Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘småbruker’

Aksjon ny landbrukspolitikk i Norsk Bonde og Småbrukarlag

Situasjonen i norsk landbruk er kritisk. Stadig mindre norsk jord er i bruk. Husdyrproduksjonen baseres på økende mengder importerte fôrråvarer, slik at sjølforsyningsgraden er under 40 prosent. Jordbruket gir færre hender i arbeid. Driftsøkonomien i sektoren er i ubalanse. Gjeld og kostnader vokser. Produktivitetsveksten er sterk, samtidig som realinntektene faller. Markedsinntektene er lavere enn produksjonskostnadene, og tilskuddene utgjør i dag mer enn sektorens totale arbeidsinntekt.

Matproduksjonen løsrives både fra ressursgrunnlag og driftsøkonomi. I tillegg er denne utviklingen i åpen strid med de politiske formålene med jordbruket.

Før vi kommer med løsninger, må vi forstå problemene. Veien videre krever en mest mulig korrekt analyse av dagens situasjon. Det er derfor avgjørende at vi som faglag så raskt som mulig erkjenner at det er krise i næringa vår. Slik sektoren i dag forvaltes, kan ikke vi som representanter for norsk jordbruk på sikt ivareta samfunnsoppdraget vi har på vegne av fellesskapet: Å dyrke jorda slik at vi skaffer nok mat og trygg mat til Norges befolkning i et evighetsperspektiv.

Skal det i fremtida være noe behov for et Bonde- og småbrukarlag, og ikke minst et norsk jordbruk, så må kursen endres. Kraftig. Oppgaven er formidabel, krevende og kontroversiell. Like fullt, i våre øyne er det kun NBS av jordbrukets faglag som er stand til å ta en nødvendig lederrolle i utforminga av denne nye kursen.

Til Landsmøtet foreslår vi derfor at NBS etablerer Aksjon ny landbrukspolitikk.

Aksjonen har tre hovedoppgaver:

  1. Bidra til en full gjennomgang av dagens jordbruksavtalesystem (drivkrefter, virkemidler, premisser og tallmateriale)
  2. Bidra til å klarlegge ansvarsforholdet mellom Stortinget og jordbruksavtalesystemet i jordbrukspolitikken
  3. Komme med forslag til en ny landbrukspolitikk

Aksjonen bør starte så raskt som mulig. Og må omfatte hele organisasjonen. Det er essensielt at det sentralt bidras til at dette blir en grasrot-aksjon som involverer alle ledd. Det må gjøres et grundig og omfattende arbeid der alle steiner må snus, noen egg må knuses, og trolig må noen hellige kyr også slaktes. Det bør videre prioriteres å invitere krefter utenfor jordbruket til en breiere allianse rundt dette arbeidet (Fagforeninger, Natur og Ungdom, Sanitetskvinnelag, reiselivsbedrifter, utmarksorganisasjoner, turlag, forbrukerorganisasjoner, mat-helse osv)

Forslagsstiller: Stjørdal og Meråker bonde- og småbrukarlag

Vedtatt på landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag den 8/11-15

Reklamer

Read Full Post »

Engasjement for det uvurderlige livet i matjorda

Regine Andersen, daglig leder, Oikos – Økologisk Norge Merete Furuberg, leder, Norsk Bonde- og Småbrukarlag Lars Haltbrekken, leder Naturvernforbundet

-Jorda har ingen stemme. Få mennesker snakker på dens vegne. Jorda er vår stumme allierte i matproduksjonen.

Ordene stammer fra generaldirektøren for FNs organisasjon for mat og landbruk FAO, José Graziano da Silva i forbindelse med lanseringen av FNs internasjonale år for matjorda. Med dette året setter FN fokus på den uvurderlig betydningen som matjorda har for matproduksjonen og menneskelig liv på kloden. Denne gangen handler det ikke først og fremst om jordvern, altså hvordan vi sørger for at matjorda ikke blir bygget ned, selv så viktig dette er. Nå handler det om noe langt mer: Om de levende organismene i jorda som er så avgjørende for at den skal gi oss mat. Kunnskapen og bevisstheten om den levende matjorda er mangelvare verden over. Det har alvorlige konsekvenser for vår behandling av matjorda og fører til at stadig mer matjord forsvinner ut av produksjon.

I dag er det verdens miljødag som markeres kloden over med fokus på matjorda. Hovedformålet er å øke oppmerksomheten om betydningen av jord for matsikkerhet og viktige økosystemtjenester.

En av de viktigste øko-systemtjenestene matjorda kan gi ved siden av mat er karbonlagring. -Jorda er hjemmet til minst en fjerdedel av det biologiske mangfoldet, uttalte FAOs da Silva i forbindelse med lanseringen av jordåret. -Disse organismene er sentrale for karbon-syklusen. De hjelper oss å bekjempe og tilpasse oss klimaendringene, sa han. Bevisstheten om denne funksjonen må få oss til å tenke nytt om matjord.

Jorda er så mye mer enn livløst stoff, slik vi gjerne tror. God matjord er proppfull av levende organismer som alle spiller viktige roller for å opprettholde jordas fruktbarhet. Det kan være tusenvis av bakterier, sopp, spretthaler, meitemark, midd og andre organismer under et fotavtrykk i god matjord. Men forståelsen av samspillet i dette enorme mangfoldet er ennå lite utviklet.

Meitemarken er et usedvanlig husdyr for bonden, og har stor betydning for jordkvaliteten. Den drenerer og lufter jorda, skaper god jordstruktur, bryter ned organisk materiale og gir næring til plantene. Allerede Charles Darwin skjønte meitemarkens uvurderlige betydning. – Uten dette ydmyke vesenets arbeid, ville jordbruk, slik vi kjenner det, vært svært vanskelig, om ikke helt umulig, skrev han allerede i 1881.

En annen av heltene i jorda er sopproten, som også kalles mykorrhiza. Den er en symbiotisk forbindelse mellom sopp og planterøtter som gjør utveksling av næringsstoffer mulig. Sopprøttene gir planten mulighet til å ta til seg næring fra lufta, samtidig som de gir næring fra planten til det viktige jordlivet rundt røttene, som planten er så avhengig av. Uten disse skjøre forbindelsene er plantene langt dårligere ‘skodd’ til å ta opp næring fra jorda og jordorganismene til å produsere næring for plantene.

Det er gjennom omdanning av planterester og organisk gjødsel at organismene i matjorda binder karbon. Jo mer organisk materiale det er i jorda, desto bedre fungerer den som karbonlager.

Gjennom det siste århundret har matjordas kår blitt stadig dårligere. I dag er 33 prosent av verdens matjord moderat til alvorlig skadet. Den viktigste årsaken er framveksten av det industrielle landbruket. I stedet for å dyrke jorda, i ordets egentlige forstand, har man dyrket plantene ved å tilføre næring som gir rask vekst og å sprøyte med kjemisk-syntetiske midler som er gift for mange av jordorganismene. Det har gitt stor produksjonsvekst, men ikke uten omkostninger.

I 2008 ropte 400 forskere alarm da de i Johannesburg la fram den store rapporten Landbruket ved et veiskille for regjeringsrepresentanter fra 80 land. – Et ensidig avlingsfokus undergraver jordbrukskapitalen og gir en stadig mer utpint og delt planet, sa lederen Bob Watson. Matjorda pines ut, vannreservene blir mindre, biene blir færre, det biologiske mangfoldet reduseres og det kjemibaserte landbruket er en stor kilde til klimagasser, viste rapporten. Det er avhengig av ikke-fornybare ressurser, som fosfor og fossil energi, som i framtida vil bli dyrere og før eller siden tar slutt. – Business as usual is not an option, slo Watson fast.

Siden har en internasjonal forskergruppe funnet ut at produktivitetsveksten i industrijordbruket er i ferd med å stagnere mange steder i verden. Dette gjelder særlig i verdens kornkamre. Enkelte steder faller produktiviteten. Driftsmetodene som skulle gi stadig større avlinger har møtt veggen og nå kommer tilbakeslaget. FNs klimapanel kunngjorde i 2014 at intensivt jordbruk gjør matproduksjonen sårbar i forhold til klimaendringene. Det er ikke robust til å møte framtidens klimautfordringer med mer tørke, flom og ekstremvær.

I FNs konferanse for handel og utvikling UNCTAD er også bekymringen til å ta og føle på. I 2013 utga de rapporten «Wake up before it is too late». Her sammenfattes forskningen rundt problemene som er beskrevet over. Konklusjonen er at verden trenger et paradigmeskifte i landbruket: Fra “grønn revolusjon” til “økologisk intensivering”. Nettopp dette vokser fram som en felles forståelse både i FAO og i store deler av FN-systemet. Det haster med å snu utviklingen over i en økologisk retning, skal framtidige generasjoner få muligheter til å brødfø seg.

I økologisk landbruk er kjemisk-syntetiske sprøytemidler forbudt. Vekstskifte står sentralt og det brukes kun organisk gjødsel. Derfor er det opp til 45 prosent mer biologisk mangfold på økologiske gårder. Økologiske driftsformer danner en spydspiss i landbruket for mer miljøvennlige metoder som blant annet tar vare på matjorda. Myndighetene må gjøre langt mer for å legge til rette for slike driftsformer, særlig nå som forbruket av økologisk mat vokser så raskt.

Jorda er grunnlaget for matproduksjonen og matsikkerheten vår. Bruker vi den som målestokk, vil mye annet falle på plass. Derfor er FNs jordår så usedvanlig viktig. FAOs generaldirektør sier det slik: -Vi trenger sunn matjord for å nå målene våre om matsikkerhet og ernæring, for å bekjempe klima- endringene og sikre bærekraftig utvikling.

Read Full Post »

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med 1. mai!

 

Og for en dag: frihet, likhet, brorskap

innrammes av sterke fjell og vår i lufta.

 

Takk for innbydelsen! Norsk Bonde- og

Småbrukarlag er stolte over å bli invitert.

Jeg er ydmyk.

 

Og jeg personlig er spesielt glad over å få komme hit til

Sulis: for 40 år siden bodde jeg her 1 år og var lærervikar.

 

 

Arbeiderbevegelsen og Småbrukerbevegelsen

har fått til mye sammen gjennom vår 100 årige

historie. Og vi må stå sammen og kjempe

kamper fremover.

 

Det er en politisk kamp mellom oss som vil ha

fellesskapsløsninger og fordele og skape

verdier og velferd, og de som vil overlate alt til

markedet. Derfor må vi engasjere oss både

faglig og politisk.

 

Det er når arbeidsfolk i by og bygd og

småbrukere og bønder finner sammen, at

politikken flytter seg og samfunnet endres.

Den norske samfunnsmodellen med stor grad

av likhet og omfordeling er et resultat av en

storstilt allianse mellom arbeidsfolket og

bøndene. Alliansen utgjør ryggraden i

produksjonsapparatet i realøkonomien, i

forsvaret av den felleskapsstyrte offentlige

velferden mot handels- og

spekulasjonsøkonomien.

 

Dette har vi lett for glemme og vi tar det for

gitt. En sterk infrastruktur av offentlige

velferdstjenester basert på høy kvalitet,

fellesfinansiering, likebehandling og tilgang

oppstår ikke i et vakuum, men som et resultat

av kamp, politisk styring og demokratisk

kontroll. Det er politiske vedtak som setter

rammene og styrer samfunnsutviklingen, som

både skapte de nordiske velferdsstatene og

som kan bryte dem ned igjen. Og det er

politiske beslutninger som ligger bak den

bunnløse fattigdommen vi finner i andre deler

av verden.

 

Samfunnsutviklingen er ingen tyngdelov. Den

norske modellen er under et konstant press fra

dem som vil omsette fellesskapets verdier i

markedet og som kun ser finansielle

pengeverdier, ikke de realøkonomiske

verdiene og produksjonsapparatet som

bønder, småbrukere og arbeidsfolk skaper og

representerer. Den realøkonomiske

verdiskapningen må ivaretas av sterke faglag

for arbeidsfolk, bønder og småbrukere som

sikrer en god samfunnsutvikling og nasjonale

lønns- og arbeidsvilkår for folkene vi

representerer.

 

I dette allianseperspektivet er tradisjonen med

sjøleiende norske bønder i en særklasse i norsk

politikk. Som sjøleiende er bonden både eier

og arbeidsmann, vi har en sterkt definert

eiendomsrett, men med eiendomsretten

følger like sterkt definerte plikter og

samfunnshensyn. Vi bønder skal bruke vårt

areal til oppgaver for fellesskapet samtidig

som vi bønder skal både ha avkastning på den

investerte kapitalen vi tilfører bruket, og

timeinntekt av arbeidet på gården. I tillegg til

samfunnsoppgavene om å nyttiggjøre landets

naturressurser til matproduksjon og annen

verdiskaping, kan det ikke være tvil om at

nasjonale lønns- og arbeidsvilkår må ligge til

grunn for bondens næringsvirksomhet.

 

Det er en gjensidig avhengighet i

interessefellesskapet mellom arbeidsfolk og

sjøleiende bønder.  Ser vi rundt oss i verden er

situasjonen annerledes. I Latin-Amerika har de

store jordeierne på landsbygda alliert seg med

kapitalelitene i byene og representerer de

sterkeste motkreftene mot all politikk som

ønsker å utjevne forskjeller, utvikle

fellesskapsgoder, felles eierskap til

infrastruktur

 

Nettopp fordi alliansen mellom arbeidsfolk i by

og bygd og gardbrukere er helt avgjørende for

hvilken politikk som føres og for hvilken

samfunnsmodell vi får her i Norge, er

forvaltningen av norsk matproduksjon helt

essensiell. Det er god grunn til bekymring for

den utviklingen vi ser med arealavgang,

bruksnedleggelser, svekka matsikkerhet,

utarming av bygdene og manglende

lønnsomhet for bøndene i næringa. Vi liker

dårlig framveksten av selskapsjordbruket, at

matproduksjon blir et spekulasjonsobjekt for

finanskapitalen og at vår matproduksjon i

økende grad baserer seg på andre lands

ressursgrunnlag og arbeidskraft. Dette

landbruket er ikke til fordel for bøndene eller

arbeidsfolk. En svekking av landbruket og

infrastrukturen for matproduksjon, svekker

den norske bonden og den norske arbeideren,

og politikken vi i fellesskap har kjempet fram.

 

Den internasjonale matforsyningssituasjonen

er usikker, og langt mer sårbar enn vi tidligere

har vært klar over. FNs klimapanel slo i år for

første gang fast at matproduksjon er den

største utfordringen. Med pågående finans-,

klima- og matkriser må det komme ny politikk,

nye ordninger og nye strukturer som endrer på

de grunnleggende årsakene til at disse krisene

oppsto. Dette vil også gjelde oss i Norge.

Grunnlaget for en annen utvikling i landbruket

skapes i alliansen mellom arbeidsfolk og

gardbrukere.

 

Vi må stå sammen!

Read Full Post »

Vil du at maten din skal produseres av jorda i

landet ditt?

Vil du at bonden/småbrukeren som produserer

maten din skal ha ei anstendig lønn?

Vil du ha trygg matproduksjon uten uforsvarlig

medisinbruk?

Vil du ha liv i bygde-Norge?

Bli med oss i kampen!

Kampen står om hvordan maten i Norge skal

produseres – om mattryggheten for landets

innbyggere – om dyrevelferd og folkehelse –

kulturlandskap og reiseliv  – om klima og miljø –

om vi skal ha familiejordbruk på norske arealer

eller industri/selskapsjordbruk basert på importert

arbeidskraft og importert for.

 

Kampen står ikke bare om bondens arbeidsplass,

men også om alle de 40 000 industriarbeidsplasser

som er avhengige av bondens produksjon. Kampen

står om alle arbeidsplasser i bygdesamfunnet som

bonden er med og beskjeftiger: rørlegger,

elektriker, snekker m.m.

Kjære Stortingspolitiker:

Landbruks- og matministeren uttaler sitat: «det er

sedvane for at Stortinget vedtar statens tilbud ved

brudd». Det er riktig at statens tilbud (med noen

unntak) har blitt vedtatt i Stortinget, men

situasjonen i år er så spesiell at det ikke bør være

automatikk i dette.

Det Listhaug egentlig inviterer Stortinget til, er

både å vedta regjeringens økonomiske ramme for

oppgjøret, og samtidig vedta en helt ny

landbrukspolitikk gjennom måten budsjettmidlene

brukes på.

Dette inviteres du som Stortingspolitiker til å gjøre,

uten at det er gjennomført en reell diskusjon om

hvorvidt Listhaugs forslag har politisk flertall på

I Hovedavtalen for jordbruket står det:

“Avtaleverket for jordbruket har til formål å

regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte

mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende

regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift”.

Jordbruksforhandlingene skal altså brukes til å nå

de politiske målene med landbrukspolitikken. Da

er det nødvendig at Stortinget avklarer målene.

Kjære Stortingspolitiker: La ikke Listhaug få

snikinnføre FrP’s landbrukspolitikk.

 

Bønder, småbrukere – Kjære Venner av norsk

landbruk!

 Det er framtida for norsk landbruk det handler om!

Det handler om bosetting og næringsvirksomhet og

verdiskaping over hele landet.

 Det handler om miljø og internasjonal solidaritet,

det handler om levende kulturlandskap og om

levende bygder.  Det handler om hva slags

landbruk og matproduksjon vi skal ha i landet vårt!

 

Det handler om vi skal produsere mat på jorda vår!

 

Vi vil ha folk i arbeid  –  jord i hevd !

 

 

Read Full Post »