Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘matsikkerhet’

A

Jordbrukspolitikk er samfunnssak. Jordbrukspolitikk er ikke politikk for jordbrukere, men det er jordbrukerne som må gjøre den viktigste jobben.

Samfunnsjobben er å skaffe:

  • Nok og trygg mat fra norske jordbruksarealer slik at vi får en tryggere forsyning av jordbruksmatvarer.
  • Denne maten på en mest mulig samfunnsøkonomisk kostnadseffektiv måte under de vilkår at: fruktbarheten i jorda bedres og jordbrukerne får inntekts- og arbeidsvilkår på linje med andre grupper i samfunnet.
  • Sikre et åpent kulturlandskap som er tiltalende for alle gjennom bruk av arealer på en langsiktig økologisk måte.
  • Produsere maten uten bruk av antibiotika i dyrefôret og genmodifiserte planter (GMO).

B

Dagens jordbrukspolitikk må endres fordi:

  • Sjølforsyningen av jordbruksmatvarer blir stadig lavere som følge av økende import av både ferdigvarer og fôr til norske husdyr. Sjølforsyningsgraden er nå nede i om lag 38 %.
  • Jordbruksarealet (inn- og utmark) i bruk reduseres og gjennomsnittavlingen per dekar viser fallende tendenser.
  • Forbrukere ønsker tryggere naturlig mat.
  • Ungdom ønsker å arbeide med jord, men inntektsmulighetene er for dårlige.
  • Ett økende antall jordbrukseiendommer drives ikke lenger for eiers regning.
  • Ungdom tar ikke nødvendig utdanning/praksis for å kvalifisere seg til yrket på deltid eller heltid.

C

Til dette trengs langsiktige rammevilkår som sikrer:

  • Sterkere forbrukermakt for å gi tryggere jordbruksmatkvalitet.
  • Et sterkere importvern av jordbruksmatvarer for å kunne realisere norske inntekts- og arbeidsvilkår for jordbruksarbeid gjennom økte priser på kvalitetsmat.
  • At det innenfor et sterkere importvern blir en økt lønnsomhet og sterkere konkurranse innenfor næringsmiddelindustrien samtidig som produksjonslivets markedsmakt (råvarer og ferdigvarer) overfor de tre matvarekjedene styrkes for blant annet å fremme økt varetilbud av kortreist mat i butikkene.
  • Økt lønnsomhet i planteproduksjonen (innmark/utmark) ved at kraftfôrprisen økes. Økt kraftfôrpris gir lavere kraftfôrforbruk og økt nasjonal planteproduksjon. Derved reduseres importen av korn og sjølforsyningsgraden kan økes kraftig. Det er kraftfôrprisen som bestemmer verdien av norsk grasproduksjon.
  • At samfunnet investerer i nydyrking, grøfting og utmarksgjerdehold for både å øke arealet i bruk og sikre økt fruktbarhet i jorda. Dette vil gi økte avlinger uten økt forbruk av kunstgjødsel.
  • At markedsprisen på jordbruksråvarer skal sikre nødvendig volum og kvalitet slik at forbrukere erfarer stabile priser for god kvalitet.
  • Bevilgninger over statsbudsjettet brukes aktivt for å sikre de samfunnsmessige mål som markedsprisene ikke ivaretar. Bevilgningene må være tilstrekkelige til å sikre likeverdige inntektsmuligheter og inntektsutjevning i forhold til geografi, struktur, produksjonsmåte og ulike produksjoner.
  • At markedspriser og bevilgninger i sum ikke gir overproduksjon. Overproduksjon innebærer at jordbrukere «produserer seg til fant», samt at forbrukere får svært usikker matvaretilførsel med store variasjoner i matvarepriser. Eksempelvis er kvoter i mjølkeproduksjonen derfor nødvendig.
  • At vår norske tradisjon med personlig eiendomsrett kombinert med samfunnsmessige plikter videreføres gjennom konsesjonsloven. Dette er et avgjørende prinsipp for å sikre langsiktig eierskap basert på det samfunnspositive prinsipp hvor den som arbeider på jorda også skal eie jorda. Det gir den beste forvaltning over tid. Selskap med begrensa eiendomsrett (A/S) skal som prinsipp ikke gis eiendomsrett til landbruksarealer.
  • At den som kjøper landbruksarealer har de nødvendige kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk) for å kunne forvalte, gjennom bruk, arealene på en samfunnsmessig god måte. Det må inn som ett presisert krav i konsesjons-/odelslov for å erverve eiendomsrett.
Reklamer

Read Full Post »

Matsikkerhet, kortreist, bærekraftig og sunn matproduksjon

grow UP city, Majobo, Nabolagshager, Losæter og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker å bidra på Klimafestivalen § 112, som går av stabelen 16. – 24. januar 2016, med å sette fokus på bærekraftig kortreist mat /selvforsyning / matsikkerhet.

Takk for at Norsk Bonde- og Småbrukarlag får være medarrangør! Takk for invitasjonen og takk for muligheten til å snakke om temaer vi virkelig brenner for.

Dere kjenner kanskje best Norsk Bonde- og Småbrukarlag fra mediedekningen rundt hvert jordbruksoppgjør, der vi gjerne blir fremstilt som sinnatagger som aldri synes at vi får nok penger.

Men jeg er ikke sint, jeg er fryktelig skuffet. Jeg er skuffet over en politikk som driver bonde etter bonde ut av landbruket, og sørger for flere og flere bruk blir nedlagt. Jeg er skuffet over at det gårdsbruket regjeringen legger til rette for minner langt mer om en fabrikk, der bonden er erstattet av en direktør og bærekraftig drift er byttet ut med import av en million tonn kraftfôrråvarer hvert år fra den andre siden av jordkloden. Det vil si Norge importerer mat til våre dyr og bruker mer enn 2,5 millioner dekar jord i land som sjøl trenger jorda til å dyrke egen mat. Norge driver jordbruk i utlandet og er årsak til at regnskog utryddes, mens utmarka i Norge gror igjen. Og på grunn av det er det fare for at 350 rødlistearter forsvinner. Jeg er skuffet over at den diskusjonen vi har hatt om klimariktig landbruk handlet om kupromp og -rap. Jeg er enormt skuffet over at den blå-blå regjeringen ikke tar ansvar for beredskap og matsikkerheten til folk.

Stortinget har vedtatt at selvforsyningsgraden i Norge skal opp, men likevel faller den stødig år etter år. Med videre fall i fjor, så er den reelle selvforsyningsgraden vår nå under 40 prosent.

Det er ille nok i seg selv. Men det blir enda verre når vi ser på hva de 40 prosentene faktisk er. Det er viktig å produsere mat i Norge, men det er enda viktigere hvordan vi produserer den. Det er ikke noen tvil om at maten blir påvirket av hvordan den lages. Forskning viser at melk og kjøtt fra dyr som har gått på beite inneholder en bredere og bedre sammensetning av næringsstoffer enn mat produsert på kraftfôr med stort innhold av importert soya.

Å endre politikken og jordbruksoppgjørene våre handler ikke om å gjøre bøndene rike, det handler om å skape rammevilkår som gjør det mulig å produsere sunn og næringsrik mat. Det handler om å la norske bønder få drive bærekraftig og gi forbrukerne mat de kan stole på.

I Norge er vi i den nesten unike situasjonen at vi har grunnlaget for et landbruk som gjør oss selvforsynte på basismat, til å levere sunn og kortreist mat og som er grønt og i takt med naturen.

Store avstander og vanskelige arealer har gitt oss små og oversiktlige gårder, der bonden har lært seg å tilpasse driften til gårdens ressursgrunnlag. Men ikke bare har politikerne unnlatt å ta vare på og videreutvikle dette grunnlaget, de har nærmest målrettet rasert det. Denne utviklingen har akselerert med regjeringen som sitter nå.

Grunnen til at jeg likevel ikke er sint, er fordi jeg ser en fantastisk positiv utvikling fra grasrota. Jeg reiser rundt på møter som dette, og ser engasjerte og lidenskapelige mennesker som har skjønt det. Dere vil vite hva dere spiser, hvordan maten er produsert og hvor den kommer fra. Dere vil vite hva dere gir til barna deres. Dere krever god, sunn og naturlig mat produsert på en bærekraftig måte.

Og flere av dere har begynt å produsere egen mat i blomsterpotter, i verandakasser, i parseller her i Oslo, og flere av dere er blitt andelseiere og har gått sammen med en bonde i nærheten.

Dere er æres-mikrobønder i mitt hode!

I gruppearbeidet nå etterpå vil jeg komme med konkrete forslag, og jeg håper at alle i forsamlingen har mange gode idéer på hvordan vi kan samspille for å nå felles mål!

Jeg vil avslutte med å takke for engasjementet og tankene deres.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har både store, mellomstore og små bønder som medlemmer. Det er ikke størrelsen det kommer an på, men produksjonsmåten.

Og skulle dere være mer nysgjerrige på Norsk Bonde- og Småbrukarlag, så har vi plass til mikrobønder og andre som brenner for et landbruk med evighetsperspektiv.

Trygg og sunn mat er et resultat av trygge og forutsigbare forhold i jordbruket, der økonomi, økologi og sosiale forhold for alle bønder, god dyrevelferd og sterkt fokus på vår evigvarende matjord og natur er grunnpilarer. Takk for meg!

 

Read Full Post »

grow UP city, Majobo, Nabolagshager, Losæter og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker å bidra på Klimafestivalen § 112, 2016, 2016, som går av stabelen 16. – 24. januar, med å sette fokus på bærekraftig kortreist mat /selvforsyning / matsikkerhet.

Dette inkluderer alt fra insekter, humler, bier, frø, planter, dyrkingsjord, gartnere, skolehager, mikro bønder, mellomstore bønder, storbønder, distributører, matbutikker, restauranter, kafeer, kantiner, innovatører, gründere, tjenestedesignere, arkitekter, landskapsarkitekter, ingeniører, oppfinnere, kunstnere, deg og meg. Vi er alle viktige og bidrar alle inn i dette på en eller annen måte.

Vi tenker å ta Oslo med omlandet som eksempel.
Hva skal til for at Oslos befolkning skal ha tilgang til kortreist og sunn mat?
Hvordan kan vi få til det ?

Du er hjertelig velkommen til oppstarts dugnad
lørdag 23. januar kl. 15 – 18, Caféteateret, Hollendergata 8, Oslo

Bærekraftig kortreist MAT / selvforsyning / matsikkerhet for Oslos befolkning er et viktig og omfattende tema. Det legges derfor til rette for oppfølging av idedugnaden. Alle er hjertelig velkomne til å være med og bidra i den videre prosessen og med konkrete prosjekter.

Inspirasjon, innovasjon, næringsutvikling og nettverksbygging er viktige ingredienser i den videre prosessen.

Når vi nå jobber konkret med Oslo vil det være mange ting som vil være generelle og derfor overførbare til andre steder.

Caféteateret vil stå for salg av god mat og drikke.

V E L K O M M E N

Med vennlig hilsen

grow UP city v/ Torill Landa, Ane Mari Aakernes og Berit Børte
Majobo og Nabolagshager v/ Helene Gallis
Losæter v/ Anne Beate Hovind og Vibeke Hermanrud
Norsk Bonde- og Småbrukarlag v/ Merete Furuberg

#matsikkerhet #kortreistmat #bærekraftig #selvforsyning #innovasjon #næringsutvikling #tjenestedesign #inspirasjon #bærekraftigbyutvikling #entreprenørskap #andelslandbruk #permakulturdesign #økologiskmat

 

Read Full Post »

Kjære Statsminister Erna Solberg!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er 100 år i 2013. Vi tillater oss å fremme et ønske om en 100 – årsgave fra Regjeringen.

100-åringen Norsk Bonde- og Småbrukarlags nyttårsønske er en markant styrking av matsikkerheten for innbyggerne i Norge!

Styrket matsikkerhet er avhengig av et jordbruk i vekst og en økning av norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet. Et av de viktigste samfunnsoppdragene er å øke jordbruksarealet i landet og øke fruktbarheten på den matjorda vi har.

Utviklingen går i motsatt retning! Det fulldyrkede jordbruksarealet er nede på 1969-nivå. I samme periode har befolkningen økt betraktelig. Dette har ført til at antall dekar jordbruksareal pr. person er på et bunn-nivå i landet vårt. 

Et styrket jordvern er nå nødvendig! Nedbygging av matjord må stanses!

God jul og Godt Nytt År!

Med vennlig hilsen

Merete Furuberg

leder

 

 

Read Full Post »

Mat og miljø er de største utfordringene i befolkningsøkningens og klimaendringens tid. Mat er en livsnødvendig del av landets beredskap.

Dyrkingsmåte og vekstforhold virker inn på næringsinnholdet i korn, grønnsaker, frukt og bær. Hva dyrene spiser og hvordan de lever påvirker kjøttets næringsinnhold og smak. Vi må i enda større grad ha fokus på sammenhengen mellom mat og helse. Heldigvis er det flere leger og ernæringsfysiologer som prioriterer kunnskapsutvikling på dette feltet. Billigmatsyndromet går på helsa løs! Ulike undersøkelser viser at seintvoksende vekster – og i enda større grad ville bær og planter – har større bestanddeler av antioksydanter enn i foredlede bær og planter.  Undersøkelser viser at kjøtt fra dyr på beite og mjølk fra kuer på beite er sunnere. En av vår tids største folkesjukdom i den rike delen av verden er fedme og feilernæring. Et viktig skritt for å forbedre dette er sunt kosthold basert på sunn produksjonsmåte.

Dette er utdrag av mitt foredrag under stemmetoget. Stemmetoget går 5. oktober fra Oslo til Trondheim. Meld deg på!!
«Stemmetoget» er Senterkvinnene sin markering av stemmerettsjubileet. Stemmetoget er ett fysisk tog – fra Oslo til Trondheim.

 

Read Full Post »

Mandag kunne man lese en kronikk i Nationen som trekker fram matproduksjonen som en del av Norges samlede beredskap. Kronikken var skrevet av forsvarssjef Harald Sunde og landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er glad for budskapet i kronikken, hvor det blant annet tas til orde for å gjenopprette norske beredskapslagre for matkorn. Dette har NBS vært en pådriver for i flere år.

De tre viktigste forutsetningene for nasjonal matsikkerhet er gjennom St. meld.9, 2011-2012 definert som ”kontinuerlig produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og et velfungerende handelssystem”. I meldinga er det overordnede målet at den landbaserte matproduksjonen i Norge skal økes i takt med etterspørselen fra en økende befolkning.

For å få til dette må landbrukspolitikken til enhver tid bidra til at areal holdes i hevd, at det legges til rette for god agronomi, at jordbruksarealet kan øke samtidig som at det sikres nok arbeidskraft til å forvalte arealet på en god måte. Spesielt må distriktsjordbruket få større oppmerksomhet, fordi det er her mesteparten av de ledige ressursene for økt matproduksjon finnes.

I tillegg er et sterkt jordvern nødvendig, noe som i senere tid har blitt aktualisert gjennom IKEA- saken i Vestby og Trondheim kommunes ønske om å bygge boliger på 1030 dekar matjord. Både i et beredskapsperspektiv og i en situasjon hvor norsk matproduksjon skal økes, blir det helt feil å bruke noe av den beste matjorda til andre formål enn matproduksjon.

I perioden 2005 – 2012 har det fulldyrka arealet i Norge gått ned med vel 500.000 daa, importen av kraftfôrråvarer har økt med 250.000 tonn, arealproduktiviteten har stagnert og produksjonen av husdyrprodukter har, foruten produksjonen av svin og fjørfe, vært stabil. Samtidig har folketallet i Norge økt med 450.000 mennesker. I sum bidrar dette til at den nasjonale matvareberedskapen har blitt svekket i perioden. Selv om årets jordbruksoppgjør var et steg i riktig retning, vil det neppe være nok til å snu utviklingen bl.a. mht arealnedgang og import av kraftfôrråvarer.

NBS håper at beredskapsperspektivet får en større plass i utformingen av landbrukspolitikken framover. Dette må imidlertid ikke bare begrense seg til opprettelse av kornlagre, men også gjennom et sterkt jordvern og at det legges til rette for økt matproduksjon på norske ressurser over hele landet.

 

Read Full Post »

Bygg opp igjen beredskapslager av matkorn og fôrkorn

Et ledd i å trygge matsikkerheten er å bygge opp igjen beredskapslager for matkorn og fôrkorn. Dette er en viktig statlig oppgave. Styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag henstiller derfor til Regjeringen å prioritere beredskapslager av matkorn og fôrkorn i arbeidet med neste års statsbudsjett. 

I mellomkrigstida ble det i Norge bygd opp beredskapslager av mat og fôrkorn. I 1940, etter krigsutbruddet, ble disse lagra tatt i bruk. Lagrene forsynte landet med mat og fôr til utgangen av 1941. Fra 1995 er lagrene blitt trappet ned, og i 2003 ble de avviklet.

Ved jordbruksoppgjøret i 2011 lyktes det Norsk Bonde- og Småbrukarlag å få med både Norges Bondelag og staten på at det ble vedtatt å bygge opp beredskapslager av såkorn. Prosjektet fikk arbeidstittelen “Farao +”

På grunn av flom, tørke og politisk uro har tilførslene av korn internasjonalt blitt mer usikre enn på lenge. I Norge var fjorårets kornhøst sterkt svekket av unormalt store nedbørsmengder.

Nabolandet Finland har fremdeles et høgt nivå på lagerhold. For matkorn har landet her en buffer på 2 års forbruk. For fôrkorn rekker lagrene til ca 1 år.

For eksempel også i Saudi-Arabia bygges det nå opp lager av matkorn. Det hevdes at penger på bok ikke er nok – og for usikkert – til å kunne trygge folkets matsikkerhet. 

For Norge sin del ville et lagerhold på for eksempel 6 mndr. bety 50 000 tonn for matkorn. I følge i ei beregning som Norske Felleskjøp har gjort, ville dette kunne gjennomføres for ca. 14 millioner kr. årlig. Lagerkapasiteten er tilstrekkelig allerede i dag.

For fôrkorn er dette mer krevende. Her trengs det et volum på ca. 300 000 tonn. Denne lagerkapasiteten har vi ikke lenger i dag i Norge. Skulle vi satse på 6 mndr. lagring også her, vil Norge måtte bygge ut denne kapasiteten. Dette kan gjøres på den måten at en bygger ut tørke og lagerkapasitet både på gardsanlegg, kornmottak og ved lageranlegg i tilknytning til industrien. Kostnadene ved å satse på gardsanlegg er stipulert til ca. 2 mrd kr. Ensidig utbygging av kornmottak ville kunne gjennomføres for ca. 1,2 mrd.kr.

Styret i Norsk Bonde og Småbrukarlag mener at situasjonen med hensyn til uro, klimaendringer, befolkningsutvikling m.m. tilsier at Norge må bygge opp igjen slike lagre. Det er ei statlig oppgave å sette en slik beredskapslagring ut i livet.

Som et ledd i å trygge landets matsikkerhet må Regjeringen prioritere matkornlaget og fôrkornlager i kommende års statsbudsjett!

 

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag    

 

 

Read Full Post »

Older Posts »