Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘matproduksjon’

Mat og miljø er de største utfordringene i befolkningsøkningens og klimaendringens tid. Mat er en livsnødvendig del av landets beredskap.

Dyrkingsmåte og vekstforhold virker inn på næringsinnholdet i korn, grønnsaker, frukt og bær. Hva dyrene spiser og hvordan de lever påvirker kjøttets næringsinnhold og smak. Vi må i enda større grad ha fokus på sammenhengen mellom mat og helse. Heldigvis er det flere leger og ernæringsfysiologer som prioriterer kunnskapsutvikling på dette feltet. Billigmatsyndromet går på helsa løs! Ulike undersøkelser viser at seintvoksende vekster – og i enda større grad ville bær og planter – har større bestanddeler av antioksydanter enn i foredlede bær og planter.  Undersøkelser viser at kjøtt fra dyr på beite og mjølk fra kuer på beite er sunnere. En av vår tids største folkesjukdom i den rike delen av verden er fedme og feilernæring. Et viktig skritt for å forbedre dette er sunt kosthold basert på sunn produksjonsmåte.

Dette er utdrag av mitt foredrag under stemmetoget. Stemmetoget går 5. oktober fra Oslo til Trondheim. Meld deg på!!
«Stemmetoget» er Senterkvinnene sin markering av stemmerettsjubileet. Stemmetoget er ett fysisk tog – fra Oslo til Trondheim.

 

Reklamer

Read Full Post »

Mandag kunne man lese en kronikk i Nationen som trekker fram matproduksjonen som en del av Norges samlede beredskap. Kronikken var skrevet av forsvarssjef Harald Sunde og landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er glad for budskapet i kronikken, hvor det blant annet tas til orde for å gjenopprette norske beredskapslagre for matkorn. Dette har NBS vært en pådriver for i flere år.

De tre viktigste forutsetningene for nasjonal matsikkerhet er gjennom St. meld.9, 2011-2012 definert som ”kontinuerlig produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og et velfungerende handelssystem”. I meldinga er det overordnede målet at den landbaserte matproduksjonen i Norge skal økes i takt med etterspørselen fra en økende befolkning.

For å få til dette må landbrukspolitikken til enhver tid bidra til at areal holdes i hevd, at det legges til rette for god agronomi, at jordbruksarealet kan øke samtidig som at det sikres nok arbeidskraft til å forvalte arealet på en god måte. Spesielt må distriktsjordbruket få større oppmerksomhet, fordi det er her mesteparten av de ledige ressursene for økt matproduksjon finnes.

I tillegg er et sterkt jordvern nødvendig, noe som i senere tid har blitt aktualisert gjennom IKEA- saken i Vestby og Trondheim kommunes ønske om å bygge boliger på 1030 dekar matjord. Både i et beredskapsperspektiv og i en situasjon hvor norsk matproduksjon skal økes, blir det helt feil å bruke noe av den beste matjorda til andre formål enn matproduksjon.

I perioden 2005 – 2012 har det fulldyrka arealet i Norge gått ned med vel 500.000 daa, importen av kraftfôrråvarer har økt med 250.000 tonn, arealproduktiviteten har stagnert og produksjonen av husdyrprodukter har, foruten produksjonen av svin og fjørfe, vært stabil. Samtidig har folketallet i Norge økt med 450.000 mennesker. I sum bidrar dette til at den nasjonale matvareberedskapen har blitt svekket i perioden. Selv om årets jordbruksoppgjør var et steg i riktig retning, vil det neppe være nok til å snu utviklingen bl.a. mht arealnedgang og import av kraftfôrråvarer.

NBS håper at beredskapsperspektivet får en større plass i utformingen av landbrukspolitikken framover. Dette må imidlertid ikke bare begrense seg til opprettelse av kornlagre, men også gjennom et sterkt jordvern og at det legges til rette for økt matproduksjon på norske ressurser over hele landet.

 

Read Full Post »

Den 17. april er den internasjonale småbrukerdagen – en kampdag for en verdig matproduksjon. Dagen markeres over hele verden i regi av La Via Campesina, som er den globale bevegelsen Norsk Bonde- og Småbrukarlag er medlem av. Vi kjemper for å bli kvitt sulten i verden, samtidig som vi vil ta tilbake kontrollen over matproduksjonen fra den multinasjonale agroindustrien. Familiejordbruket må gjenreises! Matproduksjon må skje på agroøkologiske prinsipper!

De siste 50 årene er preget av en industrialisering av matproduksjonen som har ført til et stort tap av biologisk mangfold, særlig i USA og deler av Europa. Industriell matproduksjon utgjør  en liten del av verdens matproduksjon, men er ansvarlig for en stor del av klimautslippene, overforbruket av vann og flere alvorlige helseproblemer. Organiseringen av det industrialiserte landbruket fører ofte til arbeidsløshet, fattigdom og emigrasjon til slum i byene. Overproduksjonen av mat i Europa krever enorme landområder i andre verdensdeler. Flere land har slavelignende arbeidsforhold for landarbeiderne. Stadig flere mennesker har kun tilgang til billig mat av dårlig kvalitet. Et fåtall tjener store penger på mat, mens miljøet og folkehelsen taper.

La Via Campesina arbeider for matproduksjon bygd på agroøkologiske metoder, fullt på linje med hva de fleste forbrukere ønsker. Måten vi produserer mat på må være både sunn, økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig, rettferdig og gagne fremtidige generasjoner. I tillegg må matproduksjon endres slik at den bidrar i kampen mot klimaendringer, ikke forsterker dem. Parallelt med dette blomstrer folks motstand som en naturlig følge av at storselskapene har fått maktapparat og lovverk tilpasset sine behov, og profitten for de få har blitt ødeleggende for befolkningens behov og rettigheter.

Forbrukere har, i nært samarbeid med miljø-, kvinne- og småbrukarbevegelsen, oppnådd store internasjonale resultater de siste årene. Kampen mot GMO og kampen mot landran (landgrabbing) for plantasjedrift av palmeolje, biodrivstoff og annen monokultur er noen av våre viktigste seire. Den internasjonale småbrukerbevegelsen La Via Campesina er en viktig stemme etter lanseringen av begrepet matsuverenitet for snart 20 år siden. I samarbeid med FN-systemet arbeider vi med å sikre familiejordbruket rettigheter. Jordreformer er tilbake på den internasjonale agendaen, helt i tråd med FN sine egne mål om retten til mat.

Folks mistillit mot dagens system fører til at brede allianser dannes, blant annet sammen med sterkere urfolksbevegelser med gjenfunnet identitet, der mye gammel kunnskap hentes fram innen både helse og matproduksjon.

Den internasjonale kampdagen 17. april for småbrukere ble startet for å minnes massakren av småbønder som kjempet for jordreformer og rettferdighet i Brasil i 1996. 1500 var samlet for å be om en rettferdig landbrukspolitikk da de ble brutalt skutt ned. 19 ble drept og 69 ble skadet. Kampen for jorda, vann og andre naturressurser krever hvert år svært mange liv. De som slåss mot store multinasjonale selskap blir ofte kriminalisert og stemplet som utviklingsmotstandere. Norsk Bonde- og Småbrukarlag får meldinger om fengslinger, forfølgelser og drap i noen av våre søsterorganisasjoner.

Vi må alle spørre oss selv hvem som tjener på systemet slik det er i dag. De miljømessige, økonomiske og sosiale krisene øker, men vi ser få tegn til vilje til endringer fra styresmaktene, den såkalte internasjonale «eliten». Tvert imot intensiveres kampen for å få tak i naturressurser for profittens del og makten samles i stadig færre hender. Flere regjeringer er også i hendene på storkapitalen og våre allianser i flere land avslører ofte direkte lenker mellom multinasjonale selskap og politiske beslutninger.

Jord, vann, frø og skog har blitt kommersialisert i et spill der spesielt landbruksbefolkningen rammes. Befolkningen øker. Panikken brer seg. Agroindustrien trenger land, ikke hender! Matproduksjonen okkuperes av multinasjonal kapital og jordens helse settes på spill!

17. april er kampdag for en ny politikk for å utrydde sulten i verden og for å få til en global bærekraftig matproduksjon! Fremdeles dør 20.000-30.000 mennesker av sult og sultrelaterte sykdommer daglig, omtrent halvparten av disse er barn under 5 år. Hvorfor skjer dette når kloden i dag kan produsere sunn og nok mat til 9 milliarder mennesker? Av verdens 7 milliarder mennesker er 1/3 knyttet til småbruk, kystfiske eller annen primærnæring. For å bekjempe sult og fattigdom trenger alle disse menneskene god tilgang til produktive ressurser og utvikling av landsbygda.

Matproduksjon er mer enn landbruks- og fiskeripolitikk; Matproduksjon er også knyttet til handel, energi, miljø, menneskeretter og kultur. Ikke minst er mat makt! Makt til å tjene mye penger eller makt til å fordele maten rettferdig! Vi i den internasjonale småbrukerbevegelsen kjemper for solidaritet, matsuverenitet, sunn mat og sunn matproduksjon!  

Read Full Post »

Image

Over hele Europa konsentreres landbruket på færre og større gårder. Tanken har vært at store enheter skaper et mer robust og bærekraftig landbruk, lønnsomheten blir bedre og maten billigere. Norge ligger langt framme i denne utviklingen, og landbruket har en produktivitetsvekst som ingen andre næringer i landet kan måle seg med. I likhet med europeiske bønder opplever imidlertid ikke norske bønder at den økte effektiviteten har ført til bedre lønnsomhet.

Det norske og det europeiske landbruket har flere likhetstrekk, blant annet når det gjelder subsidier og tollbeskyttelse. Det norske landbruket er imidlertid langt mer politisk styrt enn det europeiske, og utviklingen i det norske landbruket er i stor grad et resultat av politiske beslutninger. De ti siste årene har vi i Norge halvert antall melkebruk fra 22 000 til om lag 10 500. De gjenværende bøndene produserer nesten like mye melk som 22 000 bønder gjorde for ti år siden.

Selv om produksjonen øker, og selv om bøndene som driver stort mottar mye i tilskudd, henger ikke nødvendigvis inntektene med. Avisa VG skrev i fjor om en av landets største kjøttprodusenter, som på tross av å ha mottatt nesten 2 millioner kroner i tilskudd, satt igjen med 106 000 kroner. Gjennom en undersøkelse utarbeidet av Tine og Innovasjon Norge vises det til et melkebruk med en lønnsevne på 77 kroner per time, på tross av at bruket har fått 1,8 millioner kroner i engangs investeringstilskudd og mottar 1,2 millioner kroner i årlig tilskudd.

En av årsakene til at det er slik, er at kostnadsnivået i Norge er høyt og at landbruket i stadig større grad har blitt en kapitalintensiv næring. Når bøndene utvider drifta og produserer mer mat, må det investeres i større og mer effektive maskiner, og det må settes opp større driftsbygninger. Med økende produksjon følger også et økende behov for for eksempel drivstoff og gjødsel. Disse innsatsfaktorene er dyre, og en stadig større del av inntektene i jordbruket går med til å dekke kostnader, hele 65 % i 2010.

Hovedmålet med norsk landbruk er å dekke hjemmemarkedet med varer vi har gode forutsetninger for å produsere her. I tillegg skal landbruket bidra med sysselsetting, bosetting og produksjon av miljøgoder som for eksempel kulturlandskap. Måloppnåelsen er imidlertid svak:

Jordbruksarealet blir mindre og mindre, kulturlandskapet gror igjen, rekrutteringen er sviktende og inntektene er ikke konkurransedytige. Norsk landbruk beslaglegger nå 2,5 millioner dekar i utlandet til produksjon av dyrefôr. Til sammenligning er det norske kornarealet på 3 millioner dekar. En økende del av den norske matproduksjonen skjer altså på andre lands ressurser.

På bakgrunn av disse utviklingstrekkene ble Stortingets vedtak fra april om å øke matproduksjonen med 20 % på 20 år svært godt mottatt, og forventningene til årets jordbruksoppgjør ble svært høye.

En måned etter brøt et samlet jordbruk forhandlingene med staten. Mens andre grupper i samfunnet er ventet å få en lønnsøkning på 17.400 kroner, ble bøndene tilbudt 13.000 kroner i økte inntektsmuligheter. Legger man til at norske bønder ligger 180.000 kroner under gjennomsnittet i inntektsnivå, ser man at statens tilbud ikke egnet seg for å skape begeistring.

Norske bønder er klare til å oppfylle ambisjonene Stortinget har på vegne av landbruket. Men for å klare det, må bøndene få rammebetingelser som gjør at inntektsnivået kan løftes og som gjør landbruket til et attraktivt yrkesvalg for ungdom. Norske bønder har investert millioner av kroner i å øke matproduksjonen, og bør få signaler om at de ikke skal være nødt til å produsere maten på dugnad.

 Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »