Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘mat’

Gratulerer med dagen! Gratulerer med 1. mai!

Og for en dag: frihet, likhet, brorskap innrammes av sterke fjell, fjorder, grønne skoger, markens grøde og vår i lufta.

Arbeiderbevegelsen og Småbrukerbevegelsen har fått til mye sammen gjennom vår 100 årige historie. Og vi må stå sammen og kjempe kamper fremover. Det er en politisk kamp mellom oss som vil ha fellesskapsløsninger og fordele og skape verdier og velferd, og de som vil overlate alt til markedet. Derfor må vi engasjere oss både faglig og politisk.

Det er når arbeidsfolk i by og bygd og småbrukere og bønder finner sammen, at politikken flytter seg og samfunnet endres. Den norske samfunnsmodellen med stor grad av likhet og omfordeling er et resultat av en storstilt allianse mellom arbeidsfolket og bøndene. Alliansen utgjør ryggraden i produksjonsapparatet i realøkonomien, i forsvaret av den felleskapsstyrte offentlige velferden mot handels- og spekulasjonsøkonomien.

Dette har vi lett for glemme og vi tar det for gitt. En sterk infrastruktur av offentlige velferdstjenester basert på høy kvalitet, fellesfinansiering, likebehandling og tilgang oppstår ikke i et vakuum, men som et resultat av kamp, politisk styring og demokratisk kontroll. Det er politiske vedtak som setter rammene og styrer samfunnsutviklingen, som både skapte de nordiske velferdsstatene og som kan bryte dem ned igjen. Og det er politiske beslutninger som ligger bak den bunnløse fattigdommen vi finner i andre deler av verden.

Samfunnsutviklingen er ingen tyngdelov. Den norske modellen er under et konstant press fra dem som vil omsette fellesskapets verdier i markedet og som kun ser finansielle pengeverdier, ikke de realøkonomiske verdiene og produksjonsapparatet som bønder, småbrukere og arbeidsfolk skaper og representerer. Den realøkonomiske verdiskapningen må ivaretas av sterke faglag for arbeidsfolk, bønder og småbrukere som sikrer en god samfunnsutvikling og nasjonale lønns- og arbeidsvilkår for folkene vi representerer.

I dette allianseperspektivet er tradisjonen med sjøleiende norske bønder i en særklasse i norsk politikk. Som sjøleiende er bonden både eier og arbeidsmann, vi har en sterkt definert eiendomsrett, men med eiendomsretten følger like sterkt definerte plikter og samfunnshensyn. Vi bønder skal bruke vårt areal til oppgaver for fellesskapet samtidig som vi bønder skal både ha avkastning på den investerte kapitalen vi tilfører bruket, og timeinntekt av arbeidet på gården. I tillegg til samfunnsoppgavene om å nyttiggjøre landets naturressurser til matproduksjon og annen verdiskaping, kan det ikke være tvil om at nasjonale lønns- og arbeidsvilkår må ligge til grunn for bondens næringsvirksomhet.

Det er en gjensidig avhengighet i interessefellesskapet mellom arbeidsfolk og sjøleiende bønder.  Ser vi rundt oss i verden er situasjonen annerledes. I Latin-Amerika har de store jordeierne på landsbygda alliert seg med kapitalelitene i byene og representerer de sterkeste motkreftene mot all politikk som ønsker å utjevne forskjeller, utvikle fellesskapsgoder, felles eierskap til infrastruktur.

Nettopp fordi alliansen mellom arbeidsfolk i by og bygd og gårdbrukere er helt avgjørende for hvilken politikk som føres og for hvilken samfunnsmodell vi får her i Norge, er forvaltningen av norsk matproduksjon helt essensiell. Det er god grunn til bekymring for den utviklingen vi ser med arealavgang, bruksnedleggelser, svekka matsikkerhet, utarming av bygdene og manglende lønnsomhet for bøndene i næringa. Vi liker dårlig framveksten av selskapsjordbruket, at matproduksjon blir et spekulasjonsobjekt for finanskapitalen og at vår matproduksjon i økende grad baserer seg på andre lands ressursgrunnlag og arbeidskraft. Dette landbruket er ikke til fordel for bøndene eller arbeidsfolk. En svekking av landbruket og infrastrukturen for matproduksjon, svekker den norske bonden og den norske arbeideren, og politikken vi i fellesskap har kjempet fram.

Den internasjonale matforsyningssituasjonen er usikker, og langt mer sårbar enn vi tidligere har vært klar over. FNs klimapanel slo fast at matproduksjon er den største utfordringen. Med pågående finans-, klima- og matkriser må det komme ny politikk, nye ordninger og nye strukturer som endrer på de grunnleggende årsakene til at disse krisene oppsto. Dette vil også gjelde oss i Norge.

Grunnlaget for en annen utvikling i landbruket skapes i alliansen mellom arbeidsfolk og gardbrukere.

Vi må stå sammen!

Read Full Post »

Vi bønder får inntekt av det som vi selger og av tilskudd fra staten. De store som selger mer i kg eller liter vil få større økte inntekter fra prisøkningene, og altså enda større inntektsøkning.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at for å nå politiske mål om jordbruk i hele landet, utvikling av kulturlandskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, miljø og klima osv, må tilskuddene (overføringene) fra staten brukes i større grad til fordeling til små og mellomstore bruk i hele landet, særlig i distriktene. Dette gjøres gjennom å bruke relativt sett mer penger på de første antallet dyr, dekarene av arealet osv. Dette betyr ikke at de store bøndene ikke får dette, men de vil få relativt sett mindre overføringer til de neste antallet dyr eller dekar av arealet. De store får relativt sett mer inntektsøkning gjennom prisøkningene.

Den norske jordbruksmodellen består av de viktige bærebjelkene: tollbasert grensevern, lovregulering, markedsregulering administrert av landbrukssamvirket, jordbruksforhandlingene og utjevning mellom distrikter, bruksstørrelser og produksjoner. Det er særlig den sist nevnte bærebjelken som berøres av jordbruksforhandlingene. De nylig fremlagte tallene fra Budsjettnemnda viser økende inntektsforskjeller internt i jordbruket. Derfor er fordeling (utjevning) en av hovedsakene for NBS i dette jordbruksoppgjøret.

 

 

Read Full Post »

Den 17. april markeres internasjonalt som verdens småbrukardag. Dagen er valgt for å minnes de 19 småbrukerne som i 1996 ble skutt og drept av brasiliansk paramilitære, innleid av myndigheter for å rydde plass for store internasjonale selskaper som ønsket å ta over jorda som lokale bønder har brukt til egen matproduksjon i Eldorado dos Carajas i Brasil. Dette er baksiden av «det norske landbrukseventyret» enten det gjelder den raskt-voksende kyllingen eller NRF-kua som produserer 10.000 l melk i året. Slike driftsmåter er ikke mulige uten høyt forbruk av kraftfôr med importert soya som protein-tilsetning.  Ikke bare bidrar denne politikken til å redusere vår egen selvforsyning, nå til rekordlave 38%, men vi bidrar samtidig til at fattige bønder og urfolk mister livet, at det drives rovdrift på matjord og at vi påfører verden et klimaproblem gjennom avskoging av Brasils regnskoger.

Drapene i Brasil fant sted for 20 år siden, men i mange land er forholdene fortsatt like ille, og enkelte steder øker vold, undertrykking og brudd på menneskerettigheter iverksatt av korrupte regimer og internasjonale selskaper, understøttet av vestlige land og handelsinteresser. Småbønder må slåss, ofte med livet som innsats, for å beholde retten til jord de kan dyrke og fø familien sin på.

I begynnelsen av mars 2016 ble Berta Caceres, representant for en urfolksgruppe i Honduras og aktiv i La Via Campesina, skutt. Uken etter ble et medlem fra småbrukerorganisasjonen i Colombia drept, mens 3 andre småbønder fra samme organisasjon ble fengslet.  Over hele verden opplever småbønder og forsvarere av småskalalandbruket daglig slike trusler.

Den rådende modellen for jordbruk bygger på at mennesker, mennesker med mye penger, skal dominere naturen, og at handel med matvarer skal skje fritt, uten restriksjoner for miljø og lokale interesser. Selv ikke klimaproblemene, ødeleggelsen av matjord, sult, fattigdom og sosiale problemer, har endret dette.

Det vokser frem en økende konfrontasjon mellom to måter å produsere mat på, to ulike sosiale systemer og to måter å forholde seg til naturen på. Den ene måten er preget av et industrilandbruk og handelsinteresser med umettelig appetitt på profitt.  Den er basert på monokulturer, ødelegger biodiversiteten og jorda med mengder av kjemiske innsatsfaktorer som kunstgjødsel og sprøytemidler. Gårdsbruk legges ned i stort omfang, og bønder tvinges bort fra jorda. Store konserner får hånd om stadig mer av jorda og lykkes i å utforme internasjonale regler for egen handlefrihet.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er en organisasjon for en annen politikk. Våre grunntanker er utledet av prinsippet om matsuverenitet, retten til nok og sunn mat for alle på kloden, produsert på en rettferdig og bærekraftig måte. Vår modell respekterer naturens rammer og kunnskaper og tradisjoner hos de som bruker naturen til matproduksjon. Vi tilhører den internasjonale bevegelsen La Via Campesina, som de siste tiårene har utviklet seg til et handlekraftig alternativ og en motkraft til en agroindustriell politikk.

Matjord har blitt vår tids gull. Den volden vi ser som utøves mot urfolk og småbønder, forteller oss at kapital- og handelsinteressene nå legger stor vekt på å få kontroll over jord- og vannressurser. Og mange lands myndigheter møter dette med likegyldighet, eller de lar seg kjøpe av den pengesterke agroindustrien.

Ekstra utbredt er dette i svaktfungerende demokratiske land i Asia og Afrika, som utsettes for storstilt landran fra industrialiserte land som skal kompensere for sin manglende matproduksjon og sine store klimautslipp.  Dette er en politikk som øker fattigdommen på landsbygda i Afrika, resulterer i at folk flytter inn til slummen i afrikanske byer og som i neste omgang gjør at tusenvis står ved Europas grenser som politiske og økonomiske flyktninger.

I Norge ulmer det hos både bønder og forbrukere over landbrukspolitikken som gjør oss stadig mer avhengige av import. Det setter vår matsikkerhet i fare, samtidig som det påfører småbønder i andre deler av verden sult og fattigdom og ødelegger fattige lands fremtid.

La oss bruke 17. april til å vise at vi bryr oss, ikke bare om vår fremtidige matproduksjon, men også om de internasjonale konsekvenser av denne politikken. Norske bønder som kjemper for en norsk matproduksjon, slåss for samme sak som urfolk fra Mellom-Amerika som blir skutt eller fengsla når de kjemper for retten til jorda si, og som økonomiske flyktninger fra Nord-Afrika med sine fortvilte forsøk på å krysse Middelhavet og få den framtida storselskapenes jordran og klimaendringer tar fra dem i egne hjemland.

 

Merete Furuberg                                                                   Stein Brubæk

Leder                                                                                     Internasjonalt utvalg

Norsk Bonde- og Småbrukarlag                                            Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

 

Read Full Post »

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har i dag lagt fram grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. Tallene viser store inntektsforskjeller mellom ulike produksjoner og at inntektsforskjellene mellom store og små bruk øker mye.

  • Dette er en svært negativ og uheldig utvikling, men den er styrt og ønsket av Regjeringen, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

Netto inntektsvekst for jordbruket samlet var 1,5 mrd. kroner fra 2014 til 2015. Det er prognosert at inntektene for hele jordbruket vil gå svakt ned fra 2015 til 2016, men inntektene pr. årsverk vil likevel øke litt. Referansebruksberegningene viser tall for ulike produksjoner, bruksstørrelser og ulik plassering i landet. Nesten alle referansebruk viser inntektsvekst fra 2014 til 2015. Unntakene er referansebruket med egg/korn, fruktbruket og kyllingbruket.

Referansebruksberegningene viser en særlig sterk økning i årsverksinntekta fra 2014 til 2015 for de største brukene som lå høyt fra før. Dette gjelder for flere produksjoner, både korn, mjølk, sau/lam og gris. For de største mjølkebrukene fortsetter inntektsveksten også fra 2015 til 2016. Referansebrukene med korn, sau/lam og gris viser en inntektsnedgang fra 2015 til 2016.

Den største interne inntektsforskjellen finner en innenfor kornproduksjon. Det er en stor utfordring å sørge for inntektsvekst på et gjennomsnittlig kornbruk som ikke fører til «overstimulering» av de største kornbruka. Her må jordbruket utvise kløkt mht. å foreslå virkemidler som kan rette opp disse store forskjellene. Dagens virkemidler gjør ikke det. – Her er det behov for å fylle verktøykassa med nye virkemidler, understreker Merete Furuberg.

Inntektsveksten fra 2014 til 2015 skyldes flere forhold; økt produksjonsverdi for storfe, sau/lam og gris, sterk økning i etterbetalingen til mjølkeprodusenter, forholdsvis moderat kostnadsvekst bl.a. pga. reduserte energipriser og en fortsatt betydelig nedgang i realrentekostnadene. Det er faktisk slik at økningen i kostnadene til varige og uvarige driftsmidler ble nøytralisert av rentenedgangen på om lag 530 mill. kroner. Vederlaget til arbeid og egenkapital pr. årsverk er beregnet til 344.200 kroner i 2015. Da er verdien av jordbruksfradraget regnet inn. Til sammenligning viser tall fra Teknisk Beregningsutvalg at gjennomsnittlig lønnsinntekt i 2015 var 531.100 kroner eller 187.000 kroner mer.

Det er prognosert med en svak netto nedgang i inntektene fra 2015 til 2016. Bruttoinntektene i jordbruket vil fortsette å øke, men driftskostnadene vil øke mer enn inntektene. En ytterligere nedgang i realrentekostnadene fra 2015 til 2016 vil bidra til at nettoinntektene likevel kommer ut på et nivå som bare ligger litt under nivået i 2015. Vederlaget til arbeid og egenkapital pr. årsverk er beregnet til 348.100 kroner pr. årsverk.

Årsaken til at vederlaget regnet pr. årsverk i 2016 likevel blir høyere enn i 2015 skyldes at arbeidsforbruket i jordbruket er prognosert å gå ned med 900 årsverk fra 2015 til 2016.

Tallene fra Budsjettnemda viser  er inntektsvekst pr. årsverk  fra 2014 til 2015 på kr. 42.000,-.  Dette er vesentlig mer enn forutsatt og har noen enkle forklaringer:

  • Rentenedgang på totalt 530 mill eller  kr. 11.500 pr. årsverk.
  • Etterbetaling fra TINE på kr. 0,59, gir 900 mill. eller kr. 20.000,- pr. årsverk.
  • Svært gode kornavlinger i 2014 og 2015
  •  Lavere strøm og diselpriser enn forventet. Ca kr. 3.000,- pr. årsverk.
  • Betydelig volumvekst på storfe, sau og gris gir økte inntekter

 

Read Full Post »

Uttalelse fra fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 31.03.2016

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at det må etableres en landbrukspolitikk som har matvaresikkerhet som overordnet mål.

Hovedprioritering ved årets jordbruksoppgjør:  MATSIKKERHET     

 For å nå hovedprioriteringen må følgende elementer vektlegges:  JORD  –  KLIMA  –  FORDELING        

Det norske jordbruket preges av noen sentrale utviklingstrekk. Jordbruksarealet går ned og utviklingen i avlingsnivå stagnerer eller er fallende. Importen av fôr øker. Mer og mer av husdyrproduksjonen som foregår i Norge er basert på arealer i utlandet fordi spesialisering og økte krav til avdrått stiller krav om en annen fôrseddel. Samtidig registrer vi at arbeidsforbruket i jordbruket går ytterligere ned.

Sumeffekten av disse utviklingstrekkene er at sjølforsyningsgraden utvikler seg i feil retning og vi ender opp med et jordbruk som i større og større grad er i utakt med det norske arealressurser kan levere. Dette er en utvikling som Norsk Bonde- og Småbrukarlag ikke kan akseptere.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil ha en landbrukspolitikk som ivaretar det viktigste elementet i all matproduksjon, nemlig jordbruksarealer. Dette krever at myndighetene anerkjenner at endringer i klimaet vil stille jordbruket overfor store utfordringer mht. til å levere de produkter som det er mulig å produsere i Norge. Det krever også en anerkjennelse av at de endringer som er gjennomført i den operative landbrukspolitikken de siste to åra vil bringe landet lenger vekk fra målsettingen om økt matvaresikkerhet og ikke nærmere, slik sentrale politikere i regjeringen og støttepartiene hevder.

I klartekst betyr dette at det må føres en landbrukspolitikk som gjør det mulig å nytte jordbruksarealer over hele landet. Skal en få til det må virkemidlene som styrer enkeltbønders prioriteringer endres og denne endringen må starte nå.

Norsk matvaresikkerhet er avhengig en effektiv og allsidig planteproduksjon og produksjonen av korn er spesielt viktig. Det samme gjelder produksjonen av grønnsaker, frukt og bær og poteter. Virkemidlene i husdyrproduksjonen må innrettes slik at produksjonen av eget fôr stimuleres i størst mulig grad.

Konkret vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslå endringer i utformingen av virkemidlene som vil bidra til å bryte den negative utviklingen som er beskrevet over. Da kommer en ikke utenom å tilbakeføre en struktur- og sonedifferensiering i de mest sentrale, inntektsdannende ordningene samt å prioritere matkornproduksjonen spesielt.

Norsk jordbruk handler i stor grad om å utnytte arealer til produksjon av gras til grovfôretende dyr og å legge til rette for at disse dyra også kan høste en større del av fôrbehovet sitt på beitearealer som ikke kan utnyttes på annen måte.

For å nå disse målsettingene må bønder få en inntektsvekst gjennom jordbruksoppgjøret som gjør det interessant å fortsette i næringen.

 

 

 

 

Read Full Post »

Jordbruksforhandlingene nærmer seg med stormskritt. Hvis vi vil skape en ny og bærekraftig kurs for det norske landbruket, må alle gode krefter stå sammen og kreve endring.  

Utdanningspolitikken handler ikke om lærerne, men alle skjønner at vi ikke kan gi neste generasjon den skolegangen de trenger uten mange og dyktige lærere. Helsepolitikken handler ikke om sykepleiere, men det er selvsagt at vi trenger mange gode og engasjerte hender for å få behandlingen vi trenger. Jordbrukspolitikken handler på samme måte ikke kun om bøndenes inntektskamp, men om å fremskaffe trygg og god mat produsert med basis i lokale ressurser som gir lave klimautslipp. Dyrevelferden må være god og kulturlandskapet må pleies gjennom aktiv gårdsdrift.

Når jordbruksforhandlingene starter i april, så vil regjeringen forsøke å fremstille prosessen kun som en lønnsforhandling for bøndene. NRKs Brennpunkt har tent et håp om at akkurat det kan bli annerledes i år ved at forbrukerne har sett skyggesidene ved det industrialiserte jordbruket og hvilke konsekvenser det har bl.a. for gjengroing av kulturlandskapet vårt. Sannheten er at jordbruksforhandlingene påvirker hva vi alle har på bordet, og i enda større grad hva våre barn vil få på bordet.

Vi har fått kritikk for å bryte jordbruksforhandlingene. Det blir fremstilt som om vi går til forhandlingene med et ønske om å bryte. Det er feil. Vi går til forhandlingsbordet med et åpent sinn og realistiske og løsningsorienterte forslag. Disse kan hvem som helst lese. Norsk Bonde- og Småbrukarlag offentliggjør hvert eneste år primærdokumentet, fordi NBS mener åpenhet er viktig. Vi bryter når kursen som blir satt er destruktiv for det norske jordbruket. Og hvilken kurs har vi sett de siste årene?

Situasjonen i norsk landbruk er kritisk. Stadig mindre norsk jord er i bruk. Husdyrproduksjonen baseres på økende mengder importerte fôrråvarer, slik at selvforsyningsgraden i dag er under 40 prosent. Det er skremmende. Jordbruket sysselsetter stadig færre personer. Driftsøkonomien i sektoren er i ubalanse. Gjeld og kostnader vokser. Produktivitetsveksten er sterk, samtidig som realinntektene faller. Markedsinntektene er lavere enn produksjonskostnadene, og tilskuddene utgjør i dag mer enn sektorens totale arbeidsinntekt.

De to siste årene har blitt preget av noen av de verste jordbruksoppgjørene vi har sett. Regjeringens forslag til endringer i jordbruksfradraget vil representere enda en prioritering av de aller største bruka.

Utviklingen som er beskrevet over skjer på grunn av aktive og bevisste politiske valg. Det er denne politikken vi må endre.

Bøndenes inntektsvilkår er et viktig virkemiddel for å snu utviklingen i det norske jordbruket, men målet for jordbrukspolitikken er ikke at så mange bønder som mulig skal ha noe å gjøre. Vi må ha flere bønder og bruk i drift fordi det er den eneste måten å sikre norsk selvforsyning på. Det vil holde arealer i drift over hele landet og skaffe oss kvalitetsvarer fremskaffet av lokale ressurser med lavt «klimaavtrykk».

Derfor er Aksjon ny landbrukspolitikk, som NBS har satt i gang, noe helt nytt. Den handler ikke bare om at vi bønder har for lav inntekt. Det handler om hva vi vil med jordbruket. Hva er målene med matproduksjonen? Hvilken rolle skal jordbrukspolitikken spille i samfunnsutviklingen? Hvilke ressurser skal norsk matproduksjon være basert på?

Dette er ikke spørsmål som kun jordbrukets interesseorganisasjoner skal svare på. Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag håper alle i jordbruket sammen kan stille seg bak et ufravikelig krav: Kursen i landbruket må endres nå!

Vi håper at vi kan være enige om at vi må se en reell og tydelig kursendring fra regjeringen i jordbruksavtalen – eller stå sammen om at det er uaktuelt å legitimere en politikk som er direkte skadelig for hele det norske jordbruket.

Det har blitt en utbredt oppfatning om at regjeringen alene bestemmer politikken gjennom jordbruksoppgjøret. Det er feil. Ansvaret for jordbrukspolitikken ligger fullt og helt i Stortinget. Politikerne på Stortinget har vedtatt et mål om betydelig økt produksjon og forbruk av økologisk mat, der utviklingen går alt for sakte. De har vedtatt et mål om økt selvforsyning, men utviklingen går i helt feil retning. Det er i det hele tatt et stort avvik mellom vedtatte målsettinger og oppfyllelsen av målene på flere områder. Om forhandlingene blir umulige, så håper vi å se at interesseorganisasjonene, bøndene og alle som er glade i mat stå sammen om å kreve at Stortinget faktisk tar det ansvaret som de er pålagt på alvor og gjennomfører en reell diskusjon av de spørsmålene som er omtalt over. Vi vet at mange av politikerne som sitter der ønsker det sterkt.

Aksjon ny landbrukspolitikk handler om aktivt å mene noe om måten maten vår produseres på, mene noe om hva man vil med norsk jordbruk, mene noe om jordbrukspolitikkens rolle i samfunnsutviklingen, mene noe om samfunnssaken jordbrukspolitikk.

Vil vi se endring så må vi delta – og vi må delta aktivt. Vi må delta på tvers av organisasjoner, partier og yrker. Det er viktigere nå i vår enn noen gang tidligere.

 

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »

Tar initiativ til Handlingsplan for sunn produksjonsmåte

Regjeringen har i dag startet arbeidet med å lage en ny nasjonal handlingsplan for kosthold. Handlingsplanen skal inneholde konkrete tiltak for å fremme et sunt og variert kosthold i befolkningen. Barn, unge og eldre er de viktigste målgruppene.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag roser Regjeringen for et meget bra og riktig initiativ.

  • Det er flott at Regjeringen setter i gang dette arbeidet, fordi mat og hva vi spiser er svært viktig for vår helse, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil følge opp Regjeringens initiativ og vil bl.a. sette fokus på produksjonsmåte. Maten blir påvirket av hvordan den blir produsert. Pilotstudier viser bl.a. at melk og kjøtt fra dyr som har gått på beite inneholder en bredere og bedre sammensetning av næringsstoffer enn mat produsert på kraftfôr.

  • Forskning viser sammenheng mellom produksjonsmåte og innhold i mat på flere områder, men vi trenger enda mer forskning for ytterligere dokumentasjon, fremholder Furuberg.

 

  • Det er viktig å produsere mat i Norge, men det er enda viktigere hvordan vi produserer den. Derfor tar Norsk Bonde- og Småbrukarlag initiativ til Handlingsplan for sunn produksjonsmåte, opplyser Furuberg.

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag arbeider for rammevilkår som gjør det mulig å produsere sunn og næringsrik mat for bedre folkehelse. Trygg og sunn mat er et resultat av trygge og forutsigbare forhold i jordbruket, der økonomi og sosiale forhold for alle bønder, god dyrevelferd og sterkt fokus på vår evigvarende matjord er grunnpilarer.

Read Full Post »

Regjeringens forslag om å gjøre endringer i skattefradraget som vil redusere beskatningen for de største brukene og øke skatten for de minste og mellomstore bruka som driver tilleggsnæringer med utgangspunkt i gardens ressurser er helt uakseptabelt, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg. Dette forslaget må Stortinget avvise!

Med utgangspunkt i den bevisste satsingen på tilleggsnæringer som har pågått siden tidlig på `90-tallet og spesielt siden år 2000 når det gjelder satsing på lokalmat, er det helt uforståelig at et slikt forslag legges fram, sier Furuberg. Dette er kraftig slag i ansiktet på dem som har satset og mange føler i dag at de har blitt holdt for narr, sier Furuberg. – Det er veldig merkelig å registrere at regjeringen tydeligvis ikke skjønner at det er summen av mangfoldet av næringsaktivitet som gjør at mange gardsbruk i Norge fortsatt er i drift.

Konsekvensen av forslaget vil være at det blir enda større forskjeller mellom store og små bruk mht. inntektsnivået pr. årsverk. Det vil føre til at bruksnedleggingen skyter ytterligere fart og at mye jord kommer til å gå ut av bruk. Jordbruket vil bli konsentrert til de mest sentrale jordbruksområdene. Resultatet vil bli at matproduksjonen vil gå ned, altså det stikk motsatte av det som er regjerningens begrunnelse for forslaget, sire Furuberg.

Jeg registrerer at det antydes fra regjeringshold at dagens jordbruksfradrag motarbeider målsettingen om økt matproduksjon, sier Furuberg. Dette er en helt meningsløs og feil påstand, sier Furuberg.

Regjeringen har en målsetting om å øke matproduksjonen og den samme målsettingen har vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, sier Furuberg. Økt matproduksjon i Norge vil koste, men regjeringen er ikke villig til bidra med den finansieringen som må til for å realisere denne økningen. I stedet presenteres det forslag som vil øke forskjellene i jordbruket og som jordbruket sjøl skal få lov å finansiere, sier Furuberg. Det ligger en kynisme i dette forslaget som er helt umulig for oss å kunne akseptere. Jeg forventer at støttepartiene til regjeringen, Venstre og KrF, sammen med de øvrige opposisjonspartiene på Stortinget skjønner hvor galt dette forslaget er og stopper det umiddelbart, sier Furuberg.

 

 

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag meiner at småskala norsk jordbruk er et viktig norsk bidrag til løysing av klimautfordringane.

I dag,19. februar, overleveres rapporten omkring norsk landbruk sine klimaavtrykk, og korleis det same landbruket kan bidra til reduksjon i utsleppa av skadelege klimagassar til oppdragsgjevar landbruks- og matminister Dale.

Den same ministeren er representant i ei regjering som på ingen måte erkjenner at moderne storskala- og industrilandbruk er svært øydeleggjande for klima og miljø. Forståinga i regjeringa omkring utfordringane, som ei samla verd møter med auke i temperatur på kloden, er at drøvtyggjarane er den store stygge ulven. Det er von om at denne rapporten, med mange faglege bakgrunnsnotat, kan auka kunnskapen hjå styresmaktene, slik at rett tiltak kan iverksetjast.

Internasjonale klimaavtalar, som forpliktar, vil tvinga fram ein annan landbrukspolitikk der norsk jord- og skogbruk vil syne seg som viktige element i løysinga på klimautfordringane.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har mange framlegg til konstruktive tiltak i dette arbeidet. Endring av landbrukspolitikken med meir fokus på areal, beiteland og der energibruken i produksjonen må sjåast på med kritiske auger. Regjeringa sit «grøne skifte» må få eit innhald som er meir enn vakre ord. Forsking og utvikling på meir bruk av fornybare energikjelder frå skogbruket er sentrale verkemiddel.

Produksjonsmåten i jordbruket er avgjerande for om jordbruket skal vera del av løysinga på klimautfordringane, eller framleis vera ein negativ faktor for framtidig klima i Noreg og på kloden. Den store bruken av areal i andre verdsdeler til produksjon av innsatsvarer i kraftfôrindustrien er døme på elendig forståing av klimaproblema som verdssamfunnet møter. Utarming av jorda i Brasil og Argentina, og miljøskadar på folk, vatn og dyr er diverre tilleggseffektar som mest aldri vert omtala i Noreg.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil meir enn berre produsera nok mat. Me vil at maten skal produserast på ein slik måte at matjorda og beitelandet i all framtid skal vera istand til å produsera maten. Me vil at forbrukaren skal kjenna samhald med bondefamilien, og kjenna seg trygge på at maten alltid er trygg og sunn.

Denne klimarapporten understrekar alvoret i situasjonen, og alvoret er at klimavtrykka på kloden no er så store at det vil vera påfallande om ikkje norske landbruksmyndigheiter også ser at norsk landbruk er på veg i gal retning.

Arne Lofthus, 99355590

Politisk nestleiar, Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 

 

 

Read Full Post »

A

Jordbrukspolitikk er samfunnssak. Jordbrukspolitikk er ikke politikk for jordbrukere, men det er jordbrukerne som må gjøre den viktigste jobben.

Samfunnsjobben er å skaffe:

  • Nok og trygg mat fra norske jordbruksarealer slik at vi får en tryggere forsyning av jordbruksmatvarer.
  • Denne maten på en mest mulig samfunnsøkonomisk kostnadseffektiv måte under de vilkår at: fruktbarheten i jorda bedres og jordbrukerne får inntekts- og arbeidsvilkår på linje med andre grupper i samfunnet.
  • Sikre et åpent kulturlandskap som er tiltalende for alle gjennom bruk av arealer på en langsiktig økologisk måte.
  • Produsere maten uten bruk av antibiotika i dyrefôret og genmodifiserte planter (GMO).

B

Dagens jordbrukspolitikk må endres fordi:

  • Sjølforsyningen av jordbruksmatvarer blir stadig lavere som følge av økende import av både ferdigvarer og fôr til norske husdyr. Sjølforsyningsgraden er nå nede i om lag 38 %.
  • Jordbruksarealet (inn- og utmark) i bruk reduseres og gjennomsnittavlingen per dekar viser fallende tendenser.
  • Forbrukere ønsker tryggere naturlig mat.
  • Ungdom ønsker å arbeide med jord, men inntektsmulighetene er for dårlige.
  • Ett økende antall jordbrukseiendommer drives ikke lenger for eiers regning.
  • Ungdom tar ikke nødvendig utdanning/praksis for å kvalifisere seg til yrket på deltid eller heltid.

C

Til dette trengs langsiktige rammevilkår som sikrer:

  • Sterkere forbrukermakt for å gi tryggere jordbruksmatkvalitet.
  • Et sterkere importvern av jordbruksmatvarer for å kunne realisere norske inntekts- og arbeidsvilkår for jordbruksarbeid gjennom økte priser på kvalitetsmat.
  • At det innenfor et sterkere importvern blir en økt lønnsomhet og sterkere konkurranse innenfor næringsmiddelindustrien samtidig som produksjonslivets markedsmakt (råvarer og ferdigvarer) overfor de tre matvarekjedene styrkes for blant annet å fremme økt varetilbud av kortreist mat i butikkene.
  • Økt lønnsomhet i planteproduksjonen (innmark/utmark) ved at kraftfôrprisen økes. Økt kraftfôrpris gir lavere kraftfôrforbruk og økt nasjonal planteproduksjon. Derved reduseres importen av korn og sjølforsyningsgraden kan økes kraftig. Det er kraftfôrprisen som bestemmer verdien av norsk grasproduksjon.
  • At samfunnet investerer i nydyrking, grøfting og utmarksgjerdehold for både å øke arealet i bruk og sikre økt fruktbarhet i jorda. Dette vil gi økte avlinger uten økt forbruk av kunstgjødsel.
  • At markedsprisen på jordbruksråvarer skal sikre nødvendig volum og kvalitet slik at forbrukere erfarer stabile priser for god kvalitet.
  • Bevilgninger over statsbudsjettet brukes aktivt for å sikre de samfunnsmessige mål som markedsprisene ikke ivaretar. Bevilgningene må være tilstrekkelige til å sikre likeverdige inntektsmuligheter og inntektsutjevning i forhold til geografi, struktur, produksjonsmåte og ulike produksjoner.
  • At markedspriser og bevilgninger i sum ikke gir overproduksjon. Overproduksjon innebærer at jordbrukere «produserer seg til fant», samt at forbrukere får svært usikker matvaretilførsel med store variasjoner i matvarepriser. Eksempelvis er kvoter i mjølkeproduksjonen derfor nødvendig.
  • At vår norske tradisjon med personlig eiendomsrett kombinert med samfunnsmessige plikter videreføres gjennom konsesjonsloven. Dette er et avgjørende prinsipp for å sikre langsiktig eierskap basert på det samfunnspositive prinsipp hvor den som arbeider på jorda også skal eie jorda. Det gir den beste forvaltning over tid. Selskap med begrensa eiendomsrett (A/S) skal som prinsipp ikke gis eiendomsrett til landbruksarealer.
  • At den som kjøper landbruksarealer har de nødvendige kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk) for å kunne forvalte, gjennom bruk, arealene på en samfunnsmessig god måte. Det må inn som ett presisert krav i konsesjons-/odelslov for å erverve eiendomsrett.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »