Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘økologi’

Engasjement for det uvurderlige livet i matjorda

Regine Andersen, daglig leder, Oikos – Økologisk Norge Merete Furuberg, leder, Norsk Bonde- og Småbrukarlag Lars Haltbrekken, leder Naturvernforbundet

-Jorda har ingen stemme. Få mennesker snakker på dens vegne. Jorda er vår stumme allierte i matproduksjonen.

Ordene stammer fra generaldirektøren for FNs organisasjon for mat og landbruk FAO, José Graziano da Silva i forbindelse med lanseringen av FNs internasjonale år for matjorda. Med dette året setter FN fokus på den uvurderlig betydningen som matjorda har for matproduksjonen og menneskelig liv på kloden. Denne gangen handler det ikke først og fremst om jordvern, altså hvordan vi sørger for at matjorda ikke blir bygget ned, selv så viktig dette er. Nå handler det om noe langt mer: Om de levende organismene i jorda som er så avgjørende for at den skal gi oss mat. Kunnskapen og bevisstheten om den levende matjorda er mangelvare verden over. Det har alvorlige konsekvenser for vår behandling av matjorda og fører til at stadig mer matjord forsvinner ut av produksjon.

I dag er det verdens miljødag som markeres kloden over med fokus på matjorda. Hovedformålet er å øke oppmerksomheten om betydningen av jord for matsikkerhet og viktige økosystemtjenester.

En av de viktigste øko-systemtjenestene matjorda kan gi ved siden av mat er karbonlagring. -Jorda er hjemmet til minst en fjerdedel av det biologiske mangfoldet, uttalte FAOs da Silva i forbindelse med lanseringen av jordåret. -Disse organismene er sentrale for karbon-syklusen. De hjelper oss å bekjempe og tilpasse oss klimaendringene, sa han. Bevisstheten om denne funksjonen må få oss til å tenke nytt om matjord.

Jorda er så mye mer enn livløst stoff, slik vi gjerne tror. God matjord er proppfull av levende organismer som alle spiller viktige roller for å opprettholde jordas fruktbarhet. Det kan være tusenvis av bakterier, sopp, spretthaler, meitemark, midd og andre organismer under et fotavtrykk i god matjord. Men forståelsen av samspillet i dette enorme mangfoldet er ennå lite utviklet.

Meitemarken er et usedvanlig husdyr for bonden, og har stor betydning for jordkvaliteten. Den drenerer og lufter jorda, skaper god jordstruktur, bryter ned organisk materiale og gir næring til plantene. Allerede Charles Darwin skjønte meitemarkens uvurderlige betydning. – Uten dette ydmyke vesenets arbeid, ville jordbruk, slik vi kjenner det, vært svært vanskelig, om ikke helt umulig, skrev han allerede i 1881.

En annen av heltene i jorda er sopproten, som også kalles mykorrhiza. Den er en symbiotisk forbindelse mellom sopp og planterøtter som gjør utveksling av næringsstoffer mulig. Sopprøttene gir planten mulighet til å ta til seg næring fra lufta, samtidig som de gir næring fra planten til det viktige jordlivet rundt røttene, som planten er så avhengig av. Uten disse skjøre forbindelsene er plantene langt dårligere ‘skodd’ til å ta opp næring fra jorda og jordorganismene til å produsere næring for plantene.

Det er gjennom omdanning av planterester og organisk gjødsel at organismene i matjorda binder karbon. Jo mer organisk materiale det er i jorda, desto bedre fungerer den som karbonlager.

Gjennom det siste århundret har matjordas kår blitt stadig dårligere. I dag er 33 prosent av verdens matjord moderat til alvorlig skadet. Den viktigste årsaken er framveksten av det industrielle landbruket. I stedet for å dyrke jorda, i ordets egentlige forstand, har man dyrket plantene ved å tilføre næring som gir rask vekst og å sprøyte med kjemisk-syntetiske midler som er gift for mange av jordorganismene. Det har gitt stor produksjonsvekst, men ikke uten omkostninger.

I 2008 ropte 400 forskere alarm da de i Johannesburg la fram den store rapporten Landbruket ved et veiskille for regjeringsrepresentanter fra 80 land. – Et ensidig avlingsfokus undergraver jordbrukskapitalen og gir en stadig mer utpint og delt planet, sa lederen Bob Watson. Matjorda pines ut, vannreservene blir mindre, biene blir færre, det biologiske mangfoldet reduseres og det kjemibaserte landbruket er en stor kilde til klimagasser, viste rapporten. Det er avhengig av ikke-fornybare ressurser, som fosfor og fossil energi, som i framtida vil bli dyrere og før eller siden tar slutt. – Business as usual is not an option, slo Watson fast.

Siden har en internasjonal forskergruppe funnet ut at produktivitetsveksten i industrijordbruket er i ferd med å stagnere mange steder i verden. Dette gjelder særlig i verdens kornkamre. Enkelte steder faller produktiviteten. Driftsmetodene som skulle gi stadig større avlinger har møtt veggen og nå kommer tilbakeslaget. FNs klimapanel kunngjorde i 2014 at intensivt jordbruk gjør matproduksjonen sårbar i forhold til klimaendringene. Det er ikke robust til å møte framtidens klimautfordringer med mer tørke, flom og ekstremvær.

I FNs konferanse for handel og utvikling UNCTAD er også bekymringen til å ta og føle på. I 2013 utga de rapporten «Wake up before it is too late». Her sammenfattes forskningen rundt problemene som er beskrevet over. Konklusjonen er at verden trenger et paradigmeskifte i landbruket: Fra “grønn revolusjon” til “økologisk intensivering”. Nettopp dette vokser fram som en felles forståelse både i FAO og i store deler av FN-systemet. Det haster med å snu utviklingen over i en økologisk retning, skal framtidige generasjoner få muligheter til å brødfø seg.

I økologisk landbruk er kjemisk-syntetiske sprøytemidler forbudt. Vekstskifte står sentralt og det brukes kun organisk gjødsel. Derfor er det opp til 45 prosent mer biologisk mangfold på økologiske gårder. Økologiske driftsformer danner en spydspiss i landbruket for mer miljøvennlige metoder som blant annet tar vare på matjorda. Myndighetene må gjøre langt mer for å legge til rette for slike driftsformer, særlig nå som forbruket av økologisk mat vokser så raskt.

Jorda er grunnlaget for matproduksjonen og matsikkerheten vår. Bruker vi den som målestokk, vil mye annet falle på plass. Derfor er FNs jordår så usedvanlig viktig. FAOs generaldirektør sier det slik: -Vi trenger sunn matjord for å nå målene våre om matsikkerhet og ernæring, for å bekjempe klima- endringene og sikre bærekraftig utvikling.

Read Full Post »