Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Norsk Bonde- og Småbrukarlag’

Åpent spørsmål til Reidar Almås, professor i bygdesosiologi og regionalpolitikk og medlem av juryen som bedømmer personer med landbruksmakt:

Juryen skriver om LO-leder Gerd Kristiansen: «LO kan si ja eller nei i viktige spørsmål». Om leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag skriver juryen: «Har forhandlingsmakt, men trekker seg når det hardner til f.eks. ved sluttføringen av jordbruksforhandlingene…».

Hva er det du, professor Reidar Almås, med disse utsagnene egentlig sier?

Kommentator Michael Brøndbo i avisa Nationen, også medlem av samme jury. skriver i Nationen ved Sylvi Listhaugs avgang som landbruks- og matminister:

Sitat: «De statlige støtteordningene er strengt tatt ikke krympet nevneverdig, men Listhaug har fått Bondelaget med på å godta at mer av potten skal gå til de største. På sikt er det et grep som kan få omfattende konsekvenser for hvordan landbrukspolitikken i Norge ser ut.»

Norsk Bonde- og Småbrukarlag sa nei til å godta dette som Norges Bondelag gikk med på. Norsk Bonde- og Småbrukarlag sa nei fordi vi vet at dette vil få omfattende konsekvenser den norske bonden, distriktene og matsikkerheten.

Michael Brøndbo skriver videre: «Listhaug hadde ikke noe personlig å tape på å sette hardt mot hardt i oppgjørene. Likevel endte oppgjør nummer to på rausere vis enn nummer én. Det må Venstre og KrF få mye av æren for.

Men det var også gunstig for Listhaugs image. Da Bondelaget satte sin signatur på et slikt oppgjør, fikk Listhaug grønt lys fra den største organisasjonen i Landbruks-Norge på at hennes vridning i retning av støtte rettet mer mot de største produsentene, er noe landbruket godtar.»

Norges Bondelag sa ja til Listhaugs vridning. Norsk Bonde- og Småbrukarlag kunne ikke godta denne store endringen av jordbrukspolitikken, og sa nei. Vi hadde heller ikke mandat til å forhandle ned inntekta til våre medlemmer.

Er det, professor Reidar Almås, «å trekke seg når det hardner til»?

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Reklamer

Read Full Post »

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Natur og Ungdom til felles aksjon for å verne om matjorda.

 

«Denne beslutningen kan Natur og Ungdom og Norsk Bonde- og Småbrukarlag rett og slett ikke akseptere. Befolkningsøkningen i Stor-Trondheim vil tilsi at det blir 50 000 flere i 2030, men løsningen på boligmangelen er ikke å ødelegge mulighetene vi har til å produsere mat. Det at denne arealplanen i det hele tatt ble godkjent av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug, viser rett og slett dårlig prioritering og manglende ansvar» raser Anniken Wullum, medlem av Jordbruksutvalget i Natur og Ungdom og  Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 

Etter bystyrets behandling av ny arealplan, har Trondheim kommune blitt Norges dårligste jordvernskommune. Kommuneplanen og den tilhørende arealplanen er blant de viktigste sakene bystyret håndterer. I arealplanen blir det fastsatt hvor det skal bygges bosteder, hvor det skal være næringsareal, kollektivårer og offentlige bygg. Arealplanen blir behandlet hvert 4. år, og skal være med å legge grunnlaget for utbygging av nye arealer, jordvern og lignende fram til neste behandling av planen. Trondheim er en by i rask vekst, i likhet med de øvrige storbyene i Norge. Fortsetter det som nå får Trondheim 50 000 nye innbyggere før år 2030. Den enkleste måten å skaffe nye byggeklare felt på, er å omdisponere bynære jordbruksområder, og det er denne løsningen bystyret legger opp til. Dette ville ikke flertallet av instansene være med på, og arealplanen ble klagd opp til miljøvernminister og landbruksminister.

 

«Siden 1993 har nær 10 000 dekar dyrka jord og over 6 000 dekar dyrkbar jord årlig blitt omdisponert til andre formål enn matproduksjon. Fra ett dekar kornjord får vi omtrent 1000 brød i året. Siden 1993 har vi i Norge med andre ord bygd ned produksjonsarealet til over 300 millioner brød. De tre formålene som bygger ned mest matjord er boliger, næring og samferdsel» sier  Anniken Wullum og Merete Furuberg.

 

Det er akutt boligmangel i Trondheim, men konsekvent nedbygging av matjord bør ikke være løsningen. Du kan ikke løse et problem ved å erstatte det med et annet. Vi kan kanskje stilne den akutte boligmangelen, men kommer til å få store, negative konsekvenser på lang sikt. Bygger vi ned jordbruksområdene, er grunnlaget for lokal matproduksjon tapt for alltid. Ved nedbygging ødelegger vi jordens muligheter til rekreasjon, og dermed muligheten jorda har til å ta opp i seg ny næring. Dette er ødeleggende for områdets eventualitet til å fortsette som dyrkingsområde. Man må da i stedet, av mangel på gode, eksisterende dyrkingsområder, begynne å benytte nye, som ikke på langt nær har samme jordkvalitet og næringsomløp som den nedbygde. Dette fører ergo til en økt bruk av gjødsel, noe som i beste fall bare er miljøskadelig.

 

Et annet aspekt ved nedbyggingen av disse bynære jordbruksområdene, er de økte transportstrekningene man dermed trenger for å frakte maten fra jord til bord. Dette er en definitiv negativ miljøeffekt. Den gjennomsnittlige forbruker blir stadig mer opptatt av enkelte ønskede egenskaper hos maten de kjøper, deriblant kortreisthet. Det er derfor også et forbrukerøkonomisk aspekt ved denne nedbyggingsplanen.

 

Noe dyrkamark blir vi nødt til å omregulere. Trondheim har i flere år ført en fortettingspolitikk, blant annet for å redusere transportarbeidet. Men fortettinga har også sin pris, eplehager og andre pustehull forsvinner. Vi må anstrenge oss for at skadevirkningene blir så små som mulig. Tap av grønne områder har dessuten store negative følger for folkehelse og muligheten til rekreasjon. Det er derfor mange vanskelig prioriteringer som må gjøres, og hvis vi ikke er forsiktige kan det oftest bli de grønne områdene som taper.

 

«Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Natur og Ungdom krever at landbruks- og matministeren snur i sin beslutning. Konsekvensene av det Listhaug har godkjent, er langt utenfor fatteevne. Og for en signaleffekt! Bare så langt har vi i Trondheimsområdet bygd ned et produksjonsareal tilsvarende 300 millioner brød. Vi trenger ikke færre brød, men en bedre prioritering!» utdyper Anniken Wullum og Merete Furuberg.

 Kontaktpersoner:

Merete Furuberg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, 90 16 30 92

Annikken Wullum, Natur og Ungdom, 98607823

Read Full Post »

Foredrag av Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 Se oftere mot nord

Gå mot vinden, du får rødere kinn.

 

Finn den ulendte stien. Hold den.

 

Den er kortere.

 

Nord er best.

 

Vinterens flammehimmel,

 

sommernattens solmirakel.

 

Gå mot vinden. Klyv berg.

 

Se mot nord.

 

Oftere.

 

Det er langt dette landet.

 

Det meste er nord.

 

 

Jeg velger Rolf Jakobsens dikt «Se oftere mot nord» til 100 årsdagen.

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har gått mot vinden og holdt den ulendte stien – og vunnet frem i storm og kjempet fram nybrottsarbeid. Rett ryggen – vi kan være stolte av historia vår! Selv om mye gjenstår. Kampen er ikke slutt!

 

Jeg er ydmyk og takknemlig over å kunne få stå her på 100 årsdagen til en organisasjon med så sterk historie og så mye sjel, med så mange ildsjeler, så mange sterke personligheter med så mye kjærlighet til jorda, til dyra, til landet.

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vært med på å bygge landet i 100 år. Og vi er en sprek 100 – åring som er i hundre for sunn matproduksjon på norske ressurser – over hele landet. Norsk Bonde- og Småbrukarlag trengs mer enn noensinne!

 

Vi trengs mer enn noen gang i historia for å kjempe for distriktsjordbruket, familiejordbruket, små og mellomstor bruk, matproduksjon med driftsvansker, bruk av beiteressurser, internasjonal solidaritet, matproduksjon ut av WTO, lokalmat med mye mye mer.

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag trengs i 100 år til – minst!

 

Norsk Småbrukerforbund ble stiftet 21. juni 1913 på Eidsvoll med følgende formål:

 

”Faglig og upolitisk sammenslutning av lag, hvis for maal er at fremme medlemmernes økonomiske interesse gjennem fagopplysning samt gjennem samvirke og samarbeide. ”

 

Bakgrunnen for stiftingen var at ildsjeler så behovet for felles opptreden, samvirkeorganisering, og faglig opplysning blant bønder og landarbeidere i Norge. I tillegg var jordspørsmålet sentralt. I 1919 ble navnet endret til Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) som organisasjonen heter i dag. Til alle tider har NBS hatt både store og små bønder som medlemmer. Storbønder uttrykker at de er medlemmer fordi de er enige i programmet og det næringspolitiske synet NBS står for.

 

En viktig kampsak var å få eget undervisningssystem for småbrukere. Daværende statsminister Gunnar Knudsen (V) forkastet den proposisjonen om landbruksundervisninga som ble lagt fram i 1913. I 1914 vedtok Stortinget å opprette småbrukerlærerskolen etter at Statsministeren stilte kabinettspørsmål for å få vedtaket igjennom. Denne undervisningsformen foregikk frem til 1960.

 

En annen hovedsak har vært ”jordspørsmålet”: kampen for at flere skulle eie jord gjennom arbeiderbruka, husmannsbruka, bureisingsbruka til dagens kamp for familiebruk, bo- og driveplikt – prinsippet om at den som driver jorda skal eie jorda.

 

NBS har banet vei for likestilling. Som den eneste landbruksorganisasjonen, støttet NBS endringen av Odelsloven i 1974 der kvinner og menn fikk like rettigheter juridisk. NBS hadde også den første kvinnen i forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingene (Gunhild Løvås, 1982), den første kvinnelige lederen (Aina Edelmann, nå Bartmann, 1992) og den første kvinnelige generalsekretæren (Randi Karlstrøm, 1992).

 

Det er umulig i et kort innlegg på 15 minutter å fremstille hele historia. Og kanskje jeg er for «inhabil» til å kunne gjøre en vurdering. Men etter å ha lest historia til både Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag, vil jeg stille spørsmålet: Hvordan hadde det sett ut uten Norsk Bonde- og Småbrukarlag? Og særlig i tider der Norges Bondelag opptrådte synlig med   slagordet: «Færre, men sterkere»……………

 

Det har vært – og er – bruk for oss!

 

Av nybrottsarbeid og nye tiltak NBS har fått igjennom vil jeg nevne: Hovedavtalen som førte til jordbruksforhandlinger med staten, Bondens Marked, Grønn Omsorg/Inn på Tunet og Verdiskapingsprogrammet/Lokalmat – og for også å nevne seieren under årets jordbruksforhandlinger: Driftsvansketilskudd – arbeid for små skifter, bratt, bløtt, langt mot fjell, fjord, vest og nord.

 

«Det er langt dette landet.

 

Det meste er nord.»

 

Uten NBS hadde ikke arbeidsgruppe «Driftsvansketilskudd» sett dagens lys!

 

Det har vært – og er – bruk for oss!

 

Alliansebygging har vært – og er – en strategi NBS har. Samarbeidet med LO generelt – og Fagforbundet spesielt – er viktig. NBS er eneste landbruksorganisasjonen som inviteres og deltar under LO-kongressen. Og NBS er den eneste landbruksorganisasjonen som har plass i styret i «For Velferdsstaten»

 

I 1993 etablerte NBS og Natur og Ungdom samarbeidet «Grønt Spa’tak», som altså i år feirer 20 år. Miljøengasjert ungdom kobles sammen med bønder som forvalter og bruker naturen til matproduksjon. Tusenvis av ungdommer har fått erfare livet på landet gjennom å være med på aktivt gårdsarbeid, fått lære hvordan naturvennlig matproduksjon foregår og fått kjenne rovviltkonfliktene tett innpå seg når de går beitetilsyn.

 

Økende fokus på internasjonale forhold, gjennom WTO- og GATT- diskusjonene, satte også fart i den internasjonale orienteringa i NBS gjennom den europeiske småbrukerbevegelsen CPE, som seinere inngikk i den globale organisasjonen La Via Campesina. Gjennom engasjementet i La Via Campesina, som i år også feirer 20 års-jubiléum, bragte NBS matsuverenitet inn i debatten.  

 

Helt siden starten i 1913 har NBS hatt en bred tilnærming til lokale, nasjonale og internasjonale problemstillinger innenfor landbrukspolitikk, bygdeutvikling og miljøspørsmål. For de nærmeste årene er det Stortingsmelding nr. 9 som vil danne grunnlaget for utformingen av landbrukspolitikken. Her legges det opp til at norsk matproduksjon skal økes med 20 % de neste 20 årene for å møte etterspørselen fra en økende befolkning. I tillegg skal distriktsjordbruket styrkes og mest mulig av produksjonsøkningen skal skje på norske ressurser. Er det sagt – verbalt. NBS må gå i bresjen for å utvikle politikken og de konkrete virkemidlene.

 

Dette innebærer at politikken må utformes slik at vi tar i bruk mer utmarksbeite enn i dag, at jordbruksarealene ikke går ut av drift eller bygges ned, sikrer at det produseres mat over hele landet og at inntektene i næringa er konkurransedyktige sammenlignet med andre næringer.

 

På produksjonssida er det store utfordringer, noe som vises spesielt godt innen korn- og storfekjøttproduksjonen: Kornarealet falt med 640.000 dekar fra 1991 til 2010, og er nå samme nivå som i 1975. Produksjonen av storfekjøtt er i tilbakegang, og i 2013 er det ventet at det er behov for å importere nær 20.000 tonn storfekjøtt, mens den norske produksjonen er ventet å ligge på 80.000 tonn.

 

Inntektene i jordbruket har økt under den rødgrønne regjeringen, fra knapt 160.000 kroner til 258.000 kroner i 2011. Dette er en positiv utvikling, men tar man i betraktning at gjennomsnittsinntekten ellers i samfunnet ligger ca. 180.000 kroner over jordbruket, er det en lang vei å gå før inntektsnivået i næringa er konkurransedyktig.

 

Sett i lys av landbruksmeldinga, er det altså tunge trender som ikke bare må stoppes, men også snus, for at målet om produksjonsøkning skal kunne bli nådd.

 

En viktig forutsetning for å øke matproduksjonen er ett tollvern som gir reell beskyttelse. Det er derfor positivt at regjeringen har lagt om fra kronetoll til prosenttoll på ost, lam og storfe.  Og importvernet må styrkes ytterligere. Dette gir rom for prisøkninger som gir reell inntektsvekst for bøndene.

 

Norsk jordbruk mottar rundt 12 – 13 milliarder kroner over statsbudsjettet. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at det er behov for å øke overføringene, men ser man på historien er det lite trolig at overføringene alene skal kunne dekke inntektsveksten i jordbruket. Under den rødgrønne regjeringen har overføringene økt med ca. 3 milliarder kroner, mens målprisene har økt med ca. 5,5 milliarder kroner.

 

Til sammenligning: Jordbruksoppgjørene fra 1974 til 1978 tilførte jordbruket 28 milliarder kroner omregnet i 2010-kroner.

 

Høyre foreslår på sin side å redusere budsjettoverføringene med 1,5 milliard kroner, og FrP foreslår å kutte over 5 milliard kroner. Dette viser at høstens stortingsvalg kan få store konsekvenser for norsk jordbruk de neste årene.

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har kjempet for å bedre bøndenes rammebetingelser i 100 år. Det skal vi fortsette med, og derfor må vi arbeide for rammevilkår som gjør det mulig å ta ut så høy pris som mulig for våre produkter, samtidig som vi må være villige til å se på hvordan overføringene kan brukes best mulig i forhold til målene om landbruk over hele landet, et levende kulturlandskap og distriktsbosetting. Dette må til, både for å klare å øke matproduksjonen, for å sikre at overføringene har legitimitet og støtte i befolkningen.

 

Visjonen vår er:

 

«Med kjærleik til jorda skal vi saman skapa verdiar»

 

Og hovedmålet er:

 

«Folk i arbeid – Jord i hevd»

 

 

Se oftere mot nord, skriver Rolf Jakobsen

 

Gå mot vinden, du får rødere kinn.

 

Finn den ulendte stien. Hold den.

 

Den er kortere.

 

Nord er best.

 

Vinterens flammehimmel,

 

sommernattens solmirakel.

 

Gå mot vinden. Klyv berg.

 

Se mot nord.

 

Oftere.

 

Det er langt dette landet.

 

Det meste er nord.

 

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har gått – og går – mot nord, på den ulendte stien, som er kortest – mot målet!

 

I 100 år – og vi skal gå i 100 år til – minst!

 

Gratulerer med dagen!  

 

 

 

 

    

 

 

Read Full Post »

Landbruksseminar

Image

 Sted:          Stortinget, Auditoriet, N-116, Nedre Vollgate 20

 Tid:            onsdag 13. juni kl. 12.00 – 15.00

 Arrangør: Fremskrittspartiet

 Har dagens norske landbrukspolitikk spilt fallitt og hvordan vil landbruket og matvaremarkedet se ut i Norge i fremtiden?

Her vil det komme synspunkter fra mange sentrale aktører i landbruksnæringen og matvare markedet.

 Kl 12.00 – 12.10

Siv Jensen åpner seminaret

Kl 12.10 – 12.30   Utfordringer og muligheter

Landbruksforsker Ivar Gaasland,

 Kl 12.30 – 12.50   Norsk Bonde og Småbrukarlag

 Leder Ann Merete Furuberg

 Kl. 12.50 – 13.10   Virke

Direktør handel, Thomas Angell

Kl 13.10 – 13.30   Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning            

Ivar Pettersen

Kl. 13.30 – 13.50   Norges Bondelag

Seniorrådgiver Anders Huus

 Kl. 13.50 – 14.05

Pause

Kl. 14.05– 14.25   Norgesgruppen

Bård Gultvedt

Kl. 14.25 – 15.45   Mulighetene i Norge

Arla Foods,Søren Hendriksen fra København

 Kl. 15.45 – 15.05   Tine

Kl. 15.05– 15.20

Spørsmål og oppsummering

 Seminaret er gratis. Meld deg på til bente.dagslet@stortinget innen 11. juni.

NB! Begrenset antall plasser

 

 

 

 

Read Full Post »