Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Regjeringen’

Åpent brev til Morten Ørsal Johansen og Tor André Johnsen

 Vedr. flytting rovvilt fra Klima- og miljødepartementet over til Landbruks- og matdepartementet

Hei

Gratulerer med gjenvalg; Tor Andre Johnsen og Morten Ørsal Johansen. Valgresultatene taler sitt tydelige språk. Dere er fortsatt i posisjon!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS), har store forventinger til dere. For bare to uker siden sto dere fram og ville flytte rovviltforvaltingen fra Klima- og miljødepartementet over til Landbruks- og matdepartementet. NBS kommenterte samme dag til Nationen, at utspillet er interessant og at hovedmålene deres på dette punktet ser ut til å være felles med våre.

Norges Bondelag ser også ut til å ha samme mål, men de omtalte forslaget med stor skepsis siden dette først ble kjent mot slutten av valgkampen.

NBS arbeider for å bruke norske utmarksressurser til matproduksjon og til nytte og glede for hele befolkningen. Norsk rovdyrpolitikk beslaglegger, direkte og indirekte, en stadig større del av befolkningens rettigheter til å produsere mat og å utøve annen verdiskaping på eiendommene sine.

Når rettigheter blir ekspropriert, er dette å ta fra noen. Når det ikke erstattes, er dette et overtramp. Beiteretten er i likhet med som eiendomsretten blant forutsetningene for å drive næringsvirksomhet i utmarka.

Norsk rovdyrpolitikk er gradvis utviklet fra å skulle ta vare på den siste rest av rovdyr, til å gi dem den altoverskyggende plassen. Alle former for rettigheter i utmarka svekkes gradvis for at den ende som noen få personers villmark.

Norske politikere tør ikke stå frem og fortelle at dette er et planlagt yrkesforbud. De ofrer matproduksjonen til fordel for pressgrupper som kniper igjen sine øyne og sier beitenæringen må vike. Å koble beitenæringen direkte med matproduksjonsmål forties, – også av Stortinget. Der isoleres debattene til enten matproduksjon, distriktspolitikk eller rovviltpolitikk som i et bevisst spill for å trenere sammenhenger.

Norske rovviltbestander er tallrike og målene er nådd. Derfor må den Norske regjeringen ikke fortsette å nedlegge yrkesforbud for enda flere. Heller ikke den norske befolkningen må miste sine rettigheter til få tilgang til norsk mat produsert på norske ressurser.

Vis nå alle skeptikere at dere er imot yrkesforbud for beitebrukere! Bevis gjennomførings- og gjennomslagskraften! Tilpass rovviltpolitikken til mat og distriktspolitikken! Begynn med å flytte rovviltpolitikken fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet.

Pass på at politisk intensjon følges av forvaltingen.

Vi samarbeider gjerne.  NBS har forventinger til dere!

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

Reklamer

Read Full Post »

Helgesens redegjørelse i Stortinget i dag provoserer.

* Når statsråden gjentar at skadepotensialets omfang og alvorlighetsgrad ikke er stort nok for at ulv kan tas ut – og at heller ikke Stortingets vedtak om bestandsmål kan følges opp, setter det sinnene i kok ytterligere, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Under dagens redegjørelse i Stortinget sa Klima- og Miljøminister Helgesen at det skal være en lav terskel, også forut for beitesesongen i beiteprioriterte områder, for å ta ut ulv.

Derfor må det søkes om fellingstillatelse straks, når det observeres ulv i beiteprioriterte områder, oppfordrer Furuberg.

Read Full Post »

Regjeringens Kontaktutvalg – 8. februar 2016

Bonden, fiskeren og andre utøvere i primærnæringene står klare til å videreutvikle fornybarhetssamfunnet. Bonden og skogeieren har en langsiktig tidshorisont for investering og kan være av de viktigste i etableringen av en sterk bioøkonomi.  De bondeeide bedriftene i mat- og skogindustrien har industrielle og teknologiske forutsetninger for å være sterke bidragsytere for norsk økonomi i omstilling.

Norsk husdyravl er verdensledende

Dagens fiskeoppdrettseventyr er et ektefødt barn av norsk husdyrforskning. Nå forsker vi på om fremtidens husdyrfôr kan dyrkes i havet og i skogen. Dersom vi kan erstatte soya med protein fra alger eller skog vil det være lønnsomt og bærekraftig.

Skogen fanger opp karbondioksyd

Skog er et av de viktigste virkemidlene i kampen mot klimaendringer og økte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren. Trevirke er fremtidens materiale. Det er fornybart og tilgjengelig. Halvparten av veden i trestammen består av karbon som er tatt opp fra CO2 i atmosfæren. Ett tonn CO2 fra atmosfæren gir én kubikkmeter tømmer og produserer 700 kg oksygen. Skogbruket må få sin renessanse.

Vi trenger et mer grønt næringsliv i fremtiden. Skogbruket er helt sentralt for å få det til. Da trenger vi skatter og avgifter som vrir industrien mot mer bruk av tre, for eksempel ved å bygge i tre, og erstatte materialer som plast, stål og betong med tre. Vi registrerer at Grønn skattekommisjon dessverre bommer fullstendig når det gjelder å legge til rette for at skogressursene kan bli en viktig del av omleggingen mot en grønnere økonomi.

Hav og land er fylt opp av fornybare ressurser

Norge har alltid levd av bioøkonomien. Til alle tider har vi utnyttet fornybare naturressurser. Oljealderen fra 70-tallet og framover er unntaket. Norsk velstand i senere tid er basert på forvaltning av vannkraft, olje og gass, men klimaendringene gjør at vi må basere oss på andre energikilder enn olje og gass i fremtiden. Hav, jord og skog er fullt av fornybare naturressurser. Norge har fremragende forskere på feltet og vi har kapital i landet til å satse på disse ressursene. Det er kun viljen det står på. Det er fullt mulig å utvikle en mer teknologidreven bruk av fornybare naturressurser og skape ny næringsaktivitet og økt verdiskaping. Derfor burde det være en selvfølge at myndigheter og næringsliv sammen må gjøre sitt ytterste for å utnytte disse mulighetene slik vi gjorde med vannkraften og oljen.

Det betyr at regjeringens næringsnøytrale virkemidler ikke er vegen å gå. Regjeringen må ha et aktivt forhold til de ressursene som skal erstatte olje og gass.

 Fornybare biologiske ressurser – en motor i norsk økonomi

Norsk Bonde- og Småbrukarlag oppfordrer derfor regjeringen til å legge til rette for nye industrieventyr som kan bidra til å finansiere vekst og velferd i fremtiden. Dette er landbruksnæringens svar på regjeringens ønske om et grønt skifte.

Regjeringen må i langt sterkere uttrykke at det menes alvor med det grønne skiftet og at man ser kommersielle muligheter i primærnæringene. Norge besitter fornybare biologiske ressurser som kan og bør bli en motor i norsk økonomi og sikre vår alles velferd i fremtiden.

Vi er midt opp i forberedelsene til årets jordbruksforhandlinger. Det er bred enighet om at vi skal ha et landbruk over hele landet og det er enighet om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsøkningen. Skal dette bli mulig må det føres en landbrukspolitikk som bidrar til at arealene brukes og at den økte produksjonen faktisk skjer på norske ressurser. Bonden må finne det lønnsomt å drive disse arealene. Vi kommer ikke utenom at økt norsk matproduksjon må følges opp med budsjettmidler. I de to siste jordbruksoppgjørene er jordbruket tilført kun 45 mill. kroner. En rein inflasjonsjustering ville betinget 650 mill. kroner i nye midler. Regjeringens opplegg for de to siste jordbruksoppgjørene er ikke et opplegg for videreutvikling av næringen.

 

 

 

Read Full Post »

Den 21. januar gikk startskuddet for «Vendepunkt» – en serie demonstrasjoner for ny klimapolitikk. Fagforbundet, Naturvernforbundet, religiøse organisasjoner, Natur og Ungdom, Norsk Bonde- og Småbrukarlag m.fl. står bak arrangementet. Kursendring må til innen flere områder for å unngå altfor store negative klimaendringer.

Skal verden lykkes med å avverge en vanskelig framtid for oss og en farlig framtid for verden, må vi handle nå. Klimatoppmøtet i Paris gjorde det klart at hvorvidt vi lykkes med å løse dette problemet avhenger av hva hvert land, hver sektor, hver bedrift og hvert enkeltmenneske gjør i årene som kommer. Alle må ta ansvar.

Det er få yrkesgrupper som er mer opptatte av klima og miljø enn norske bønder. Vi lever av og med naturen. Klimaendringer rammer livsgrunnlaget vårt direkte.

Klimaendringer rammer stadig flere områder. Det går ut over helse og sikkerhet. Da er det viktig at mange står sammen. I allianse med miljøorganisasjoner, fagbevegelse, trossamfunn med flere vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag være med å kjempe for en ny klimapolitikk!

Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er klare til å ta vår del av ansvaret for å utvikle et lavutslippssamfunn. Klimagassutslippene i landbruket er allerede redusert med 11 prosent siden 1990. Men vi er langt ifra fornøyde med det. Landbruket må bli 100 % fossilfritt.

Bønder rundt omkring i landet sitter klare med forslag og planer for å gjøre landbruket mer bærekraftig. Men vi trenger hjelp til forskning, opplæring og å utvikle og innføre ny teknologi. Her må regjeringen på banen.

Det er flott å se så mange el-biler i Oslos gater nå. Det er et synlig fremskritt som kjennes når man drar pusten. Men det har ikke skjedd av seg selv. Det har skjedd fordi politikerne har villet det. Det har skjedd ved hjelp av målretta virkemidler. Derfor har jeg nå et helt konkret forslag til regjeringen: tenk på traktor, ikke bare på Tesla! På samme måte som Norge har blitt verdensmester i salg av el-biler bør vi nå bli verdensmestre i salg av lavutslippstraktorer. Slik kan vi skape en ny klimapolitisk suksesshistorie.

Jeg har også et annet forslag til hvordan vi kan redusere utslippene i flere sektorer raskt:

Stopp umiddelbart jordbrukspolitikken regjeringen fører.

Denne politikken fører til import av utrolige ett million tonn fôr til Norge hvert år, fra land på den andre siden av jordkloden. Den fører til at maten fraktes over lange avstander i Norge, fremfor å foredles og selges lokalt. Den fører til at beitelandskap med høyt naturmangfold gror igjen.

Vi kan ikke fortsette å ha en jordbrukspolitikk som nærmest ignorerer hvordan vi produserer maten.

I forrige uke var 200 mennesker samla i Stjørdal i Trøndelag for å klippe av statsnora for en ny landbrukspolitikk, som Norsk Bonde- og Småbrukarlag har tatt initiativet til. Jeg inviterer herved alle dere, både organisasjoner og enkeltmennesker, til å bli med på aksjonen.

Sammen kan vi jobbe fram en landbrukspolitikk som handler om miljø, dyrevelferd og å ta i bruk norske jordbruksarealer.

Fagbevegelsen har tatt initiativet til 100 000 klimajobber. Klimajobber spirer og gror i norsk jord!

 Det er uten problem mulig å skaffe flere klimajobber i landbruket ved å øke matproduksjonen på norsk jord. Vi må ha flere bønder og flere bruk i drift, ikke bare færre og større gårder. Selvforsyning gjennom et klimavennlig og grønt landbruk er fullt mulig. Kursendring må til!

Utgangspunktet for denne klimafestivalen er Grunnlovens paragraf 112. Det kan virke litt som om regjeringen har misforstått den paragrafen. For det er jo ikke fossilindustriens produksjonsevne og mangfold som skal bevares for etterslekten. Det er naturens!

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

Read Full Post »

Norsk økonomi og næringsliv står framfor store utfordringer. Den store altoverskyggende utfordringen for nasjonen Norge er utvikle nye næringer og nye arbeidsplasser som kan sikre det velferdsnivået som vi har utviklet i løpet av de siste 50 årene.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag frykter at regjeringens næringsnøytrale holdning til bioøkonomien kan ramme vår fremtidige evne til å finansiere velferdsstaten. «Alle» snakker om nødvendigheten av det «grønne skiftet» for framtidig energiproduksjon og reduserte utslipp av klimagasser. Vi vet at fremtidens verdiskaping må ta utgangspunkt i fotosyntesen til lands og til havs. Et samlet norsk forskermiljø peker på landbruk som en av de viktigste bransjene for verdiskaping i bioøkonomien. Regjeringen må legge til rette for økt lønnsomhet, økte investeringer, innovasjon og konkurransekraft i landbruket.

Mens resten av vesten bruker sine fremste forskere og felles ressurser i å utvikle en teknologidrevet bioindustri, forsterker Regjeringen Solberg en utdatert og gammeldags mat- og jordbrukspolitikk.

Heller ikke i statsbudsjettet for 2016, som ble lagt fram i går, er det mulig å finne noe mer om hva regjeringen egentlig mener med bioøkonomi og omlegging til en grønn økonomi.

I budsjettet til Landbruks- og matdepartementet er det foreslått økte bevilgninger til bl.a. arbeidet mot antibiotikaresistens i norsk husdyrhold/norske jordbruksprodukter og klimatiltak i skog. Dette er tiltak som vi støtter.

Når det gjelder arbeidet mot antibiotikaresistens mener vi at det første LMD må gjøre er å erkjenne at narasin faktisk er et antibiotikum ifølge patentlovgivningen i USA, altså dermed et legemiddel som etter norsk lov er forbudt å bruke i fôr til dyr. Det vil også være svært viktig at staten tar en større del av kostnadene med å bekjempe MRSA i norske svinebesetninger. MRSA er en utfordring for folkehelsen og det kan ikke være et privat ansvar for norske svineprodusenter å bære det meste av kostandene med å bekjempe disse bakteriene.

Regjeringen foreslår å endre beskatningen av gevinster ved salg landbrukseiendommer. Det er positivt at evinstbeskatningen ikke lenger skal inngå i personinntekten, men kun skal beskattes som alminnelig inntekt. Det er imidlertid svært uheldig at fritaket for gevinstbeskatning ved salg innen familien foreslås fjernet. Dette vil gjøre det langt dyrere for en rekke unge bønder å overta familiegarden. De aller fleste eiendommer omsettes innen familien, noe bl.a. odelsloven bidrar til. Vi registrerer for øvrig at det er sammenheng i forslagene fra høyrepartiene ved på den ene siden å foreslå og fjerne priskontrollen, noe som gir økte priser på landbrukseiendommer og økt skattegrunnlag, og forslaget om en skattereduksjon ved salg på det frie markedet som skal bidra til økt salg. Den viktigste effekten av disse forslagene, sett under ett, er økte kostnader for aktive bønder og deres etterfølgere. Dette vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag gå sterkt imot.

Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) i rovviltforvaltningen er økt med 3 mill. kroner. Denne økningen er øremerket omlegging fra sau til bl.a. mjølkeproduksjon i rovdyrutsatte områder. I seg sjøl er dette kun en kosmetisk endring. Det hadde vært langt bedre om disse midlene hadde vært brukt på å etterleve rovviltforliket slik at rovviltbestandene i svært mange beiteprioriterte områder hadde vært holdt under kontroll.

Read Full Post »

Globalisering og handel  –  Muligheter for Norge i handelspolitikken 

 Meld. St. 29 (2014 – 2015)

 Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser til kapittel 8 i meldingen. Utsagnene som er presentert om norsk jordbruk og næringsmiddelindustri vitner dessverre om et gammeldags og svært tradisjonelt syn på denne næringen. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er oppriktig bekymret for regjeringens ambisjonsnivå på vegne av norsk jordbruk og foredlingsindustri. Det er grunn for å minne om at matindustrien har en årlig produksjonsverdi på over 130 mrd. kroner og med det utgjør en stor andel av norsk fastlandsindustri. I en slik sammenheng blir det helt feil å framstille norsk jordbruk som en snever og isolert sektor i norsk næringsliv.

Norsk jordbruk har en del naturgitte forutsetninger som setter helt klare begrensninger for hva som kan produseres. I tillegg er norsk jordbruk like sterkt påvirket av det nasjonale lønns- og prisnivået som andre sektorer er. I sum fører dette til at norsk jordbruk ikke kan konkurrere med importerte jordbruksprodukter på pris. Norsk jordbruk er avhengig av et tollvern for å sikre avsetning av norsk jordbruksprodukter på det innenlandske markedet og effektive markedsordninger med ulike tiltak for å kunne balansere tilbud og etterspørsel i det samme markedet.

Verden preges av økende sikkerhetspolitiske utfordringer, økende migrasjon og framfor alt, den økende bekymringen knyttet til konsekvensene av klimaendringene som observeres daglig. Klimaendringene utgjør en stor trussel for matproduksjonen i store deler av de befolkningstette områdene i verden, noe FNs klimapanel advarer stadig sterkere om.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener regjeringen burde vektlagt sammenhengen mellom nasjonal matproduksjon, nasjonal matsikkerhet og matvareberedskap og utsiktene til forstyrrelser i den internasjonale matproduksjonen på en helt annen måte enn det er gjort i meldingen. Det er all grunn til å huske på at Norge importerer langt over halvparten av det norske forbrukere konsumerer hver dag. Dette faktum må også prege den norske regjeringens holdning til å videreføre, og helst øke, den nasjonale matproduksjonen. Da kan en ikke bare «følge strømmen» og hovedsporet for handelspolitiske forhandlinger som ble utformet på 1980- og 1990-tallet.

Oppsummert kan dette sammenfattes slik:

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter bestrebelsene på å få til regelverk for handel som kan forebygge og forhindre alvorlige matkriser, men en må i denne sammenheng ta inn over seg de internasjonale utviklingstrekkene som er vist til over.
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag registrerer at regjeringen er villig til å ofre «defensive» interesser på jordbruksområdet til fordel for «offensive» interesser for landet generelt og på enkeltområder. Et slikt handlingsrom er Norsk Bonde og Småbrukarlag ikke villig til å gi regjeringen, fordi definisjonen av hva som kan være defensive og offensive interesser er ukjent. Dessuten kan ikke livsnødvendig matproduksjon ofres i bytte for rammevilkår til andre næringer.
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil peke på den helt avgjørende betydningen et effektivt tollvern og næringsstøtte har for opprettholdelse av et norsk jordbruk på dagens nivå. Det vil være naivt å tro at målsettingen om økt norsk matproduksjon kan oppnås samtidig som beskyttelsen av norsk jordbruk svekkes.
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at påstanden om at åpnere handel med landbruksvarer internasjonalt bedrer matsikkerheten og løfter U-land ut av fattigdom er sterkt diskutabel, primært fordi mange U-land kan få sin «kortreiste» produksjon utkonkurrert og redusert av «langreist» import fra land med stor volumproduksjon til lave enhetspriser.
  • Norsk Bonde og Småbrukarlag støtter opp om internasjonale initiativ for å begrense bruken av eksportrestriksjoner som utkonkurrerer vareproduksjon av viktig betydning for mottakerlandene. For Norges del vil en ensidig fjerning av eksportstøtte i første rekke ramme produksjonen av mjølk og kjøtt. Det må være en helt klar forutsetning for å gjøre slike begrensninger at Norge ikke innrømmer ensidige reduksjoner uten å få noe igjen for disse. I klartekst betyr det at slike begrensinger må gjennomføres over en viss tidsperiode og at tollvernet, slik vi kjenner det i dag, må videreføres. Dette prinsippet må for øvrig også legges til grunn i de pågående Art. 19 forhandlingene med EU.

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil avslutningsvis be Stortinget om å bidra til:

  • En økning i norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet
  • En omlegging av norsk næringsliv mot en «grønn» økonomi, basert på mat- og energiproduksjon fra et samlet norsk landbruk

 

 

Read Full Post »

Bygg opp igjen beredskapslager av matkorn og fôrkorn

Et ledd i å trygge matsikkerheten er å bygge opp igjen beredskapslager for matkorn og fôrkorn. Dette er en viktig statlig oppgave. Styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag henstiller derfor til Regjeringen å prioritere beredskapslager av matkorn og fôrkorn i arbeidet med neste års statsbudsjett. 

I mellomkrigstida ble det i Norge bygd opp beredskapslager av mat og fôrkorn. I 1940, etter krigsutbruddet, ble disse lagra tatt i bruk. Lagrene forsynte landet med mat og fôr til utgangen av 1941. Fra 1995 er lagrene blitt trappet ned, og i 2003 ble de avviklet.

Ved jordbruksoppgjøret i 2011 lyktes det Norsk Bonde- og Småbrukarlag å få med både Norges Bondelag og staten på at det ble vedtatt å bygge opp beredskapslager av såkorn. Prosjektet fikk arbeidstittelen “Farao +”

På grunn av flom, tørke og politisk uro har tilførslene av korn internasjonalt blitt mer usikre enn på lenge. I Norge var fjorårets kornhøst sterkt svekket av unormalt store nedbørsmengder.

Nabolandet Finland har fremdeles et høgt nivå på lagerhold. For matkorn har landet her en buffer på 2 års forbruk. For fôrkorn rekker lagrene til ca 1 år.

For eksempel også i Saudi-Arabia bygges det nå opp lager av matkorn. Det hevdes at penger på bok ikke er nok – og for usikkert – til å kunne trygge folkets matsikkerhet. 

For Norge sin del ville et lagerhold på for eksempel 6 mndr. bety 50 000 tonn for matkorn. I følge i ei beregning som Norske Felleskjøp har gjort, ville dette kunne gjennomføres for ca. 14 millioner kr. årlig. Lagerkapasiteten er tilstrekkelig allerede i dag.

For fôrkorn er dette mer krevende. Her trengs det et volum på ca. 300 000 tonn. Denne lagerkapasiteten har vi ikke lenger i dag i Norge. Skulle vi satse på 6 mndr. lagring også her, vil Norge måtte bygge ut denne kapasiteten. Dette kan gjøres på den måten at en bygger ut tørke og lagerkapasitet både på gardsanlegg, kornmottak og ved lageranlegg i tilknytning til industrien. Kostnadene ved å satse på gardsanlegg er stipulert til ca. 2 mrd kr. Ensidig utbygging av kornmottak ville kunne gjennomføres for ca. 1,2 mrd.kr.

Styret i Norsk Bonde og Småbrukarlag mener at situasjonen med hensyn til uro, klimaendringer, befolkningsutvikling m.m. tilsier at Norge må bygge opp igjen slike lagre. Det er ei statlig oppgave å sette en slik beredskapslagring ut i livet.

Som et ledd i å trygge landets matsikkerhet må Regjeringen prioritere matkornlaget og fôrkornlager i kommende års statsbudsjett!

 

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag    

 

 

Read Full Post »