Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘statsminister’

Lokalbefolkningen og beitenæringa fortviler! Folk og fe er i fare!

I Hurdal, Gran, Toten flyter blodet. Dyr og mennesker lider! Stadig flere områder angripes! Dette må stoppes!

Rovviltforliket som ble vedtatt på Stortinget i 2011, kapittel 2.2.19, slår fast:

«Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»

Ulvene må tas ut!

Regjeringa må følge opp det som Stortinget har bestemt!

Med dagens hjelpemidler er det klart at skadevolder kan tas ut på noen få timer – om ikke annet hjelper, så sett inn politiets varmesøkende kamera, helikopter, droner e.l. Vi minner om at helikopter blir brukt ved merking.

Bekymringen for en utfordrende og blodig beitesesong ser ut til å stemme, og alle beitedyr er ikke engang sluppet på beite i områdene som nå er utsatt for ulveangrep, eller der beitesesongen enda ikke er startet. De neste dagene og ukene vil stadig flere dyr bli sluppet på utmarksbeite rundt om i landet. Dessverre blir ikke Gran, Hurdal og Toten de eneste beiteområdene som får besøk av «streifende» ungulver på vandring.

Nye områder uten erfaring med ulveskader og ulvejakt blir rammet, og apparatet rundt det fungerer ikke effektivt nok. De lokale skadefellingslaga gjør en kjempejobb, men mangler praktisk erfaring fra ulvejakt.

Det må lages en kriseberedskapsplan ved rovviltangrep i landets kommuner, der også tilbud om kyndig helsepersonell inngår!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber om at landets statsminister setter inn nødvendige tiltak når landets folk og fe er i fare!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at regjeringa Solberg følger opp Stortingets vedtak!

Hilsen

Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (tlf 90 16 30 92)

 

Read Full Post »

Grue ordføreren inviterer rovviltforvaltningen – og spesielt ulveforvaltningen – til å flytte til Grue. Wenche Huser Sund har sendt brev til statsminister Erna Solberg om dette og henviser til målet om å flytte ut statlige arbeidsplasser.

Jeg støtter ordføreren og min hjemkommune i dette.

Grue Kommune har hatt nesten «alle» innen ulveforvaltninga spesielt, og rovviltforvaltninga generelt, hit på befaring. Og de aller fleste sentrale politikere.

Det hjelper IKKE. De må komme og bo her – føle det på kroppen – både psykologisk og økonomisk!

Som eksempel:

Jeg setter pris på at statsråd Helgesen sier at han har vært på Finnskogen på befaring, men jeg hadde satt enda større pris på besøket dersom statsråd Helgesen hadde husket det vi fortalte ham, og det han så.

Read Full Post »

Åpent brev til Statsminister Erna Solberg.

Statsminister Erna Solberg!

I følge de berørte som har tatt opp saken med meg, er alle henvendelser til forvaltningen og også til politisk nivå med rovvilt som ansvarsområde, nytteløst!

Derfor henvender vi oss nå til landets Statsminister!

Stortingsvedtak brytes – liv og helse settes på spill

Forvaltningen bryter stortingsvedtak! Demokratiet fungerer ikke når det gjelder rovvilt!

Det enstemmige rovviltforliket vedtatt av Stortinget 16. juni i 2011 i punkt 2.2.19 fastslår at det ikke skal være rovvilt som representerer skadepotensial i prioriterte beiteområder og kalvingsområder for tamrein.

I mange områder i landet er det flere år søkt om fellingstillatelse på rovvilt basert på synsobservasjoner. Disse søknadene er blitt avslått med den begrunnelse at det ikke hadde skjedd noen skade.

Det samme gjelder situasjonen i Oppland som følger vedlagt som dokumentert sak. Se epost fra Geir Johan Groven Avdelingsleder på landbrukskontoret i Nord-Fron kommune!

Statsminister: Skal vi ha slike tilstander i landet vårt?

Det er allerede i sommer før juli er nådd store tap av beitedyr pga rovvilt i flere fylker. Tapene skjer i stor utstrekning i områder som er prioriterte områder for beitedyr. Den situasjonen som mange beitebrukere opplever er helt uakseptabel og ikke bærekraftig for beiting i utmark.

I en del områder er det enkelt å konkludere med at situasjonen er ute av kontroll. Stortingsvedtak blir satt til side av myndighetene! Situasjonen er uholdbar for mange bønder.

Matprodusenter som produserer miljøvennlig, sunn og ren mat basert på beiteressursene i skog og fjell opplever en psykisk belastning som det er umenneskelig å bære. Krisehjelp må settes inn i rovviltutsatte områder! Det er fare for liv og helse!

Som er strakstiltak må kyndig helsepersonell stilles til rådighet, arbeidshjelp til onnearbeid og bruk av forsvaret til å tråle skog og fjell for å avlive halvveis drepte dyr og dra frem kadaver.

Rovviltsituasjonen er helt ute av kontroll! Derfor må bruk av helikopter og bruk av halsende hund tillates som hjelp for faktisk å få tatt ut skadegjørende rovvilt, spesielt ulv.

Statsråder og stortingspolitikere må nå sette inn konkrete handlinger! Det er ikke nok med verbale uttalelser! Det haster! Det er fare for liv og helse!

På vegne av berørte

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Tlf 90 16 30 92

Se under brev fra berørt landbrukskontor

Hei!

Etter avtale blir det lagd ei oppsummering av skadefellingssaker så langt i juni. Ein har per dags dato ikkje all skriftleg korrespondanse, då mykje av saksbehandlinga skjer fortløpande per telefon, og formelle vedtak blir skrive i etterkant.

4.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv som skadeførebyggjande tiltak etter synsobservasjon ved Murudalssetra i Nord-Fron. Beiteprioritert område, stort skadepotensiale i forhold til sau på utmarksbeite.

8.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv som skadeførebyggjande tiltak etter synsobservasjon på Kvamsfjellet i Nord-Fron. Beiteprioritert område, stort skadepotensiale i forhold til sau på utmarksbeite.

9.6: Fylkesmannen gir avslag på søknad, kor det i vedtaket blir vektlagt at det ikkje er dokumentert observasjon eller skader av ulv i området jf. SNO.

12.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv etter dokumenterte skader av ulv på Kvamsfjellet i Nord-Fron.  Per dags dato er talet på drepne og avliva skadde dyr opp mot 30.

12.6: Fylkesmannen gir løyve til skadefelling av ein ulv, jf. søknad 12.6.

18.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein bjørn som skadeførebyggjande tiltak etter dokumentert observasjon av bjørn ved Mysuseter på grensa mellom Sel og  Nord-Fron. Beiteprioritert område, stort skadepotensiale i forhold til sau på utmarksbeite.

18.6: Fylkesmannen gir avslag på søknad, kor det i vedtaket blir vektlagt at det ikkje er dokumentert skader av bjørn i området jf. SNO.

18.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv etter dokumenterte skader av ulv ved Kvarvet i Sør-Fron.

18.6: Fylkesmannen gir løyve til skadefelling av ein ulv, jf. søknad 18.6.

Oppsummering:

  1. Fylkesmannen i Oppland gir ikkje skadefelling som skadeførebyggjande tiltak på bjørn eller ulv i beiteprioriterte område etter beiteslepp.

Er dette i tråd med gjeldande forvaltningsprinsipp?

  1. Fylkesmannen har dei seinare åra gitt skadefelling på ulv som skadeførebyggjande tiltak i mai, utan at det ligg dokumenterte skader til grunn. Når ein kjem til juni, og det er sau på utmarksbeite, må det liggje dokumenterte skader til grunn før skadefelling kan gis. Kor er logikken her?
  1. Når det gjeld avslag på søknad om skadefelling 18.6, har Rovviltnemnda i Oppland på eige initiativ skrive brev til Fylkesmannen kor dei på det sterkaste tilrår at skadefelling blir sett i gang, jf. rovviltforliket. Brevet er vedlagt. Korleis er myndigheitsfordelinga mellom Fylkesmannen og Rovviltnemnda når det gjeld vedtak om skadefelling? Er Fylkesmannen si praktisering i tråd med rovviltforliket?

 

mvh

Geir Johan Groven

avdelingsleiar landbrukskontoret

Nord-Fron kommune

Tlf direkte: 612 16 199

Mobil: 992 45 924

Read Full Post »

Regjeringens Kontaktutvalg – 8. februar 2016

Bonden, fiskeren og andre utøvere i primærnæringene står klare til å videreutvikle fornybarhetssamfunnet. Bonden og skogeieren har en langsiktig tidshorisont for investering og kan være av de viktigste i etableringen av en sterk bioøkonomi.  De bondeeide bedriftene i mat- og skogindustrien har industrielle og teknologiske forutsetninger for å være sterke bidragsytere for norsk økonomi i omstilling.

Norsk husdyravl er verdensledende

Dagens fiskeoppdrettseventyr er et ektefødt barn av norsk husdyrforskning. Nå forsker vi på om fremtidens husdyrfôr kan dyrkes i havet og i skogen. Dersom vi kan erstatte soya med protein fra alger eller skog vil det være lønnsomt og bærekraftig.

Skogen fanger opp karbondioksyd

Skog er et av de viktigste virkemidlene i kampen mot klimaendringer og økte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren. Trevirke er fremtidens materiale. Det er fornybart og tilgjengelig. Halvparten av veden i trestammen består av karbon som er tatt opp fra CO2 i atmosfæren. Ett tonn CO2 fra atmosfæren gir én kubikkmeter tømmer og produserer 700 kg oksygen. Skogbruket må få sin renessanse.

Vi trenger et mer grønt næringsliv i fremtiden. Skogbruket er helt sentralt for å få det til. Da trenger vi skatter og avgifter som vrir industrien mot mer bruk av tre, for eksempel ved å bygge i tre, og erstatte materialer som plast, stål og betong med tre. Vi registrerer at Grønn skattekommisjon dessverre bommer fullstendig når det gjelder å legge til rette for at skogressursene kan bli en viktig del av omleggingen mot en grønnere økonomi.

Hav og land er fylt opp av fornybare ressurser

Norge har alltid levd av bioøkonomien. Til alle tider har vi utnyttet fornybare naturressurser. Oljealderen fra 70-tallet og framover er unntaket. Norsk velstand i senere tid er basert på forvaltning av vannkraft, olje og gass, men klimaendringene gjør at vi må basere oss på andre energikilder enn olje og gass i fremtiden. Hav, jord og skog er fullt av fornybare naturressurser. Norge har fremragende forskere på feltet og vi har kapital i landet til å satse på disse ressursene. Det er kun viljen det står på. Det er fullt mulig å utvikle en mer teknologidreven bruk av fornybare naturressurser og skape ny næringsaktivitet og økt verdiskaping. Derfor burde det være en selvfølge at myndigheter og næringsliv sammen må gjøre sitt ytterste for å utnytte disse mulighetene slik vi gjorde med vannkraften og oljen.

Det betyr at regjeringens næringsnøytrale virkemidler ikke er vegen å gå. Regjeringen må ha et aktivt forhold til de ressursene som skal erstatte olje og gass.

 Fornybare biologiske ressurser – en motor i norsk økonomi

Norsk Bonde- og Småbrukarlag oppfordrer derfor regjeringen til å legge til rette for nye industrieventyr som kan bidra til å finansiere vekst og velferd i fremtiden. Dette er landbruksnæringens svar på regjeringens ønske om et grønt skifte.

Regjeringen må i langt sterkere uttrykke at det menes alvor med det grønne skiftet og at man ser kommersielle muligheter i primærnæringene. Norge besitter fornybare biologiske ressurser som kan og bør bli en motor i norsk økonomi og sikre vår alles velferd i fremtiden.

Vi er midt opp i forberedelsene til årets jordbruksforhandlinger. Det er bred enighet om at vi skal ha et landbruk over hele landet og det er enighet om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsøkningen. Skal dette bli mulig må det føres en landbrukspolitikk som bidrar til at arealene brukes og at den økte produksjonen faktisk skjer på norske ressurser. Bonden må finne det lønnsomt å drive disse arealene. Vi kommer ikke utenom at økt norsk matproduksjon må følges opp med budsjettmidler. I de to siste jordbruksoppgjørene er jordbruket tilført kun 45 mill. kroner. En rein inflasjonsjustering ville betinget 650 mill. kroner i nye midler. Regjeringens opplegg for de to siste jordbruksoppgjørene er ikke et opplegg for videreutvikling av næringen.

 

 

 

Read Full Post »

I et intervju i Nationen 19. juni i nettutgaven sier Statsminister Erna Solberg (H) at det ikke er et selvstendig mål å øke matproduksjonen på norske ressurser, men at hovedsaken er å øke produksjonen. Produksjonsøkningen skal skje ved å stimulere de største bruka. – Resultatet blir lavere selvforsyning, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 – Dette viser at regjeringen ikke ønsker økt selvforsyning. Denne politikken vil føre til at produksjonen sentraliseres, arealer vil gå ut av drift og selvforsyningen vil gå ned, sier Furuberg.

– Dette vil føre til dårligere beredskap. Hvorfor vil Høyre svekke beredskapen? spør Furuberg.

I intervjuet sier Solberg at det er de mellomstore og store produsentene som må stimuleres dersom vi skal øke matproduksjonen, fordi det er disse som har rom for å øke produksjonen.

– Geografien i Norge legger begrensninger for hvor store gårdsbrukene kan bli. Dersom de små produsentene gir opp drifta, vil mye arealer bli liggende ubrukte, og matproduksjonen vil gå ned. Om en virkelig vil øke matproduksjonen i Norge, bør politikken utformes slik at så mange bønder som mulig ønsker å fortsette drifta, fortsetter Furuberg.

På spørsmål om hvilke ressurser som skal ligge til grunn for produksjonen, sier Solberg at det ikke er et selvstendig mål at alt skal være basert på norske ressurser og at det viktigste er at det skjer et løft i produksjonen.

– I regjeringsplattformen heter det at regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Dette ble trukket fram av flere av Høyres stortingsrepresentanter under debatten om jordbruksoppgjøret 17. juni, blant annet av saksordfører Ingunn Foss.

De siste årene har både jordbruksarealet, produktiviteten på arealene og selvforsyningsgraden gått ned. Likevel har produksjonen økt.

– Matproduksjonen i Norge har økt, men den har økt på grunnlag av importerte fôrressurser. Dette viser at vi er i ferd med å utvikle en matproduksjon som er løsrevet fra våre egne arealer, og denne utviklingen har ingenting med matvareberedskap å gjøre. Tvert imot gjør den oss mer sårbare, avslutter Furuberg.

 

 

Read Full Post »

Kjære Statsminister Erna Solberg!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er 100 år i 2013. Vi tillater oss å fremme et ønske om en 100 – årsgave fra Regjeringen.

100-åringen Norsk Bonde- og Småbrukarlags nyttårsønske er en markant styrking av matsikkerheten for innbyggerne i Norge!

Styrket matsikkerhet er avhengig av et jordbruk i vekst og en økning av norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet. Et av de viktigste samfunnsoppdragene er å øke jordbruksarealet i landet og øke fruktbarheten på den matjorda vi har.

Utviklingen går i motsatt retning! Det fulldyrkede jordbruksarealet er nede på 1969-nivå. I samme periode har befolkningen økt betraktelig. Dette har ført til at antall dekar jordbruksareal pr. person er på et bunn-nivå i landet vårt. 

Et styrket jordvern er nå nødvendig! Nedbygging av matjord må stanses!

God jul og Godt Nytt År!

Med vennlig hilsen

Merete Furuberg

leder

 

 

Read Full Post »

Pressemelding, Regjeringens tilleggsproposisjon, Regjeringens kontaktutvalg 8.11.13

 Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, er tilfreds med at regjeringen i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet ikke foreslår budsjettmessige endringer i kapittel 11.50, jordbruksavtalen, men registrerer med uro flere signaler fra den nye regjeringen. Da hun i dag møtte i Regjeringens kontaktutvalg, var budskapet at regjeringen må bygge sin landbrukspolitikk på kunnskap.

– Vi er sterkt kritiske til og forundret over at forslaget om å etablere matkornlager er fjernet i tilleggsproposisjonen. Vi registrerer også med stor prinsipiell uro, landbruksministerens varsel om overprøving av et eventuelt vedtak i omsetningsrådet som har til hensikt å skape balanse i svinemarkedet. I tillegg har vi erfart at mandater for arbeidsgrupper som ble satt ned i etterkant av jordbruksforhandlingene, nå blir endret. Dette er ikke i tråd med den inngåtte jordbruksavtalen, sier Furuberg.

Regjeringen har blant sine viktige satsingsområder valgt å sette fokus på å løfte konkurransekraften for næringslivet i fastlands-Norge, og å sikre næringslivet over hele landet gode rammebetingelser. Dette må også gjelde landbruk. Et løft for kunnskap og satsing på forskning, er blant hovedprioriteringene for regjeringen. I tilleggsproposisjonen skjer det motsatte for landbruk og mat ved at det kuttes mye på kunnskapsutvikling og forskningsaktivitet.

 – Hvorfor, Statsminister, gjelder ikke dette landbruk? spurte Merete Furuberg og fremholdte at skal vi være framtidsrettet må landbruksnæringa også utvikles kunnskaps- og forskningsbasert.

– Utformingen av landbrukspolitikken har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping over hele landet. De delene av matindustrien som i hovedsak videreforedler norske jordbruksråvarer hadde i 2011 en samlet produksjonsverdi på drøyt 120 mrd. kroner, og sysselsatte 38.000 mennesker. Sammen med jordbruket sørger verdikjeden for mat for knapt 90.000 arbeidsplasser landet rundt. I tillegg kommer alle arbeidsplassene med ringvirkningseffekt av landbruket. Det er derfor viktig at regjeringen legger opp til en politikk som bidrar til å øke lønnsomheten i alle delene av denne verdikjeden, understreket Furuberg, som også viste til at landbruket har endret seg mye de siste årene: – Fra 2002 til 2012 har den totale produktivitetsveksten vært på 2,1 % per år, mens veksten i arbeidsproduktivitet har vært på 5,9 % per år. På tross av nedgang i jordbruksareal, arbeidsforbruk og antall gårdsbruk i drift, har produktivitetsframgangen sørget for at produksjonsvolumet i norsk jordbruk har holdt seg noenlunde stabilt. En effekt av dette er imidlertid at en stadig større andel av husdyrproduktene produseres på kraftfôr, og at en stadig større andel av råvarene til kraftfôr importeres. Dette gjør at norsk matvaresikkerhet i stadig økende grad er avhengig av andre lands arealer og arbeidskraft. Dette er etter vår oppfatning en lite bærekraftig utvikling, fortsatte Furuberg.

I regjeringsplattformen er det lagt opp til en rekke endringer i landbrukspolitikken, og hovedformålet skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Videre skal det legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet og det skal arbeides for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Dette er positivt. Flere av forslagene i regjeringserklæringen vil imidlertid kunne medføre store, irreversible endringer som vil få effekt både på hvordan og i hvilket omfang norsk mat produseres.

Furuberg understreket derfor viktigheten av at regjeringen bygger sin politikk på kunnskap og at det legges vekt på følgende elementer:

–          Økt matproduksjon

–          Landbruk over hele landet

–          Bruk av norske ressurser i produksjonen

–          En inntektsutvikling som bidrar til å styrke rekruttering og til å sikre nødvendige investeringer i jordbruket

 

Read Full Post »

Statsminister!

Utnytt handlingsrommet i tollvernet – målrett budsjettmidlene

Den nye Stortingsmeldinga om landbruks- og
matpolitikken legger opp til at matproduksjonen i Norge
skal økes, at produksjonsøkningen i størst mulig grad
skal skje på norske ressurser og at selvforsyningsgraden
skal holdes på dagens nivå.

Med økt befolkningsvekst innebærer dette en økning i
matproduksjonen på 1 % per år. Norsk Bonde- og
Småbrukarlag stiller seg bak denne ambisjonen, men vi
etterlyser tiltak som kan bidra til å nå målsetningen om
økt matproduksjon gjennom et aktivt landbruk over hele
landet.

Med tanke på utviklingen i norsk landbruk de siste
tiårene, er det noen utfordringer som må løses dersom vi
skal kunne realisere denne produksjonsøkningen. For
mens veksten i arbeidsproduktiviteten i jordbruket har
vært på 6 % per år de siste ti årene, har
arealproduktiviteten stagnert og det fulldyrka arealet i
Norge, spesielt kornarealet, går ned. Fra 1991 til 2010
har kornarealet gått ned med 640 000 dekar, og er nå
tilbake på 1975-nivå.

I samme periode har befolkningen i Norge økt med 1
million mennesker.

Den negative utviklingen i jordbruksarealet har bidratt
til at den norske matproduksjonen i stadig større grad
baserer seg på importerte fôrråvarer.

Mens vi i 1991 hadde en selvforsyningsgrad korrigert
for import av fôr på 46 %, gikk denne
selvforsyningsgraden ned til 39 % i 2010.

For å klare å øke matproduksjonen med mer bruk av
norske ressurser, er det flere forhold som må være på
plass. Inntektene i jordbruket må komme på et slikt nivå
at det blir mer attraktivt for ungdom å jobbe i næringa.
Dette kan sikres både ved å gi jordbruket rom for å ta ut
høyere priser for produktene sine, samtidig som at
budsjettmidlene målrettes bedre enn i dag. I tillegg må
det stimuleres til tiltak som bidrar til å øke
arealproduktiviteten og øke jordbruksarealet. Norsk
Bonde- og Småbrukarlag mener derfor at følgende er
nødvendig om matproduksjonen skal kunne økes:

– Handlingsrommet i tollvernet må utnyttes.
Beskyttelsen som tollvernet gir er ikke så solid som det
ofte fremstilles som. I løpet av de siste ti årene er
verdien av den årlige importen av landbruksvarer
doblet, og utgjorde i 2010 en verdi på 34 mrd. kroner.
Importen av melkeprodukter er femdoblet siden 2000,
fra om lag 5000 tonn til 25 000 tonn, og Norge var i
2011 nettoimportør av meieriprodukter. Det er derfor
nødvendig at det legges føringer for utnyttelsen av
handlingsrommet i tollvernet, slik at det til enhver tid
gir best mulig beskyttelse og slik at målprisene som
framforhandles gjennom jordbruksforhandlingene kan
tas ut i markedet.

Ved fjorårets jordbruksoppgjør da prosenttoll på ost var
oppe til diskusjon uttalte blant andre handelsnæringen at
prosenttoll på ost ville svekke mangfoldet i
butikkhyllene. Dette er en svært lite nyansert påstand:
Fra 1. januar 2012 ble importkvotene på ost fra EU økt
fra 4500 tonn til 7200 tonn. Med denne økningen er det
ventet en total osteimport til Norge på 14 000 tonn, eller
21 % av ostemarkedet i Norge.

– Gjennom å utnytte handlingsrommet i tollvernet,
legger man til rette for at volumprodusentene kan hente
en større del av inntektene sine fra markedet. Samtidig
åpner dette for at man i større grad kan bruke
budsjettmidlene til å nå de landbrukspolitiske
målsetningene. Budsjettmidlene må i større grad enn i
dag bidra til å jevne ut forskjeller mellom produksjoner
og ulike geografiske områder, og bidra til å opprettholde
et aktivt landbruk med en variert bruksstruktur over hele
landet.

– Produktiviteten på arealene må økes og
jordbruksarealet må økes. Klarer vi ikke dette, så klarer
vi ikke å nå målsetningen om å øke matproduksjonen.
For å få opp produktiviteten i kornproduksjonen må
forholdet mellom priser og tilskudd i kornproduksjonen
endres. Om kornprisen økes, vil produsentene få et
sterkere incentiv til øke produksjonen på sine arealer.

– Det må innføres støtte til drenering og nydyrking.
Ifølge Landbrukets utredningskontor har 7 av 10
kornprodusenter dårlig drenert jord, og et estimert
avlingstap på 90 kg/dekar som følge av dette. Et
tilskudd til drenering vil dermed bidra til både økt
arealproduktivitet og bedre økonomi i produksjonene.
Det må også innføres støtte til nydyrking, slik at det
totale jordbruksarealet kan økes.

Tilgangen til areal og produktiviteten på arealene er
grunnlaget for all jordbruksproduksjon, enten det er
planteproduksjon eller husdyrproduksjon.

Skal matproduksjonen i Norge økes, er vi nødt til å

øke produktiviteten på arealene, stoppe avgangen av

fulldyrka jord, og øke det totale jordbruksarealet i

Norge.

Read Full Post »

Statsminister!

Økt norsk matproduksjon på norske ressurser - over hele landet

Økt norsk matproduksjon på norske ressurser - over hele landet

De overordnede hovedmålene nedfelt i proposisjonen lagt frem som Landbruks- og Matdepartementets del av statsbudsjettet, støttes i store trekk av Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Imidlertid er de konkrete virkemidlene verken store nok eller innrettet slik at Regjeringens egne overordnede mål for landbruks- og matpolitikken blir oppnådd. Mangelen på måloppnåelse ble som kjent også påpekt av Riksrevisjonen for tidligere år.

Budsjettet legger opp til en videreføring av politikken som har vært ført de siste årene, og på toppen økes matmomsen som vil begrense muligheten for målprisøkninger ved senere jordbruksforhandlinger. Den rød-grønne Regjeringen øker matmomsen for 3. gang. Økningen reduserer norsk matproduksjon sin konkurranseevne. Sverige har 12 % moms på mat. I Norge får vi nå 15 %. 

Budsjettet følger opp årets jordbruksavtale. Her kan nevnes fjerning av matproduksjonsavgiften, mer bygdeutviklingsmidler og en økning av maksimalsatsen for investeringsstøtte. Foruten dette gjøres det enkelte skattemessige justeringer, som økningen i saldoavskrivningene på næringsbygg, som også kommer jordbruket til gode. Dette er positivt.

Svært gledelig er det at Finansdepartementet i budsjettet synliggjør skogens rolle i klimapolitikken gjennom bl.a. å regne med CO2-opptak i skog i det norske klimaregnskapet. Budsjettdokumentet slår fast at stående kubikkmasse i norske skoger utgjør den største kilden for opptak av CO2. Dette er en milepæl i norsk skogpolitikk. 

Det er imidlertid beklagelig at det ikke settes av mer midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen. Regjeringen følger dermed ikke opp sine lovnader fra Soria Moria II – ikke heller rovviltforliket blir fulgt opp. I Miljøverndepartementets økte bevilgninger blir alle andre fulgt opp – bortsett fra oss som er næringsutøvere i utmarka, og spesielt oss beitebrukere som blir frarøvet beiteretten og muligheten til å produsere miljøvennlig, økologisk mat på landets egne ressurser.

Landbruksdepartementet hevder i sin pressemelding at budsjettet representerer en landbrukspolitisk snuoperasjon. Når Landbruksdepartementet kaller økning av matmoms og oppfølging av jordbruksavtalen som ble inngått mellom staten og Norges Bondelag i vår for en landbrukspolitisk snuoperasjon, vil jeg si at departementet har vært uheldig i sitt ordvalg.

Statsminister, Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil understreke at det trengs en landbrukspolitisk snuoperasjon dersom matproduksjonen i Norge ikke skal rakne. Derfor har vi forventinger til den kommende Stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken, og at denne skal inneholde konkret produksjonsmål og konkrete virkemidler som ivaretar økt norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet.

Videre forventer vi at meldinga må inneholde konkrete inntektsmål. Soria Moria 2 bruker begrepet “å videreutvikle” landbruket og bønders kår, altså i forhold til utviklingen i den første fireårs-perioden. I den perioden fikk jordbruket faktisk en kronemessig inntektsvekst på linje med sammenligningsgruppen. Det ligger en klar forventning fra jordbrukets side om en tilsvarende utvikling i inneværende periode og i tillegg en faktisk  reduksjon i inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre. For å sikre rekruttering til næringen er det svært viktig at inntektene i jordbruket økes, og velferdsordningene forbedres.

Statistikk viser at det fulldyrka arealet i Norge er på et svært lavt nivå – jeg har ikke funnet noe land i verden med lavere matproduksjonsareal pr person. Det importeres stadig mer kraftfôrråvarer, selvforsyningsgraden reduseres, bruk legges brakk, det skjer konsentrasjon av matproduksjon til få områder i landet, rekrutteringen svikter. Det globale bildet for økt matproduksjon er mørkere.

 I fjor ble bønder og matproduksjonen i Nord- Norge rammet av katastrofelignende avlingsskader.

I år preger lignende tilstander jordbruket i Sør-Norge. Matjord står under vann. Flommen i vår er årsak til at noen bønder fremdeles ikke har fått gjort våronna. Regn og atter regn utover sommeren – og som fortsetter nå i høst – fører til fôrmangel, såkornmangel, at epler, plommer, grønnsaker ødelegges, at det norske kornet får laveste matkornandel på mannsaldre, at husdyrgjødsla ikke kan kjøres ut, møkk hoper seg opp, dyr må slaktes – matproduksjon er kommet i krise.

Det rapporteres om utfordringer i våre naboland, noe som i første rekke vil umuliggjøre import av såkorn. Nyhetene bringer informasjon om tørke eller flom og avlingssvikt i stadig større deler av verden – bl.a. som følge av klimaendringer. I tillegg øker befolkningen i verden – og i Norge.

 Norsk Bonde- og Småbrukarlag ser svært alvorlig på situasjonen, og appellerer til Regjeringen i den kommende Stortingsmeldinga om landbruk og mat å sikre matproduksjon over hele landet.

 Statsminister: Det er nødvendig å øke norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet.

 Takk for oppmerksomheten!

 Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »