Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘rovvilt’

Åpent brev til Morten Ørsal Johansen og Tor André Johnsen

 Vedr. flytting rovvilt fra Klima- og miljødepartementet over til Landbruks- og matdepartementet

Hei

Gratulerer med gjenvalg; Tor Andre Johnsen og Morten Ørsal Johansen. Valgresultatene taler sitt tydelige språk. Dere er fortsatt i posisjon!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS), har store forventinger til dere. For bare to uker siden sto dere fram og ville flytte rovviltforvaltingen fra Klima- og miljødepartementet over til Landbruks- og matdepartementet. NBS kommenterte samme dag til Nationen, at utspillet er interessant og at hovedmålene deres på dette punktet ser ut til å være felles med våre.

Norges Bondelag ser også ut til å ha samme mål, men de omtalte forslaget med stor skepsis siden dette først ble kjent mot slutten av valgkampen.

NBS arbeider for å bruke norske utmarksressurser til matproduksjon og til nytte og glede for hele befolkningen. Norsk rovdyrpolitikk beslaglegger, direkte og indirekte, en stadig større del av befolkningens rettigheter til å produsere mat og å utøve annen verdiskaping på eiendommene sine.

Når rettigheter blir ekspropriert, er dette å ta fra noen. Når det ikke erstattes, er dette et overtramp. Beiteretten er i likhet med som eiendomsretten blant forutsetningene for å drive næringsvirksomhet i utmarka.

Norsk rovdyrpolitikk er gradvis utviklet fra å skulle ta vare på den siste rest av rovdyr, til å gi dem den altoverskyggende plassen. Alle former for rettigheter i utmarka svekkes gradvis for at den ende som noen få personers villmark.

Norske politikere tør ikke stå frem og fortelle at dette er et planlagt yrkesforbud. De ofrer matproduksjonen til fordel for pressgrupper som kniper igjen sine øyne og sier beitenæringen må vike. Å koble beitenæringen direkte med matproduksjonsmål forties, – også av Stortinget. Der isoleres debattene til enten matproduksjon, distriktspolitikk eller rovviltpolitikk som i et bevisst spill for å trenere sammenhenger.

Norske rovviltbestander er tallrike og målene er nådd. Derfor må den Norske regjeringen ikke fortsette å nedlegge yrkesforbud for enda flere. Heller ikke den norske befolkningen må miste sine rettigheter til få tilgang til norsk mat produsert på norske ressurser.

Vis nå alle skeptikere at dere er imot yrkesforbud for beitebrukere! Bevis gjennomførings- og gjennomslagskraften! Tilpass rovviltpolitikken til mat og distriktspolitikken! Begynn med å flytte rovviltpolitikken fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet.

Pass på at politisk intensjon følges av forvaltingen.

Vi samarbeider gjerne.  NBS har forventinger til dere!

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

Reklamer

Read Full Post »

Åpent brev til Statsminister Erna Solberg.

Statsminister Erna Solberg!

I følge de berørte som har tatt opp saken med meg, er alle henvendelser til forvaltningen og også til politisk nivå med rovvilt som ansvarsområde, nytteløst!

Derfor henvender vi oss nå til landets Statsminister!

Stortingsvedtak brytes – liv og helse settes på spill

Forvaltningen bryter stortingsvedtak! Demokratiet fungerer ikke når det gjelder rovvilt!

Det enstemmige rovviltforliket vedtatt av Stortinget 16. juni i 2011 i punkt 2.2.19 fastslår at det ikke skal være rovvilt som representerer skadepotensial i prioriterte beiteområder og kalvingsområder for tamrein.

I mange områder i landet er det flere år søkt om fellingstillatelse på rovvilt basert på synsobservasjoner. Disse søknadene er blitt avslått med den begrunnelse at det ikke hadde skjedd noen skade.

Det samme gjelder situasjonen i Oppland som følger vedlagt som dokumentert sak. Se epost fra Geir Johan Groven Avdelingsleder på landbrukskontoret i Nord-Fron kommune!

Statsminister: Skal vi ha slike tilstander i landet vårt?

Det er allerede i sommer før juli er nådd store tap av beitedyr pga rovvilt i flere fylker. Tapene skjer i stor utstrekning i områder som er prioriterte områder for beitedyr. Den situasjonen som mange beitebrukere opplever er helt uakseptabel og ikke bærekraftig for beiting i utmark.

I en del områder er det enkelt å konkludere med at situasjonen er ute av kontroll. Stortingsvedtak blir satt til side av myndighetene! Situasjonen er uholdbar for mange bønder.

Matprodusenter som produserer miljøvennlig, sunn og ren mat basert på beiteressursene i skog og fjell opplever en psykisk belastning som det er umenneskelig å bære. Krisehjelp må settes inn i rovviltutsatte områder! Det er fare for liv og helse!

Som er strakstiltak må kyndig helsepersonell stilles til rådighet, arbeidshjelp til onnearbeid og bruk av forsvaret til å tråle skog og fjell for å avlive halvveis drepte dyr og dra frem kadaver.

Rovviltsituasjonen er helt ute av kontroll! Derfor må bruk av helikopter og bruk av halsende hund tillates som hjelp for faktisk å få tatt ut skadegjørende rovvilt, spesielt ulv.

Statsråder og stortingspolitikere må nå sette inn konkrete handlinger! Det er ikke nok med verbale uttalelser! Det haster! Det er fare for liv og helse!

På vegne av berørte

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Tlf 90 16 30 92

Se under brev fra berørt landbrukskontor

Hei!

Etter avtale blir det lagd ei oppsummering av skadefellingssaker så langt i juni. Ein har per dags dato ikkje all skriftleg korrespondanse, då mykje av saksbehandlinga skjer fortløpande per telefon, og formelle vedtak blir skrive i etterkant.

4.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv som skadeførebyggjande tiltak etter synsobservasjon ved Murudalssetra i Nord-Fron. Beiteprioritert område, stort skadepotensiale i forhold til sau på utmarksbeite.

8.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv som skadeførebyggjande tiltak etter synsobservasjon på Kvamsfjellet i Nord-Fron. Beiteprioritert område, stort skadepotensiale i forhold til sau på utmarksbeite.

9.6: Fylkesmannen gir avslag på søknad, kor det i vedtaket blir vektlagt at det ikkje er dokumentert observasjon eller skader av ulv i området jf. SNO.

12.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv etter dokumenterte skader av ulv på Kvamsfjellet i Nord-Fron.  Per dags dato er talet på drepne og avliva skadde dyr opp mot 30.

12.6: Fylkesmannen gir løyve til skadefelling av ein ulv, jf. søknad 12.6.

18.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein bjørn som skadeførebyggjande tiltak etter dokumentert observasjon av bjørn ved Mysuseter på grensa mellom Sel og  Nord-Fron. Beiteprioritert område, stort skadepotensiale i forhold til sau på utmarksbeite.

18.6: Fylkesmannen gir avslag på søknad, kor det i vedtaket blir vektlagt at det ikkje er dokumentert skader av bjørn i området jf. SNO.

18.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv etter dokumenterte skader av ulv ved Kvarvet i Sør-Fron.

18.6: Fylkesmannen gir løyve til skadefelling av ein ulv, jf. søknad 18.6.

Oppsummering:

  1. Fylkesmannen i Oppland gir ikkje skadefelling som skadeførebyggjande tiltak på bjørn eller ulv i beiteprioriterte område etter beiteslepp.

Er dette i tråd med gjeldande forvaltningsprinsipp?

  1. Fylkesmannen har dei seinare åra gitt skadefelling på ulv som skadeførebyggjande tiltak i mai, utan at det ligg dokumenterte skader til grunn. Når ein kjem til juni, og det er sau på utmarksbeite, må det liggje dokumenterte skader til grunn før skadefelling kan gis. Kor er logikken her?
  1. Når det gjeld avslag på søknad om skadefelling 18.6, har Rovviltnemnda i Oppland på eige initiativ skrive brev til Fylkesmannen kor dei på det sterkaste tilrår at skadefelling blir sett i gang, jf. rovviltforliket. Brevet er vedlagt. Korleis er myndigheitsfordelinga mellom Fylkesmannen og Rovviltnemnda når det gjeld vedtak om skadefelling? Er Fylkesmannen si praktisering i tråd med rovviltforliket?

 

mvh

Geir Johan Groven

avdelingsleiar landbrukskontoret

Nord-Fron kommune

Tlf direkte: 612 16 199

Mobil: 992 45 924

Read Full Post »

Resolusjon fra Hedmark Høyre

Sviktende faglig grunnlag for norsk rovviltpolitikk

Bernkonvensjonen er blitt svært sentral for deler av norsk distrikts- og arealpolitikk. Rovviltpolitikken er i stor grad fundamentert i den. Det henvises til Bernkonvensjonen når dagens politikk skal forsvares og utvikles og det er skapt en slags ‘konsensus’ om at 1) Norge har en uforbeholden forpliktelse overfor alle de store rovdyrene i Norge, og 2) at alle andre hensyn må vike når interessemotsetningene er for store. Det er høyst tvilsomt, for å si det forsiktig, om noe av dette kan leses ut av Bernkonvensjonen.

Bernkonvensjonen omhandler langt mer enn bare rovvilt. Den handler også om hvordan ivaretagelse av fauna og arter kan skje innenfor økologiske, vitenskapelige og kulturelle krav, inkludert at økonomi og rekreasjon skal hensyntas (artikkel 2 i Bern). I Bernkonvensjonen er det også et fokus på at konfliktene ikke må bli for store og det kreves utredning av konsekvensene og en vurdering av om det var aksept i befolkningen dersom en art skulle reintroduseres (artikkel 11). Dette siste er meget viktig, da konvensjonen her innser og tar høyde for at reetablering av rovdyr uten aksept vil ramme ikke bare det aktuelle arbeidet men påvirke befolkningens holdning til naturvern og forvaltning generelt negativt.

Det er trist å måtte slå fast at norsk rovviltpolitikk er mer konfliktdrivende enn dempende til tross for at Bern brukes som begrunnelse. Det gjelder i særdeleshet ulv, som altså er under reetablering Konfliktnivået er svært høyt og toppet seg da mafiaparagrafen, overvåkning og enorme etterforskningsressurser ble brukt mot enkeltpersoner i Hedmark for å avdekke ulovlig jakt. Saken er ennå i rettsvesenet og dom er ikke rettskraftig, men  det er sterkt beklagelig at miljøpolitikken er blitt så konfliktfylt. En slik politikk kan komme til å skade viktig miljøarbeid  og er ikke minst i konflikt med ikke bare intensjonen men også ordlyden i Bernkonvensjonen.

Det er et faktum at dagens politikk medfører tap av livskvalitet, næringsgrunnlag og mulighet til jakt og annen friluftsutøvelse for mange av de berørte. Den påvirker folks bruk av utmarka og skaper en utrygghet for mange som lever med ulv og bjørn tett innpå seg. Spesielt barns bevegelsesfrihet og muligheter for utendørs aktivitet rammes. Frykten er reell om den ikke alltid er rasjonell. I sørøstre deler av Hedmark er beitedyr nå helt fortrengt. Alle de fem store rovdyrene er tilstede i denne delen av fylket, men ulven har en fortrengingsevne som langt overgår de andre.  Utfordringen brer seg herfra til andre deler av landet.

Bernkonvensjonen sies å være grunnlaget for politikken og dermed også grunnlaget for mange av disse konfliktene. Hedmark Høyre er enig i at den skal legges til grunn, men da må den brukes, leses og tolkes slik den er ment. Konfliktene, mangelen på nasjonalt handlingsrom og ivaretagelse av norsk natur, kultur og tradisjon med aktiv bruk av utmarka, er stikk i strid med det grunnlaget som Bernkonvensjonen egentlig gir. Skal Bernkonvensjonen følges må konfliktnivået ned og respekten for mennesker og rettigheter opp.

Artikkel 2 i Bernkonvensjonen lyder: “The Contracting Parties shall take requisite measures to maintain the population of wild flora and fauna at, or adapt it to, a level which corresponds in particular to ecological, scientific and cultural requirements, while taking account of economic and recreational requirements and the needs of sub-species, varieties or forms at risk locally.”

Det slås altså tydelig fast at det er flere hensyn som skal ivaretas. Likevel har  miljøsiden i stor grad fått enerett på tolkningen, mens økologiske, vitenskapelige og kulturelle krav langt på vei er oversett. Det samme gjelder hensyn til økonomi og rekreasjon. Poenget i Bernkonvensjonen er nettopp å sikre en balanse mellom disse hensynene som demper konfliktnivået. Ensidig fokus på kun miljøhensyn har i Norge i stedet bidratt til det motsatte.

Artikkel 9 i Bernkonvensjonen gir også romslig anledning til unntak fra ansvar dersom skadenivået blir for høyt. Et slikt unntak er for eksempel å forhindre store skader på avlinger, buskap, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom. Det samme gjelder hensyn til folkehelse og sikkerhet. Når beiterettigheter er utradert, jaktrettigheter sterkt redusert og folks allmenne livskvalitet påvirkes så sterkt, er det et klart grunnlag  for å søke unntak.

Den ulven Norge nå har er ikke den opprinnelige sør-skandinaviske stammen, men etterkommere etter et lite utvalg dyr av antatt finsk-russisk avstamming.  Norsk politikk har ingen reell innvirkning på denne meget store populasjonens overlevelse. Igjen er det viktig å merke seg at Bern konvensjonens ordlyd er i tråd med viktige nyere forvaltningsprinsipper for ivaretagelse av naturlig genetisk mangfold: artikkel 9 sier eksplisitt at forvaltningen skal handle om den aktuelle populasjonens overlevelse.  Et tilfeldig utvalg av dyr fra et helt annet geografisk område og genetisk avstamming til erstatning for opprinnelig utviklede lokale populasjoner som er gått tapt er følgelig ikke en del av den naturarven som konvensjonen er tenkt å bevare

I denne sammenhengen er  artikkel 11 i Bernkonvensjonen interessant. Den slår fast at man før en eventuell reintroduksjon av en art i et område, skal gjennomføre studier som kontrollerer at reintroduksjon vil være effektiv og akseptabel. Dette er ikke gjort og konfliktnivået dokumenterer at aksepten for politikken er meget svak hos de som er berørt.

Det er grunn til å spørre hvordan det er mulig at 30 års norsk reintroduksjonspolitikk for en fremmed ulvestamme er blitt gjort med Bern som begrunnelse, men uten at en så sentral forutsetning har blitt utført. Det er i dag ingen aksept for politikken hos de som er berørt. En meningsmåling gjort for Østlendingen, publisert 11. november i fjor, viser stor motstand mot sonepolitikken. I Trysil svarte hele 76 prosent at ulvesona burde fjernes.

Det er grundig vitenskapelig fastslått at ulvestammen i Norge ikke er den opprinnelige sør-skandinaviske stammen, slik det ble påstått da ulven igjen dukket opp i Norge og Bern ble forhandlet, men har en helt annen opprinnelse. Det er vesentlig, fordi Bernkonvensjonens artikkel 3 gir et særskilt ansvar for endemiske arter, altså arter som bare finnes innenfor en spesiell region. De har krav på spesielt vern og det støtter Hedmark Høyre helhjertet opp om, men den ulven vi nå har i Norge er ikke en slik art.

EUs habitatdirektiv, som er EUs viktigste redskap for å oppfylle intensjonene i Bernkonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold, er også interessant. Den står sterkere enn Bernkonvensjonen, ettersom den kan gjøres direkte gjeldende for domstolene. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men WWF skriver på nettsiden sin at annet EU-regelverk som vi har tatt inn gjennom EØS-avtalen allikevel kan være tilpasset bestemmelser i habitatdirektivet.

I habitatdirektivet vises det til bevaring innenfor artens “naturlige utbredelsesområde”. Ulven vi nå har i Norge er ikke innenfor sitt naturlige utbredelsesområde, den ville aldri ha kommet hit dersom ikke menneskelig aktivitet hadde desimert den opprinnelige populasjonen. Graden av menneskelig medvirkning til reintroduksjonen for øvrig er aldri utredet, men aktiv flytting er flere ganger nevnt som verktøy og har også blitt gjennomført offisielt for å få dyr forbi reinbeiteområdene i Sverige. I realiteten  bør det altså diskuteres om ikke populasjonen faller under Artsdatabankens definisjon av fremmede arter med ukjent antropogen opprinnelse. I alle andre sammenhenger bekjemper man introduksjon av slik fauna. Hedmark Høyre synes det er bemerkelsesverdig at vi bruker store ressurser på å innføre og opprettholde  denne arten

Kostnadene ved reintroduksjon av ulv i Norge er store for de som bærer belastningen. Den legger landarealene brakk mht. til tradisjonell og kulturell bruk. Det er et høyt antall endemiske arter som er avhengig av den tradisjonelle, norske bruken av utmarka og som trues av utryddelse om beitebruken dør ut.

Høyre har forsvarlig bruk som en kjerneverdi. Respekten for enkeltmennesket og eiendomsretten er sterke ideologiske faner. I rovviltpolitikken og da spesielt når det gjelder ulv, har disse kjerneverdiene måttet vike for en politikk som ikke har troverdighet og som er svært konfliktskapende.

Øverland skrev «du skal ikke så inderlig vel, tåle den urett som ikke rammer deg selv». Hedmark Høyre krever at rovviltpolitikken funderes i Høyres ideologiske kjerneverdier. Dersom menneskers livskvalitet, eiendomsrett og selve muligheten til å bruke landet, må vike for andre verdier, så skal det være velfundert og troverdig. Det er  ikke tilfellet når det gjelder dagens ulvestamme.

Det fremgår i stedet ganske tydelig at Bernkonvensjonen på vesentlige områder ikke er i tråd med dagens politikk angående ulv. Det undergraver seriøst miljøvern. Rovviltpolitikken, og da spesielt ulv, påfører mennesker tap som ikke kan forsvares verken med Bernkonvensjonen eller i form av en tenkt nytte som politikken skaper. Derfor bør den også endres.

Read Full Post »

Notat til Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende Prop. 1 S (2015 – 2016)

 Om Statsbudsjettet for 2016

 Torsdag 22.oktober 2015

INNLEDNING

 

Norsk Bonde og Småbrukarlag vil i dette notatet ta opp to forhold:

  1. Kap. 1420 post 73 Tilskot til rovvilttiltak
  2. Undergraving av Stortingets vedtak om antall ynglinger for rovvilt.
  3. Omstilling i beiteprioriterte områder, Saltdal, Norland    

1. TILSKOT TIL ROVVILTTILTAK (FKT-midler), Kap. 1420 post 73

Mens det i 1990 ble søkt om i underkant av 10.000 sau og lam , drept av freda rovdyr, er tallet nå mellom 45.000 til 60.000 sau/lam pr. år. Husdyr på utmarksbeite tar opp om lag 300 millioner forenheter pr. beitesesong.. Dersom bonden skulle kjøpe  en tilsvarende mengde forenheter i form av kraftfor( kr. 4,00 pr. kg) så representerer  utmarksbeite en verdi på 1200 millioner kroner.  Et forsiktig anslag fra Skog og Landskap er at husdyr kan doble opptaket av for på utmarksbeite.

I saldert budsjettet for 2009  ble det avsatt 80,5 millioner til denne posten (FKT-midler.)

I budsjettforslaget for 2016 foreslår Regjeringen 70 millioner

Fra og med 2010 skal FKT-midlene også dekke kostander til kommunale jaktlag, ved skadefelling.  FKT-midlene skal også dekke kostnader til kompetanseoppbygging av jegere/fellingspersonell.    I 2011 ble det brukt 7 mill. og I 2012 10 mill til fellingsvederlag og kompetanseoppbygging.  Rovviltkurssentret I regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund, er også en relativ ny post  for FKT-midlene.

I budsjettet for 2016 foreslår regjeringen å øke posten med 2 mill. kroner. Regjeringen øremerker 10 mill. kroner til omstilling, som  er et nytt tiltak fra 2015.  Det betyr at det er en nedgang på de tradisjonelle  FKT-tiltakene

Norsk Bonde- og Småbrukarlag henstiller til Energi- og miljøkomiteen om å øke posten forebyggende og konfliktdempende tiltak til minimum 100 mill.kroner.

 

2.UNDERGRAVING AV STORTINGETS VEDTAK OM ANTALL YNGLINGER AV ROVVILT.

Det er Stortinget som har fattet vedtak om antall ynglinger av de ulike rovvviltartene. Dette er så fordelt på de enkelte regionene.  På nasjonalt nivå er det vedtatt 39 årlige ynglinger av jerv.  Både for regionene Hedmark, Oppland og Troms/Finnmark har antall ynglinger ligget vesentlig over vedatt ynglemål, noe som har ført til betydelige og et helt uakseptabelt høyt skadenivå.

Det nasjonale bestandsmålet på 39 valpekull er fordelt på fem av til sammen åtte forvaltningsområder for rovvilt i Norge. Bestanden ligger over målet i samtlige regioner.

– Rovviltregionen med flest jervekull over det regionale bestandsmålet er region 5, Hedmark, hvor det er registrert 13 jervekull, mens bestandsmålet er satt til fem. I region 8, som er Troms og Finnmark, er det registrert 17 kull, mens målet er ti, og i region 3, som er Oppland er det registrert 10 kull mens målet er fire

Norsk Bonde- og Småbrukarlag henstiller til Energi- og miljøkomiteen om å legge klare føringer ovenfor Klima- og miljødepartementet og forvaltning på at antall ynglinger ikke skal overstige de vedtatte målene.

3.OMSTILLING I BEITEPRIORITERTE OMRÅDER, SALTDAL, NORLAND

I brev til flere beitebrukere i Saltdal, Norland skriver Fylkesmannen i Norland. ” Som du er kjent med har Fylkesmannen i Nordland fått som oppdrag fra Klima- og  miljødepartementet å tilby bistand til frivillig omstilling  ut fra de kroniske store tap av sau til rovvilt på østsiden i Saltdal”.  ………… ”Vi er kjent med at du i din besetning siste årene har hatt relativt begrenset tap, men tilbudet er likevel rettet til deg.  Det staten kan tilby er enten midler til omstilling fra sauehold/nedlegging av sauehold, og da primært omstilling til annen landbruksnæring”.

Flere av de som har mottatt dette tilbudet, har sine dyr i beiteprioritert område og de har hatt lave tap de siste årene. Tilbudet oppleves som et ubehagelig press.  Denne type saker  og myndighetenes håndtering av den,  bidrar til at konflikten vokser.

 

 

 

Read Full Post »

UTTALELSE FRA ORDFØRERE I KOMMUNER SOM HELT ELLER DELVIS LIGGER I GRØNN SONE. (Grønn sone = prioriterte beiteområder)

Bakgrunnen for denne uttalelsen er den svært krevende situasjon som har oppstått for småfenæringa (det som er igjen av den), i de områder som innenfor Rovdyrforliket er definert som grønn sone. I det enstemmige Stortingsvedtaket fra 2011, punkt 2.2.19 heter det:

«Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»

Et samlet Storting har altså slått fast at «Uttak skal gjøres raskt..Det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte beiteområder..»!! Som et eksempel er Stange kommune i sin helhet en del av grønn sone. Det har i sommer vært kontinuerlige skader fra ulv. Sauebønder i Stange og Eidsvold opplever situasjonen som ekstrem. (Hamar Arbeiderblad 24. juni). De alvorlige problemene for småfenæringa begrenser seg dessverre ikke til Stange og Eidsvoll. Hvert år opplever mange kommuner i både Akershus og Hedmark, kommuner som ligger i grønn sone, store utfordringer knyttet til at Stortingets vedtak om at beitedyra har forrang i grønn sone. I fjor (2014) var for eksempel Folldal svært utsatt, det samme var området Sålekinna i Os og Tolga. I Eidsvoll anslår en at fram til midt i juli (2015) er det mellom 40 og 50 dokumenterte skader av ulv. Fra Tynset meldes det om store skader i Nord-Østerdal nå i juli.

Denne uholdbare situasjon gjelder ikke bare i Hedmark. Også i Oppland er det hvert år store skader i områder der beitedyr har forrang. I år har det ikke minst vært kommunene i midtdalen, eksempelvis Sør-Fron, som har opplevd store tap i områder der det etter rovdyrforliket ikke skal være rovdyr som representerer ett skadepotensialet. I avisas Gudbrandsdølen Dagningen (28.07.2015) uttaler leder av rovviltnemda i Oppland, Ivar Odnes, at det «aldri noensinne har vært mer ulv i Gudbrandsdalen»

 

Det er derfor ingen tvil om at Stortingets vedtak, med de forvaltningsgrep som en per i dag anvender, ikke blir implementert.

Det er snakk om ikke- målbare faktorer/lidelser for dyra og psykiske lidelser for eierne. Beitebrukerne selv kan fortelle om nærmet ufattelige scener. Et eksempel var en sau som vanligvis kom løpende når en var ute i skogen for å se om dyra, nå sto dyret fast i et kjerr fordi det hang fast i sine egne tarmer, etter å ha blitt skadet av ulv. «Jeg tar aldri med ungene til skogs etter dette», uttalte saueeieren. Det er en Høyesterettsdom på beiteretten i Norge.

I Stange, som altså ligger i grønn sone, var det for noen år tilbake nærmere 100 aktive brukere, som drev den mest økologiske og naturvennlige produksjon en kan tenke seg. Beitende dyr på fornybare ressurser, som representerer store verdier, og som holder et unikt kulturlandskap i hevd. «Norge er det einaste landet i Nord-Europa som enno har ein omfattende, tradisjonell bruk av utmarka i den boreale regionen (barskogsona). Dei nærliggjande områda i Sverige og Finland er mest fullstendig lagt ned når det gjeld beitebruk». (Professor Klaus Høiland, Universitet i Oslo, www.norskog.no,  27.02.2014). Vi i Hedmark og Akershus kan legge til områdene øst for Glomma under det samme resonnement. Og snart faller også «skansene» i grønn sone. I dag er det for eks. 14 aktive brukere igjen i Stange. Det er grunn til å understreke at bortfallet av beitedyr reduserer det biologiske mangfold, da flere 10 talls insekter og planter, sopp og mikroorganismer, som i dag er på rødlista, er avhengige av beitebruken.

Det er dessverre ingen grunn til å tro at ikke denne negative utviklingen vil fortsette, dersom en ikke får en annen og mer offensiv forvaltning i grønn sone, dvs en forvaltning som gjør det mulig å se resultater på bakken som er i tråd med rovdyrforliket. Det er stor sannsynlighet for at trykket fra ulv mot de områder der beitedyra skal ha forrang (grønn sone) er vedvarende, fordi det stadig kommer «overskuddsulv», ulv som blir presset ut av flokkene i Sverige, og som er på søk etter revirområder vestover. Siden det i praksis ikke er beitedyr i rød sone, så trekker ulven raskt over i grønn sone fordi det er der «matfatet» nå finnes. Når det i rovviltforliket så klart og entydig slås fast at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte områder, og det er slik at det stadig blir påvist ulv i disse områdene, og ulven pr. definisjon representerer et skadepotensiale, så må forvaltningen av rovdyrforliket og ikke minst sonepolitikken endres og skjerpes, slik at det faktisk også i framtida blir mulig å ha beitedyr i grønn sone og utnytte verdifulle beiteressurser.

Så vidt vi forstår skal Stortinget i høst/vinter behandle ulvebestandsmålet i forbindelse med Rovdyrforliket. I denne sammenheng må en også presisere og forsterke forvaltningens handlingsrom i grønn sone, slik at forvaltningen av ulv faktisk står i forhold til Stortingets vedtak. (Det skal ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte områder.)

 

I denne uttalelsen har vi ikke tatt for oss det eventuelle handlingsrom som ligger i de internasjonale avtaler og forpliktelser Norge er en del av, slik som Bernkonvensjonen og Rio-konvensjonen, eller diskusjonen med Sverige om felles forvaltning. Vi inviterer altså ikke med denne uttalelsen til en overordnet og generell diskusjon om rovviltpolitikken som sådan. En slik diskusjon er selvsagt også svært viktig, men i vår sammenheng ønsker vi å sette fokus på forvaltningen i grønn sone. Vår ambisjon er å få en forvaltning av ulv som står i forhold til Stortingets vedtak, for deretter å kunne evaluere soner og rovdyrpolitikk på grunnlag av erfaringer en høster gjennom en bestemt og konsekvent forvaltning i tråd med forliket (Stortingets vedtak).

Etter vår oppfatning innebærer dette blant annet at det Stortinget må ha en grundig diskusjon om tiltak for at forvaltningen av rovdyrpolitikken skal leve opp til Stortingets intensjon. Dette vil innebære spørsmålet om at det i de prioriterte beiteområder skal være en stående fellingstillatelse uten forutgående søknad, at forvaltningen skal skje lokalt/kommunalt. Av andre tiltak for å få de facto en grønn sone vil være slik som bedre muligheter til å benytte helikopter ved uttak, bruk av opptrente ulvesporhunder ved fellingsforsøk, utarbeide og vedta felles kommunale beitebruksplaner osv.

Det er mange spørsmål som ikke er berørt i denne uttalelsen, og rovdyrpolitikken og forvaltningen av den står overfor mange dilemmaer og vanskelige utfordringer. Men i forbindelse med Stortingets forhandlinger i høst/vinter opplever vi det som svært avgjørende at forvaltningen i grønn sone følger Stortingets vedtak. Det er en livsviktig forutsetning for at verdifulle naturressurser kan høstes og at en legger forholdene til rette, slik at ei tradisjonell og verdifull næring også i framtida settes i stand til, på en bærekraftig måte, å produserer mat på fornybare ressurser!

Ordførerne i hedmark fylke fra Alvdal, Engerdal, Tynset, Tolga, Stor-Elvdal, Os, Ringsaker, Nord-Odal, Hamar, Løten (varaordfører), Rendalen (varaordfører) , Folldal (varaordfører) , Åsnes, Våler, Elverum, Stange

Ordførerne i Akershus fylke fra Gjerdrum, Hurdal, Eidsvoll, Nannestad

Ordførerne i Oppland fylke fra Gjøvik (varaordfører), Østre – Toten, Vestre- Toten, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Øyer (varaordfører).

Kontakt: Nils A. Røhne, Ordfører i Stange. Tlf. 91781757

 

grunn av ferieavvikling har nok ikke alle som vil slutte seg til dette initiativet hatt anledning til å svare, derfor vil flere komme til etter hvert. Men det er ingen tvil om at vi er i en situasjon der Stortinget har gjort et vedtak, og vedtaket ikke blir implementert i tråd med Stortingets vilje. Med en oppmerksomhet og med det engasjement som nå de områder som skal være uten rovdyr som representerer et skadepotensiale, så venter undertegnede spent på riksrevisorens gjennomgang av hvorvidt Regjeringen følger opp Stortingets vedtak. Vi snakker i alle fall om et tresifret antall dyr som nå er tatt i områder der det etter Stortingets vedtak ikke skal være skadegjørere!!!

Nils A. Røhne

Read Full Post »

Miljødirektoratet

Postboks 5672 Sluppen

7485 Trondheim                                                                                                            Grue Finnskog 01.07.15

ROVDYR  INNENFOR  ROVDYRAVSTØTENDE  GJERDE

Jeg henviser til behandlingen av søknaden fra Finnskogen Beitelag om felling av bjørn innenfor det rovdyravstøtende gjerdet på Grue Finnskog.

Fellingstillatelse ble ikke gitt omgående fredag kveld den 26. juni da det ble dokumentert bjørn innenfor gjerdet. Miljødirektoratet ved SNO har i stedet forsøkt å drive ut bjørnen lørdag og søndag 27. og 28. juni.

  • Hvorfor ble det ikke gitt fellingstillatelse omgående?

Jeg presiserer at bjørnen befant seg innenfor det rovdyravstøtende gjerdet, der potensielle skadegjørere IKKE skal forekomme.

I løpet av disse 2 dagene ble en hund skadet av bjørnen og et av mine lam ble drept av en av SNO representantene sine hunder.

Jeg har fått informasjon fra Grue Kommune om at det ikke er søkt om tillatelse til å slippe ut noen hund i området innenfor gjerdet. Som eier av lammet som ble drept av hunden er det vel rett etter norsk lov at jeg krever at denne hunden som SNO brukte, blir avlivet. Eller har SNO unntak – og i tilfelle ja, hvor er det hjemlet?

Mandag morgen den 29. juni ble fellingstillatelse omsider gitt, og tirsdag morgen ble hannbjørnen skutt.

Det ble funnet enda et av mine lam drept og  SNO har dokumentert at dette lammet er slått ihjel av bjørnen.

Finnskogen Beitelag og mange i lokalmiljøet stiller seg uforstående til at det kommunale fellingslaget ikke ble brukt. De har lokalkunnskap i området og har skutt 2 bjørner innenfor dette gjerdet tidligere.

Hvorfor ble det kommunale fellingslaget ikke brukt?

 

Ikke minst av hensyn til dyrevelferd for både bjørnen og søyer/lam (minimere unødvendig stress av rovvilt og minimere skadeomfang av beitedyr) og også av hensyn til den psykiske belastningen det er for oss dyreeiere å vite at det er fare for livet til dyrene våre, reageres det kraftig på at bjørnen ikke ble avlivet så fort som mulig.

På vegne av Finnskogen Beitelag ber jeg om at denne henvendelsen besvares så snart som mulig.

Jeg gjør oppmerksom på at kopi av dette brevet og dokumentasjon av øvrig korrespondanse hva saken angår er sendt til media.

For Finnskogen Beitelag

Merete Furuberg

Tlf 90 16 30 92

Read Full Post »

ULVEFORVALTNING UTE AV KONTROLL

ULV SKAL IKKE VÆRE I BUSKERUD ELLER I ANDRE OMRÅDER PRIORITERT FOR BEITING

  • Nå må politikerne gå inn og rydde opp! Statsminister Erna Solberg må vise handlekraft og gjennomføringskraft, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Sauebonde Roger Kristensen i Skotselv i Buskerud fortviler etter å ha funnet seks døde og en skadet sau på innmarksbeite lørdag, meget sannsynlig tatt av ulv.

Furuberg frykter at beitesesongen nå i 2014 kan føre til rekordhøye tap bl.a. som en følge av norsk ulveforvaltning og endringer i den svenske forvaltningen.

–              Jeg frykter at vi har en rekordhøy “innvandring” av ungulver fra Sverige.  Det er derfor helt avgjørende at forvaltningen følger opp rovviltforliket.  Både i 2011,2012 og 2013 fikk vi ulv i beiteprioriterte områder, søknad om felling ble avslått, med den følge at store skader og dyrelidelser oppsto, opplyser Furuberg.

 Rovdata  har registrert mellom  65 – 73 ulv i Norge, og det før ”innvandringen” av ungulver startet.

Den 13. juni 2013 sendte Norsk Sau og Geit, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag følgende spørsmål til de parlamentariske lederne på Stortinget:

”Er det i samsvar med deres forståelse av rovviltforliket pkt. 2.2.19, når det  ikke tillates uttak av ulv  i prioriterte beiteområder, før skade oppstår?”

Svaret fra Erna Solberg (H):

Jeg takker for deres brev, datert 13. juni, der dere stiller følgende spørsmål:

  • Er det i samsvar med deres forståelse av rovviltforliket pkt. 2.2.19, når det  ikke tillates uttak av ulv  i prioriterte beiteområder, før skade oppstår?

Vårt svar på dette spørsmålet er klart: Det er ikke i samsvar med vår forståelse av rovviltforliket når det ikke tillates uttak av ulv i prioriterte beiteområder før skade oppstår.

Siv Jensen (FrP) sitt svar var like klart.

Ifølge Rovdata er det nå påvist ulv i syv fylker i Norge. Finnemarka beitelag i Buskerud søkte 20. mars 2014 om uttak av ulv i sitt beiteområde.

Den 1.4. svarte Miljødirektoratet bl.a.

“Miljødirektoratet er kjent med at det er gjort observasjoner av ulv i beiteområdet til Finnemarka beitelag i 2014. Direktoratet vil fremover gjøre fortløpende vurderinger av hvilke områder som kan være aktuelle for uttak av ulv. Det er gitt oppdrag til Statens naturoppsyn (SNO) om å gjøre en ekstra innsats på sporing av ulv i dette området, for å forsøke å kartlegge hvorvidt ulven oppholder seg i området enda. SNO melder fortløpende inn sine observasjoner i felt.”

Dette dokumenterer at forvaltningen ikke følger opp rovviltforliket og politikernes forståelse av dette.  Det er i ferd med å utvikle seg en sterk mistillit mellom beitebrukere og forvaltning.

–              Nå må politikerne gå inn og rydde opp. Hvor er gjennomføringskraften til statsminister Erna Solberg? spør Merete Furuberg

 

Read Full Post »

Older Posts »