bare halvparten av beiteressursen i

skog og fjell!

 

Opp i dette har de også spesialisert jordbruket

slik at agronomisk godt drevet jordbruk er

sjeldnere.

 

 

I ”Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i

landbruket” heter det:

” Hovedmålet for Utviklingsprogrammet for

klimatiltak er å øke kompetansen om faktiske

utslipp av klimagasser fra jordbruket og

jordbrukspolitikkens innvirkning på utslippene.

Videre skal Utviklingsprogrammet legge til rette

for gjennomføring og synliggjøring av effektive

tiltak for reduksjon.”

 

Prosjektet «Fra kunnskap til handling» i regi av

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er et

formidlingsprosjekt som har hatt som formål å

skape interesse og engasjement for å

gjennomføre effektive klima- og miljøtiltak i

landbruket. Dette har vært gjort gjennom

praktisk og målretta informasjonsarbeid ovenfor

bønder og andre innenfor landbruket.

Vi har sett at ved å holde et kontinuerlig fokus på

klima i organisasjonen så får vi klimaengasjerte

medlemmer.

Vi har lært at møter som viser til direkte tiltak på

gårder, gjerne med studieturer til gårder hvor det

er gjort tiltak, er møter som bønder ønsker å

være med på. Prosjektet har fokusert på de

praktiske tiltakene som kan gjøres av bonden

selv, og jo mer praktisk kurs og foredrag har vært

– jo bedre tilbakemeldinger har vi fått. Bøndene

ønsker å ta grep, men har også økonomiske

perspektiver. Vi har sett at det er oppslutning

rundt de klimatiltakene som også lønner seg

økonomisk, og at eksempelvis kurs i energi-

effektiv traktorkjøring er av interesse. Slike kurs

virker positivt på både klima og økonomi og

burde være et fokus for å få bønder interesserte i

å innføre tiltak.

 

Bønder trenger informasjon om de tiltakene som

kan gjøres på bruksnivå for å redusere

klimagassutslippet og energibruken for å skape

en fremtidsrettet næring. Det er et ønske om

denne kunnskapen som er direkte og rettet mot

praktikerne selv. Vi får høre at mye av den

generelle informasjonen som kommer ut er for

teoretisk og lite relevant for bøndene i deres

daglige virke.

 

Samarbeidet med Natur og Ungdom har gått ut

på å skrive en blogg om klima og landbruk.

Her har vi forsøkt å nå et yngre publikum, for å

sette fokus på bedre forståelse av klima og

landbruk og sammenhengene mellom dem.

 

Vi foreslår å satse på mer og bedre

klimarådgivning.

Alle forskningsresultater må brytes ned til

konkrete råd om hvilke grep som kan tas i

jordbruksdrifta og hvilke investeringer som vil

være mest hensiktsmessige for både drift og

klimabelastning samt hvilke vurderinger

gårdbrukerne må gjøre for å velge klimasmarte

innsatsfaktorer. Vi mener også jordbruket må få

muligheten til å sette av egne inntekter i et fond

og at skattefordeler skal gjøre det mer lønnsomt

å styre investeringer til klimatiltak.

 

Bioenergi

Det er et stort potensiale for økt utbygging av

anlegg for produksjon av bioenergi. Spesielt

gjelder dette ”bondevarmeanlegg” hvor

hovedhensikten er salg av varme. For å få til økt

varmesalg fra ”bondevarmeanlegg” må

myndighetene bli flinkere til å legge til rette for

at offentlige bygg og større bofellesskap bygges

for bruk av vannbåren varme, slik at disse enkelt

kan kobles inn på varme- og fjernvarmeanlegg.

 

Biogass fra husdyrgjødsel til drivstoff og

bioenergi til varme og strømproduksjon er nye

inntektskilder for landbruket. Disse

energiformene er svært viktig for å nå

ambisjonene om et fossilfritt landbruk innen

2030 og sikre selvforsyning av energi til bondens

driftsapparat i et framtidsrettet, fornybart

samfunn.

 

Det er ingen klimakutt som kommer av seg selv.

Det krever hardt arbeid og målrettet innsats. Det

trengs politisk vilje og samarbeid mellom næring

og stat for å få til resultater.

 

Og vi må ta i bruk alt brakklagt jordbruksareal. Vi må unngå å kjøre lange avstander på veg med forurensende traktor for å hente fôr inn og kjøre husdyrgjødsel ut.

 

Vi må bruke lokale fôrressurser fremfor å transportere med store utslipp økende mengder av soya tvers over jordkloden.

 

Redd regnskogen – bruk norske beite- og grasressurser!

 

Vi skal klare det!

 

Landbruket skal være en del av klimaløsningen!

 

Read Full Post »

Norge er et land med gårdbrukere som i svært varierende grad livnærer seg av gården og de ressursene som er knyttet til eiendommen. Likevel ivaretar alle viktige forvaltningsoppgaver som dyrking av jorda, opprettholdelse av kulturlandskap og bidrag til levende bygder rundt omkring i vårt langstrakte land.

Heltidsbonden blir hyppig trukket fram som den utøveren i jordbruket som bør gis økonomisk stimulans og satses på. I inneværende stortingsperiode har det vært denne kategorien bonde som har «høstet» ved jordbruksoppgjørene. Den vanligste definisjonen av en heltidsbonde er at minst 90% av inntekten stammer fra gårdsdriften. Dette er en veldig liten gruppe som heves over andre. I 2009 var det 11 % som hadde over 90 % av inntekta fra jordbruket. I dag er det trolig enda færre!

De færreste vet eller bryr seg om det er en heltids- eller deltidsbonde som produserer maten eller kultur­landskapet. I deler av landet begrenser dessuten topografien bruksstørrelsen, slik at det med dagens teknologi ikke er økonomisk grunnlag for heltidsdrift. Den rasjonelle tilpasningen på disse brukene er derfor deltid. Deltid blir avgjørende for opprettholdelse av bruket og arealet. Det sist nevnte er viktig å ha med seg i disse tider når stortingspolitikerne skal ta stilling til framtida for jordbruket i Norge. Heltidsdrift kan umulig være et mål i seg selv. Et fortsatt jordbruk og bosetting på mange bruk rundt omkring står og faller med tilfredsstillende rammevilkår også for deltidsbonden. Landet vårt trenger mangfold!

I innstillinga til jordbruksoppgjøret 2016 slo en enstemmig Næringskomité på Stortinget fast: sitat ”For å sikre rekruttering og inntektsmulighet for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringa,  er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet” Sitat slutt.

Det er ingen sammenheng mellom de som bruker mesteparten av arbeidskrafta si i næringa og virkemiddelsystemet.  Ensidig satsing på heltidsbonden er fordekt strukturendring! Det må satses på både heltids- og deltidsbonden!

 

 

Read Full Post »

  • «Norsk Bonde- og Småbrukarlag satser på arktisk landbruk! Jeg vil i mitt innlegg under Arktisk Landbruksting tirsdag 7. februar i Bodø utfordre spesielt landbruks- og matminister Jon Georg Dale til å satse med konkrete virkemidler som kan løfte arktisk landbruk», opplyser Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

I debatten deltar også bl.a. Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet og Laila Davidsen, Høyre og medlem av Stortingets næringskomité.

  • «Arktisk landbruk – jordbruk og reindrift – må i enda større grad bidra til matsikkerhet, mattrygghet og matmangfold i landet vårt,» sier Merete Furuberg.

 

  • «For å nå dette målet må arealene i Nord-Norge forvaltes bedre. Det må nydyrkes mer og eksisterende matjord og beite må brukes intensivt gjennom satsing bl.a. på jordforbedring. Dette er klimavennlig og det øker verdiskapingen i det arktiske området,» fastslår Merete Furuberg.

 

  • «Rovviltforvaltningen må bli ansvarlig og demokratisk. Det er sløsing med ressurser og miljøfiendtlig dersom noen av Norges beste beiteressurser ikke blir brukt,» uttrykker Furuberg

 

  • «Dersom vi skal gi arktisk jordbruk et løft må også fordelingspolitikken i jordbruket gjenreises og utvikles,» fortsetter Furuberg.

 

  • «Vi må få til rettferdig fordeling mellom produksjoner, bruksstørrelser, klimatiske og geografiske områder i landet vårt dersom vi skal få til satsing på jordbruk over hele landet. Da må vi ha kronetak pr. bruk, tak på tilskuddsberettiget dyretall, tak på tilskuddsberettiget areal, reduksjon av kvotetak og forbedring av styringsprinsippene for investeringsmidler,» avslutter Furuberg.

 

Read Full Post »

 

villsau Lukk grinda!

En av Den Norske Turistforenings sti går gjennom jordet her i Furuberget. Som bonde og skogeier støtter jeg fri ferdsel og allemannsretten. Og jeg tilbyr til og med gratis hytte i Fløytarbrakka til deg som turgåer og padler på Rotna.

Kan du, kjære turgåer, respektere bondens næringsvirksomhet ved å stenge grinda etter deg!

En turgåer lot grinda stå åpen i dag – og vips var flere sauer og mohaigeiter utafor gjerdet! Heldigvis oppdaget vi det i tide og fikk dyra inn på jordet igjen!

Read Full Post »

Åpent brev til Statsminister Erna Solberg.

Statsminister Erna Solberg!

I følge de berørte som har tatt opp saken med meg, er alle henvendelser til forvaltningen og også til politisk nivå med rovvilt som ansvarsområde, nytteløst!

Derfor henvender vi oss nå til landets Statsminister!

Stortingsvedtak brytes – liv og helse settes på spill

Forvaltningen bryter stortingsvedtak! Demokratiet fungerer ikke når det gjelder rovvilt!

Det enstemmige rovviltforliket vedtatt av Stortinget 16. juni i 2011 i punkt 2.2.19 fastslår at det ikke skal være rovvilt som representerer skadepotensial i prioriterte beiteområder og kalvingsområder for tamrein.

I mange områder i landet er det flere år søkt om fellingstillatelse på rovvilt basert på synsobservasjoner. Disse søknadene er blitt avslått med den begrunnelse at det ikke hadde skjedd noen skade.

Det samme gjelder situasjonen i Oppland som følger vedlagt som dokumentert sak. Se epost fra Geir Johan Groven Avdelingsleder på landbrukskontoret i Nord-Fron kommune!

Statsminister: Skal vi ha slike tilstander i landet vårt?

Det er allerede i sommer før juli er nådd store tap av beitedyr pga rovvilt i flere fylker. Tapene skjer i stor utstrekning i områder som er prioriterte områder for beitedyr. Den situasjonen som mange beitebrukere opplever er helt uakseptabel og ikke bærekraftig for beiting i utmark.

I en del områder er det enkelt å konkludere med at situasjonen er ute av kontroll. Stortingsvedtak blir satt til side av myndighetene! Situasjonen er uholdbar for mange bønder.

Matprodusenter som produserer miljøvennlig, sunn og ren mat basert på beiteressursene i skog og fjell opplever en psykisk belastning som det er umenneskelig å bære. Krisehjelp må settes inn i rovviltutsatte områder! Det er fare for liv og helse!

Som er strakstiltak må kyndig helsepersonell stilles til rådighet, arbeidshjelp til onnearbeid og bruk av forsvaret til å tråle skog og fjell for å avlive halvveis drepte dyr og dra frem kadaver.

Rovviltsituasjonen er helt ute av kontroll! Derfor må bruk av helikopter og bruk av halsende hund tillates som hjelp for faktisk å få tatt ut skadegjørende rovvilt, spesielt ulv.

Statsråder og stortingspolitikere må nå sette inn konkrete handlinger! Det er ikke nok med verbale uttalelser! Det haster! Det er fare for liv og helse!

På vegne av berørte

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Tlf 90 16 30 92

Se under brev fra berørt landbrukskontor

Hei!

Etter avtale blir det lagd ei oppsummering av skadefellingssaker så langt i juni. Ein har per dags dato ikkje all skriftleg korrespondanse, då mykje av saksbehandlinga skjer fortløpande per telefon, og formelle vedtak blir skrive i etterkant.

4.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv som skadeførebyggjande tiltak etter synsobservasjon ved Murudalssetra i Nord-Fron. Beiteprioritert område, stort skadepotensiale i forhold til sau på utmarksbeite.

8.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv som skadeførebyggjande tiltak etter synsobservasjon på Kvamsfjellet i Nord-Fron. Beiteprioritert område, stort skadepotensiale i forhold til sau på utmarksbeite.

9.6: Fylkesmannen gir avslag på søknad, kor det i vedtaket blir vektlagt at det ikkje er dokumentert observasjon eller skader av ulv i området jf. SNO.

12.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv etter dokumenterte skader av ulv på Kvamsfjellet i Nord-Fron.  Per dags dato er talet på drepne og avliva skadde dyr opp mot 30.

12.6: Fylkesmannen gir løyve til skadefelling av ein ulv, jf. søknad 12.6.

18.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein bjørn som skadeførebyggjande tiltak etter dokumentert observasjon av bjørn ved Mysuseter på grensa mellom Sel og  Nord-Fron. Beiteprioritert område, stort skadepotensiale i forhold til sau på utmarksbeite.

18.6: Fylkesmannen gir avslag på søknad, kor det i vedtaket blir vektlagt at det ikkje er dokumentert skader av bjørn i området jf. SNO.

18.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv etter dokumenterte skader av ulv ved Kvarvet i Sør-Fron.

18.6: Fylkesmannen gir løyve til skadefelling av ein ulv, jf. søknad 18.6.

Oppsummering:

  1. Fylkesmannen i Oppland gir ikkje skadefelling som skadeførebyggjande tiltak på bjørn eller ulv i beiteprioriterte område etter beiteslepp.

Er dette i tråd med gjeldande forvaltningsprinsipp?

  1. Fylkesmannen har dei seinare åra gitt skadefelling på ulv som skadeførebyggjande tiltak i mai, utan at det ligg dokumenterte skader til grunn. Når ein kjem til juni, og det er sau på utmarksbeite, må det liggje dokumenterte skader til grunn før skadefelling kan gis. Kor er logikken her?
  1. Når det gjeld avslag på søknad om skadefelling 18.6, har Rovviltnemnda i Oppland på eige initiativ skrive brev til Fylkesmannen kor dei på det sterkaste tilrår at skadefelling blir sett i gang, jf. rovviltforliket. Brevet er vedlagt. Korleis er myndigheitsfordelinga mellom Fylkesmannen og Rovviltnemnda når det gjeld vedtak om skadefelling? Er Fylkesmannen si praktisering i tråd med rovviltforliket?

 

mvh

Geir Johan Groven

avdelingsleiar landbrukskontoret

Nord-Fron kommune

Tlf direkte: 612 16 199

Mobil: 992 45 924

Read Full Post »

Appell fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag til Stortingsbehandlingen i dag 14. juni:

Ap, KrF og Venstre må bli med på dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen innføre et driftsvansketilskudd i jordbruksoppgjøret 2018.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i perioden 1999 til 2015 er det registrert en reduksjon i totale jordbruksareal på 537 000 dekar (5,2 pst.). Reduksjonen i fulldyrka jordbruksareal er særlig sterk i Telemark, Agder, vestlandsfylkene (over 20 pst. i Hordaland) og Troms.

Det er en målsetting å øke norsk matproduksjon, i hovedsak på norske ressurser. Disse medlemmer understreker at det er en svært viktig målsetting å snu den negative arealutviklingen. Dersom en skal lykkes med det, må det utvikles nye målrettede virkemidler.

Disse medlemmer mener at innføring av et driftsvansketilskudd ved jordbruksforhandlingene 2018 er en treffsikker ordning for å motvirke arealavgang, gjengroing, og redusert biologisk mangfold på bruk med vanskelige driftsforhold.

Driftsvansketilskuddet skal kompensere for bratthet, skiftestørrelse og uhensiktsmessig utforming. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et driftsvansketilskudd i jordbruksoppgjøret 2018.»

Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser til beskrivelser/omtaler i arbeidsgrupperapporter, Meld. St. nr. 9 osv. som omtaler områder av landet med en særlig negativ og bekymringsfull utvikling for jordbruket. Det ble spesielt pekt på Telemark, Agderfylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har allerede i flere år foreslått å innføre et eget arealtilskudd til brattlendte og/eller tungdrevne arealer, primært pga. dårlig arrondering.

De navngitte fylkene over omfatter i første rekke fylker med grasproduksjon og husdyrhold. Det er imidlertid ikke bare jordbruket i disse områdene som har jordbruksarealer med vanskelige driftsforhold. Dette gjelder også f.eks. i kornproduksjonen på Østlandet. Fylkesmennene i fylkene rundt Oslofjorden har sett nærmere hvordan økonomien i kornproduksjonen også påvirkes av dårlig arrondering, små skifter osv. Ikke overraskende er det sterk sammenheng mellom skiftestørrelse og arbeidsforbruk pr. daa. Det er forholdsvis store arealer som ligger til skifter med en størrelse som gjør at disse står i fare for å bli tatt ut av drift. Norsk Felleskjøp har på bakgrunn av dette arbeidet foreslått at det innføres et differensiert arealtilskudd etter skiftestørrelse for å kompensere for driftsulempen ved å drive disse arealene og dermed sikre videre drift.

Årets referansebruksberegninger viser for alvor effektene av de strukturgrepene som ble foretatt ved jordbruksoppgjøret i 2014. Dersom målsettingen om økt norsk produksjon skal tas på alvor må det gjøres betydelig endringer i virkemidlene.

Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det skal utvikles et eget driftsvansketilskudd som skal innføres med virkning fra 2018. Dette betyr at ordningen må utvikles i løpet av 2016 og første halvår 2017 slik at ordningen er søkbar høsten 2017.

En slik ordning må finansieres delvis med friske budsjettmidler og ved en omprioritering av midler fra andre ordninger.

Ordningen er beskrevet i tidligere års dokumenter. For sikkerhetsskyld tas beskrivelsen av ordningen med også i årets dokument.

Utforming av ordningen

I følge NIBIO vil det være mulig å utvikle en metode for å identifisere dyrka mark hvor strukturelle forhold som helling og arealutforming er av en slik karakter at det på grunn av driftskostnadene kan være utfordrende å opprettholde disse arealene. Beskrivelsen som følger er basert på vurderinger fra NIBIO.

Datagrunnlag

Det er to sett av sentrale datagrunnlag som nyttes i modellen; markslagsfigurer og en terrengmodell.

Markslagsfigurer: Enheten «markslagsfigur» er et sammenhengende areal med enhetlig arealklassifisering. Markslagsfigurene er detaljert avgrenset, men kan gå på tvers av eiendomsgrenser. Ordningen nytter markslagsfigurer med arealklasse 21 (Fulldyrka) og 22 (Overflatedyrka).

Dette kartgrunnlaget ajourføres kontinuerlig av kommunene med periodisk etterkontroll av NIBIO.

Terrengmodell: Ordningen gjør bruk av Statens kartverk DTM10 (terrengmodell med 10 meter oppløsning). Dette er den mest detaljerte terrengmodellen med nasjonal dekning som finnes pr. i dag.

Beregningsmetode

Helling er beregnet som gjennomsnittlig helling mellom nabopunkter innenfor hver markslagsfigur. Måleenheten som benyttes er «relativ helling» hvor 0 angir en helt flat figur, mens 1 angir en helling med 100 meter fall per 100 meter horisontal forflytting (45 grader).

Utforming er beregnet som forholdstallet mellom arealet av den minste konvekse mangekanten som omgir markslagsfiguren og arealet av figuren selv. En markslagsfigur som fyller sin mangekant, dvs. har en regulær og lettbrukt utforming, vil få en utformingsindeks lik 1, mens økende grad av uhensiktsmessig utforming med øyer, svinger og buktninger i ulike retninger gir en utforming som nærmer seg 0.

 Driftsvanskeindeks er beregnet ved formelen

Indeks = Utforming x (1 – Helling)

Indeksen, slik den er utformet, innebærer at de to faktorene styrker hverandre. En indeks nær 1 angir en hensiktsmessig utformet markslagsfigur i flatt terreng. En uhensiktsmessig utformet figur i bratt terreng vil ha en indeks nærmere 0. Vektingen av helling og utforming må utredes nærmere.

Indeksen beregnes individuelt for den enkelte markslagsfigur, men kan aggregeres til landbrukseiendom, kommunenivå eller andre administrative enheter. Ved aggregering beregnes et arealveid gjennomsnitt, slik at hver enkelt markslagsfigur bidrar relativt til figurens arealandel i den aggregerte enheten.

Skog og landskap har foretatt en beregning for hele landet.

Nøyaktighet

Indeksen som er skissert her er en indikator på utfordrende strukturer, ikke en presis måling av utfordringene. Indeksen inkluderer ikke slike forhold som figurstørrelse, avstand mellom figurene eller andelen figurer under et gitt areal. Om indeksen skal aggregeres fra figurnivå til et overordnet nivå kan noen av disse forholdene inkluderes. Det betyr imidlertid at indeksen blir mer komplisert, men ikke nødvendigvis at den blir mer presis.

 

Read Full Post »

Gode venner og demokratiforkjempere!

Kjære alle dere som eter mat!

Vi må sammen slåss for folkestyre og demokrati!

Demokratiet er åpenbart et stort problem for de interessene som ønsker å rive ned alt vi og våre formødre og -fedre har skapt i dette landet og i denne verden.  

Vi må sammen slåss for demokrati. Vi må slåss for retten for barn, unge og de ufødte til å velge en annen vei enn det kommersialiserte system! Et kynisk kommersialisert system  som bare bekrefter sin makt, og avskaffer vårt folkestyre.

Hastebehandling i Stortinget av overføring av Finanstilsynet til ESA, er bare siste skudd på stammen. Hva er det som haster? Handler det om at befolkningen ikke skal rekke å reagere? Et forslag om å legge tilsyn med finansinstitusjoner og regelutvikling ut av folkevalgt styring, til en bastard av en institusjon – til ESA.

ESA sin oppgave er å overvåke at EUs til enhver tid gjeldende politikk – eller intensjoner med politikk – følges slavisk i Norge og de andre EØS-land. ESA har allerede for mye makt!

Som bonde, som forholder meg til levende liv i alt mitt virke, vil jeg minne om at finansinstitusjonene og pengesystemet ble sammenlignet med blodårene i vårt samfunnssystem under finanskollapsen i 2007-2008.

Nå vil flertallet i denne sal i Stortinget bak meg at frimarkedsinstitusjonene ESA og EU-kommisjonen skal styre disse «blodårene» i vårt samfunnssystem. Dette er galskap!

Vi skulle heller skjerpet kontroll, eierskap og styring!

EU og USA vil harmonisere sine lovverk og reguleringer gjennom EU-USA-handels- og investeringspakt – gjennom TTIP.

Ifølge organisasjonen Corporate Europe Observatory og lekkede dokument fra TTIP- forhandlingene har EUs finansnæring allerede angrepet de vesle reguleringene som USAs folkevalgte klarte å regulere etter finanskollapsen i 2008.  Blir det noe av TTIP, har flertallet av våre folkevalgte allerede sluppet USAs finansnæring inn i reguleringen av våre finanssystem.

TTIP –pakten forhandles fram mellom EUs og USAs byråkrati i tett dialog med noen av de største selskap i verden. Selskap som er større i økonomisk makt en mange land.

Regjeringen og enkelte folkevalgte har en helt ukritisk tilnærming til at Norge bør få slutte seg til TTIP når den er ferdigforhandlet.

Hvorfor er noen norske politikere så opptatt av å redusere egen makt og innflytelse over nasjonale styringsinstrumenter til beste for eget land?

Hvorfor kan norske politikere godta så grunnleggende udemokratiske systemer?

Hvem og hva tjener de?

Allerede nå kan EU-USA-harmoniseringen komme til oss via EØS, med noen muligheter for veto.  Med en TTIP-tilslutning vil vi som bønder få «harmoniseringen» rett inn i fjøset.

Med en TTIP-tilslutning vil vi som forbrukere få «harmoniseringen» rett inn i munnen!

Vi får amerikanske regler for GMO, sprøytemiddelgrenser i frukt, veksthormon i fôr, klorvaskete kyllinger, med mye mer.

Dette har jeg ikke fra lekkasjer, men fra et brev som Kongressen og Senatet har sendt til administrasjonen, som de setter som betingelser for å godkjenne TTIP.

Selskap som har – eller søker kontroll med hele matproduksjonssystemet, medisinproduksjon, energi, finans, jord, kommunikasjonssystemene med mer, er tett inn på forhandlingene.

Selskapene har informasjon nok om de «hemmelige dokumenter». De har kanskje skrevet dem selv?

Selskap som Monsanto som har som mål:

  • å få monopol over såkorn og genetiske ressurser
  • å spre sine patenterte gener over hele verden
  • å få makta over maten og dermed makta over folket

Transnasjonale selskap vil få kontroll over vann, jord og matproduksjon!

TTIP fører til avvikling av bondesamfunn i Europa. TTIP fører til avvikling av sunn matproduksjon!

Bonde, Bygd og By – vi må alliere oss i felles kamp!

Mange ting går feil vei i verden i dag:Bilde TTIP

– kriger skaper flyktninger og ødelegger matsystemer

  • klimaendringer skaper flyktninger og ødelegger matproduksjon og matjord
  • finanskollaps, økende arbeidsledighet og brutalisering i arbeidslivet.

Bondens oppgave er alltid å levere gården og jorden i bedre stand til neste generasjon.

Vår oppgave må være å sikre at generasjonene etter oss får et bedre samfunn å leve i.

Derfor kan vi ikke undergrave muligheten for at folket sjøl skal styre produksjon, finanssystem, velferdstjenester og ikke minst – hvordan maten vi alle skal leve av blir produsert.

Det er ikke lenger stat mot stat

– men selskaper mot stat, folk og miljø!

Det er overføring av makt fra nasjonalforsamlinger til kapitalkrefter.

Det er undergraving av demokrati og frihet!

Men det skal IKKE få skje!

Vi må slåss for «all makt i denne sal!»!

Vi må sammen slåss for demokrati og folkestyre!

Og vi skal vinne!

Read Full Post »

Innlegg på Norsk Spekematfestival på Tynset 26.05.16

Gratulerer med Spekematfestivalen! Dette er et glimrende tiltak!

Takk for at NBS får komme og holde innlegg!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er svært opptatt av lokalmat og var en pionér for å få dratt i gang satsingen.

Da NBS tok initiativ til «Verdiskapingsprogrammet for mat» var bakgrunnen bl.a. å øke inntekta for bonden, å øke utvalget for forbrukeren og å bidra til levende bygder.

Dette er fremdeles hovedbegrunnelsen for NBS sin prioritering av lokalmat som et av våre satsingsområder, men i tillegg løfter vi nå mer frem opplevelse, kultur, produksjonsmåte, sporbarhet, dyrevelferd, folkehelse m.m.

Vi opplevde mye motstand og motgang. Derfor gjør det spesielt godt å få oppleve noe slikt som f.eks. Spekematfestivalen. Og at vårt styremedlem Marielle Vink de Roos kommer igjennom nåløyet og får selge sine prisbelønte oster ikke bare i Norge, men også i fashonabel ostebutikk i Paris.

Uten levende bygder og spredte gårdsbruk blir det ikke noe matmangfold.

Naturressursene og arealene ligger spredt over hele landet. Knoppskyting av «nye» landbruksbaserte næringer må foregå med basis i de eksisterende landbrukseiendommene i Norge.

Flaskehalser for en lokalmatprodusent varierer gjennom landet og mellom de ulike produksjonene.

Det er stort investeringsbehov, og forholdsvis lang tid med prøving og feiling.

Kompetansebyggingen for lokalmatprodusenter finnes innen mange fagmiljøer, men er for dårlig koordinert.

Det kan være vanskelig for en konvensjonell bonde å se hvordan driften og hverdagen blir som lokalmat-produsent. Kunnskap om produksjon og marked må være tilstede for at Gründeren skal kunne lykkes. Kunnskapsmangel er største faren.

Det er manglende kobling mellom flertallet av lokalmatprodusenter og det betalingsvillige markedet. Som styremedlem i Matmerk er jeg glad for at vi har fått i stand lokalmat.no, som Nina Sundquist fortalte om.

Det er generelt en utfordring å få lønnsomhet for lokalmat i et marked med prispress og t.o.m. dumping av matvarer. Markedet er der og en stor del av kundemassen er betalingsvillig. Her må også reiselivsnæringen komme mer på banen, og i større grad se småskala landbruk med det unike kulturlandskapet og norsk kvalitets-lokalmat som et konkurransefortrinn.

Den største flaskehalsen til mer lokalmat er antageligvis de signaler som regjeringen sender ut generelt når det gjelder sin støtte og politikk overfor landbruket. Dersom Norge skal lykkes med økt produksjon av lokalmat, er vi nødt til å ha et velfungerende landbruk for øvrig. Risikoen ved å starte opp med produksjon av lokalmat er stor for mange. At landbruket som helhet har forutsigbare rammebetingelser er derfor avgjørende for å få flere til å starte opp med lokalmat.

Det var heller ikke oppløftende å få Regjeringens forslag om jordbruksfradraget. NBS har tatt dette opp med de politiske partiene, og det virker som at det er forståelse for at inntekter fra videreforedling og salg av lokalmat skal komme inn under ordningen med jordbruksfradrag.

Det offentlige må fortsette å gi støtte til rekruttering og etablering av nye småskalaprodusenter innen lokalmat. Det er viktig at faglaga blir gitt ressurser, f.eks. gjennom prosjektstøtte, til mobilisering rundt lokalmat. Faglaga bør være et viktig instrumentet for å øke rekrutteringen til lokalmatproduksjon.

Lokalmatprogrammet må utvikles til også å fokusere på å sikre norske mattradisjoner. Mye norsk mat er basert på europeiske mattradisjoner. Vi må utvikle våre egne mattradisjoner i større grad. Mange har nesten glemt produkter som det er viktigere å redde enn å yste blåmuggost på fransk oppskrift, uansett hvor bra det er. Hvor er surmelksosten, pultosten, gammelosten, skjørosten, potetpølsa, kakk osv. osv.?

Det må gis støtte til alternative salgskanaler som Bondens marked og Bondens butikk (produsentstyrt) slik at produsentene har alternativer til dagligvarekjedene.

Det må gis støtte til alternative og produsenteide distribusjonskanaler – aktuelt med produsent/forbrukereide?

Omsetningsavgiften som foredlere av egne råvarer betaler inn, må gå til å fremme omsetning av deres produkter.

Statens viktigste bidrag må være å videreutvikle virkemidler til de driftsformer som tar lokalmarkedet på alvor.

Mange av dem som driver videreforedling har «små» landbrukseiendommer, og kutting av tilskudd til de mindre er derfor motarbeiding av lokalmatproduksjon.

Muligheten til å selge melk direkte til forbruker må endres. I mange land er det et vanlig tilbud med melkeautomater på gårdsbruk hvor kunder kan komme og kjøpe. Dette kan bli en mulighet rundt de største befolkningskonsentrasjonene. Hvis dette i tillegg knyttes opp mot melk fra verneverdige raser, vil det kanskje gi vernet av disset et ekstra «puff»?

Følgende er et utsagn fra en produsent som selger upasteuriserte melkeprodukter:

 «Det bør være et tankekors for konvensjonelle melkeprodusenter at vi som selger rå melkeprodukter får mange kunder som ikke tåler pasteuriserte melkeprodukter. Flere får helseproblemer med de «vanlige» produktene man finner i butikken. Burde ikke norske bønder få lov til å teste ut hva markedsverdien kan være på denne typen varer?»

Det må gis tilskudd til transport av slakteriet til der dyrene bor, kompensert pr. dyr som slaktes på f.eks. Mobilslakt. Dette vil gjøre det enklere for produsentene å bruke Mobilslakt, og dermed kunne ta ut en merverdi av kjøttet.

En utvidet produksjon betyr at lokalmatprodusenten må ha bedre markedstilgang både når det gjelder avtaler og distribusjon.

Fagpersonell i offentlig virksomhet kan gi råd og veiledning. Men – beslutningene må fattes av de som «eier prosjektet» slik at de kan lykkes.

Gründeren må ha gjennomføringsevne og økonomisk sans.

Mottaksplikten må styrkes for å kunne bli viktigere for lokalmatproduksjon. Tine og Nortura sin mottaksplikt har gjort og gjør at det er en mindre risiko å starte opp en ny næring innenfor lokal mat. I tillegg er Tine en god samarbeids partner for mange gårdsysterier, og flere bruker Tine sin distribusjons nett.

Kommunale landbruksplaner må vie lokalmatproduksjon større oppmerksomhet.

Mattilsynet må også ivareta sin veiledning/rådgivingsfunksjon overfor lokalmatprodusenter – og ikke bare kontroll. Det må tilstrebes å være fast personell spesielt skolert innen lokalmatproduksjon. Det må imidlertid understrekes at det har vært en positiv utvikling i Mattilsynet på dette området, selv om det finnes variasjoner. Vårt ønske er et enhetlig tilsyn.

Lokalmatprodusenten må eie prosjektet sjøl og brenne for det for å kunne gjennomføre.

Lokalmatprodusenten må ha et mål om inntjening og sette seg milepæler. Lokalmatprodusenten må kjenne markedet som skal betjenes og være leveringsdyktig til enhver tid.

Lokalmatprodusenten må lære av dem som over tid har lykkes og sjøl gjøre seg klare beslutninger om hva som er aktuelt for sin egen produksjon.

Kontrakter og leveringsavtaler må ordnes.

Forutsigbarhet er viktig.

Det er viktig å få etablert produsentnettverk, hvor produsentene kan utveksle erfaringer, samarbeide om investeringer og produksjon. Det må satses på små samvirker fremover, og der vil de store samvirkene være til nytte. For svært mange lokalmatprodusenter er f.eks. Tine en viktig medspiller, både fordi Tine distribuerer lokalprodusert mat, men også fordi flere lokalmatprodusenter også leverer melk til Tine på vanlig måte. På denne måten bidrar samvirkene til å redusere risikoen for mange lokalmatprodusenter.

Produsent nettverk skal være tilpasset forskjellige grupper og størrelser. De skal være eid og drevet av produsentene. Målet skal være at det er kostnads og arbeids besparende. Det skal være høye krav på kvalitet.

Potensialet som ligger i lokalmat er ikke bare produktet.

Potensialet som ligger i denne næringen er en hel opplevelse; fra å oppleve hvordan maten blir produsert, matopplevelser på gårder / setre, kunne fortelle om dette hjemme og få flere til å kjøpe lokalmat. Dette gjelder for norske kunder og utenlandske turister. Potensialet ligger i lokale ressurser som utmark og naturen. Det skal være ekte opplevelser. Det som skal til er at det offentlige støtter opp denne næringen som er basert på småskala landbruk. Da kan vi få ut potensialet med engasjement, arbeid og våre ressurser.

 Hvor er utfordringene størst for å vokse:

Det er dyrt å leie norske ansatte. Det er langt fra alle som vil og kan utvide.

Lokal mat skal være basert på norske ressurser. Da skal det flere mindre enheter til for å kunne vokse.

Det er generelt vanskelig for lokalmatprodusenter å få avtaler med større butikkjeder, selv om vi ser at kjedene etter hvert viser interesse for å ta inn lokalprodusert mat.

Og utfordringen er også å få varen ned i handlekurven.

Konklusjon:

Lokalmat er et viktig virkemiddel for å opprettholde en variert brukstruktur i Norge, noe som er en forutsetning for å oppnå økt matproduksjon på norske ressurser, i stedet en utvikling der norsk matproduksjon er basert på importert kraftfor. Produksjonen må skje der ressursene er. Interessen for håndverksmessig produsert mat med en historie og en garanti på de ulike forventninger forbrukeren har, er økende. Skal vi lykkes med å tilby mer lokalmat til den norske forbrukeren, trenger vi et sett med virkemidler som ikke bare gjør det mulig, men også attraktivt å drive landbruk over hele landet.

 

 

Read Full Post »

Older Posts »