Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘sjølforsyning’

I et intervju i Nationen 19. juni i nettutgaven sier Statsminister Erna Solberg (H) at det ikke er et selvstendig mål å øke matproduksjonen på norske ressurser, men at hovedsaken er å øke produksjonen. Produksjonsøkningen skal skje ved å stimulere de største bruka. – Resultatet blir lavere selvforsyning, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 – Dette viser at regjeringen ikke ønsker økt selvforsyning. Denne politikken vil føre til at produksjonen sentraliseres, arealer vil gå ut av drift og selvforsyningen vil gå ned, sier Furuberg.

– Dette vil føre til dårligere beredskap. Hvorfor vil Høyre svekke beredskapen? spør Furuberg.

I intervjuet sier Solberg at det er de mellomstore og store produsentene som må stimuleres dersom vi skal øke matproduksjonen, fordi det er disse som har rom for å øke produksjonen.

– Geografien i Norge legger begrensninger for hvor store gårdsbrukene kan bli. Dersom de små produsentene gir opp drifta, vil mye arealer bli liggende ubrukte, og matproduksjonen vil gå ned. Om en virkelig vil øke matproduksjonen i Norge, bør politikken utformes slik at så mange bønder som mulig ønsker å fortsette drifta, fortsetter Furuberg.

På spørsmål om hvilke ressurser som skal ligge til grunn for produksjonen, sier Solberg at det ikke er et selvstendig mål at alt skal være basert på norske ressurser og at det viktigste er at det skjer et løft i produksjonen.

– I regjeringsplattformen heter det at regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Dette ble trukket fram av flere av Høyres stortingsrepresentanter under debatten om jordbruksoppgjøret 17. juni, blant annet av saksordfører Ingunn Foss.

De siste årene har både jordbruksarealet, produktiviteten på arealene og selvforsyningsgraden gått ned. Likevel har produksjonen økt.

– Matproduksjonen i Norge har økt, men den har økt på grunnlag av importerte fôrressurser. Dette viser at vi er i ferd med å utvikle en matproduksjon som er løsrevet fra våre egne arealer, og denne utviklingen har ingenting med matvareberedskap å gjøre. Tvert imot gjør den oss mer sårbare, avslutter Furuberg.

 

 

Reklamer

Read Full Post »

Et flertall i Næringskomiteen, bestående av AP, SP, KrF og Venstre skriver i en merknad at økt matproduksjon skal skje med grunnlag i norske ressurser, og at dette må legges til grunn i utformingen av landbrukspolitikken. – Dette er positive signaler, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 – Det er positivt at innstillingen fra Næringskomiteen til Stortinget slår fast at økt selvforsyning med grunnlag i norske ressurser skal være førende for landbrukspolitikken, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Når det gjelder inntekt og inntektsutvikling, er regjeringspartiene, Venstre og KrF enige om at regjeringens forslag til Stortinget sikrer jordbruket en gjennomsnittlig inntektsvekst på linje med andre grupper fra 2014/2015. AP og SP er på sin side klare på at inntektene mellom landbruket og andre grupper skal utjevnes og at det er en nødvendig betingelse for å nå de målene for landbruket som Stortinget har fastsatt.

– Det er bra at AP og SP signaliserer at inntektsforskjellene skal utjevnes. Både statens tilbud og avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF vil øke avstanden mellom bønder og andre grupper. Skal matproduksjonen og selvforsyningen økes, må inntektsforskjellene bli mindre, fortsetter Furuberg.

I innstillingen fra Næringskomiteen kommer det også fram at regjeringen og samarbeidspartiene tar sikte på å legge fram en ny stortingsmelding om landbruket og skognæringen i et framtidig Norge.

– Det er spesielt at det nå skal lages ei ny melding om landbrukspolitikken, bare to år etter at forrige melding ble vedtatt. Det kunne vært interessant å vite hva KrF og Venstre ønsker å endre på i forhold til forrige melding, sier Furuberg, som også er spørrende til hva vi kan vente i statens tilbud i neste års jordbruksforhandlinger:

I innstillingen heter det at «Flertallet er enige om at statens tilbud til fremtidige jordbruksoppgjør skal være i tråd med de føringene som ligger til grunn i innstillingen til dette årets jordbruksoppgjør og Innst. 8 S (2013–2014).»

– Spørsmålet blir om det er fordelingen av de 250 millioner kroner som Venstre og Kristelig Folkeparti fikk forhandlet fram med regjeringen som danner malen for framtidige jordbruksoppgjør, eller retningen for bruken av budsjettmidlene som i statens opprinnelige tilbud. Innstillingen fra Næringskomiteen avklarer ikke dette spørsmålet, og vi forventer derfor at behandlingen i Stortinget gjør det, avslutter Furuberg.

 

Read Full Post »