Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Stortinget’

Bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4 – 6 ynglinger pr år, hvorav 3 skal være helnorske ynglinger, også ynglinger utenfor ulvesonen teller med.

Hva betyr dette at ynglinger utenfor ulvesonen teller med?

Dersom f.eks. det er 1 yngling innenfor ulvesonen og 1 ulveyngling utenfor ulvesonen, altså en situasjon der bestandsmålet ikke er nådd, skal ulveynglingen utenfor sona fjernes eller ikke?

Dersom den ikke skal fjernes, hva er da vitsen med ulvesona?

Videre sitat «Ynglinger i grenserevir skal telle med på en faktor på 0, 5».

Hva er definisjonen på et grenserevir?

Litt av arealet i Norge, 10 % – 50%?

Denne uklarheten føder nye konflikter.

Det er vedtatt 4 – 6 ynglinger pr år.

Hvem avgjør om det skal være 4 – 5 eller 6 ?

Dette går fra vondt til verre er min oppsummering!

 

 

 

 

 

Reklamer

Read Full Post »

Usikkerheten foran årets jordbruksforhandlinger er stor. Vi har vært gjennom et år med uvanlig stor oppmerksomhet rundt mat- og landbrukspolitikk – og det er bra.

Innenfor norsk matproduksjon er utfordringene de samme som de har vært i flere år. Jordbruksarealet synker, vi blir stadig mer avhengige av import, og inntektene i jordbruket er i liten grad konkurransedyktige med andre grupper. Selv om produksjonen innen noen matvaregrupper de senere årene har holdt seg stabil på tross av stadig færre bruk i drift, har enkelte områder av landet nådd et kritisk punkt når det gjelder aktive bruk. Og det er underdekning på flere viktige matvarer.

Landbrukspolitikken i Norge er bygd opp for å utjevne forskjeller mellom små og store bruk, ulike produksjoner og landsdeler. Fjorårets jordbruksforhandlinger var et drastisk langt steg på veien til å snu opp ned på dette. Det vil bety at nedleggingen av gårdsbruk skyter fart, og at mer jordbruksareal vil gå ut av drift. Resultatet av dette er lavere matproduksjon og matsikkerhet, stikk i strid med regjeringens og Stortingets mål for norsk landbruk.

  • kt inntekt er et hovedtema i alle jordbruksforhandlinger. I Norsk Bonde- og Småbrukarlags krav vil vi særlig vektlegge å styrke økonomien på små- og mellomstore bruk over hele landet, styrke kornøkonomien og legge til rette for økt bruk av beiteressursene. Dette er prioriteringer som går motsatt vei av det regjeringen ønsker, nemlig billigst mulig mat.

Det er ikke et mål for Norsk Bonde- og Småbrukarlag at maten skal være dyr. Målet er en matproduksjon som vektlegger god dyrevelferd, sunn mat og langsiktig forvaltning av egne naturressurser tyngre enn målet om billigst mulig mat.

Vi er nødt til å støtte opp om de naturgitte konkurransefortrinnene norsk jordbruk har: lav smitterisiko, god dyrevelferd, trygg mat og et levende kulturlandskap. Det er dette som etter vår oppfatning gir jordbruket legitimitet.

Derfor handler ikke jordbruksforhandlingene bare om inntektsutvikling for norske bønder. Det handler om hvordan maten skal produseres og hvordan landet vårt skal se ut.

Årets forhandlinger blir en test på hvilken retning Stortinget ønsker at matproduksjonen skal ta.

 

Read Full Post »

Et flertall i Næringskomiteen, bestående av AP, SP, KrF og Venstre skriver i en merknad at økt matproduksjon skal skje med grunnlag i norske ressurser, og at dette må legges til grunn i utformingen av landbrukspolitikken. – Dette er positive signaler, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 – Det er positivt at innstillingen fra Næringskomiteen til Stortinget slår fast at økt selvforsyning med grunnlag i norske ressurser skal være førende for landbrukspolitikken, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Når det gjelder inntekt og inntektsutvikling, er regjeringspartiene, Venstre og KrF enige om at regjeringens forslag til Stortinget sikrer jordbruket en gjennomsnittlig inntektsvekst på linje med andre grupper fra 2014/2015. AP og SP er på sin side klare på at inntektene mellom landbruket og andre grupper skal utjevnes og at det er en nødvendig betingelse for å nå de målene for landbruket som Stortinget har fastsatt.

– Det er bra at AP og SP signaliserer at inntektsforskjellene skal utjevnes. Både statens tilbud og avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF vil øke avstanden mellom bønder og andre grupper. Skal matproduksjonen og selvforsyningen økes, må inntektsforskjellene bli mindre, fortsetter Furuberg.

I innstillingen fra Næringskomiteen kommer det også fram at regjeringen og samarbeidspartiene tar sikte på å legge fram en ny stortingsmelding om landbruket og skognæringen i et framtidig Norge.

– Det er spesielt at det nå skal lages ei ny melding om landbrukspolitikken, bare to år etter at forrige melding ble vedtatt. Det kunne vært interessant å vite hva KrF og Venstre ønsker å endre på i forhold til forrige melding, sier Furuberg, som også er spørrende til hva vi kan vente i statens tilbud i neste års jordbruksforhandlinger:

I innstillingen heter det at «Flertallet er enige om at statens tilbud til fremtidige jordbruksoppgjør skal være i tråd med de føringene som ligger til grunn i innstillingen til dette årets jordbruksoppgjør og Innst. 8 S (2013–2014).»

– Spørsmålet blir om det er fordelingen av de 250 millioner kroner som Venstre og Kristelig Folkeparti fikk forhandlet fram med regjeringen som danner malen for framtidige jordbruksoppgjør, eller retningen for bruken av budsjettmidlene som i statens opprinnelige tilbud. Innstillingen fra Næringskomiteen avklarer ikke dette spørsmålet, og vi forventer derfor at behandlingen i Stortinget gjør det, avslutter Furuberg.

 

Read Full Post »

Vil du at maten din skal produseres av jorda i

landet ditt?

Vil du at bonden/småbrukeren som produserer

maten din skal ha ei anstendig lønn?

Vil du ha trygg matproduksjon uten uforsvarlig

medisinbruk?

Vil du ha liv i bygde-Norge?

Bli med oss i kampen!

Kampen står om hvordan maten i Norge skal

produseres – om mattryggheten for landets

innbyggere – om dyrevelferd og folkehelse –

kulturlandskap og reiseliv  – om klima og miljø –

om vi skal ha familiejordbruk på norske arealer

eller industri/selskapsjordbruk basert på importert

arbeidskraft og importert for.

 

Kampen står ikke bare om bondens arbeidsplass,

men også om alle de 40 000 industriarbeidsplasser

som er avhengige av bondens produksjon. Kampen

står om alle arbeidsplasser i bygdesamfunnet som

bonden er med og beskjeftiger: rørlegger,

elektriker, snekker m.m.

Kjære Stortingspolitiker:

Landbruks- og matministeren uttaler sitat: «det er

sedvane for at Stortinget vedtar statens tilbud ved

brudd». Det er riktig at statens tilbud (med noen

unntak) har blitt vedtatt i Stortinget, men

situasjonen i år er så spesiell at det ikke bør være

automatikk i dette.

Det Listhaug egentlig inviterer Stortinget til, er

både å vedta regjeringens økonomiske ramme for

oppgjøret, og samtidig vedta en helt ny

landbrukspolitikk gjennom måten budsjettmidlene

brukes på.

Dette inviteres du som Stortingspolitiker til å gjøre,

uten at det er gjennomført en reell diskusjon om

hvorvidt Listhaugs forslag har politisk flertall på

I Hovedavtalen for jordbruket står det:

“Avtaleverket for jordbruket har til formål å

regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte

mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende

regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift”.

Jordbruksforhandlingene skal altså brukes til å nå

de politiske målene med landbrukspolitikken. Da

er det nødvendig at Stortinget avklarer målene.

Kjære Stortingspolitiker: La ikke Listhaug få

snikinnføre FrP’s landbrukspolitikk.

 

Bønder, småbrukere – Kjære Venner av norsk

landbruk!

 Det er framtida for norsk landbruk det handler om!

Det handler om bosetting og næringsvirksomhet og

verdiskaping over hele landet.

 Det handler om miljø og internasjonal solidaritet,

det handler om levende kulturlandskap og om

levende bygder.  Det handler om hva slags

landbruk og matproduksjon vi skal ha i landet vårt!

 

Det handler om vi skal produsere mat på jorda vår!

 

Vi vil ha folk i arbeid  –  jord i hevd !

 

 

Read Full Post »

Landbruksseminar

Image

 Sted:          Stortinget, Auditoriet, N-116, Nedre Vollgate 20

 Tid:            onsdag 13. juni kl. 12.00 – 15.00

 Arrangør: Fremskrittspartiet

 Har dagens norske landbrukspolitikk spilt fallitt og hvordan vil landbruket og matvaremarkedet se ut i Norge i fremtiden?

Her vil det komme synspunkter fra mange sentrale aktører i landbruksnæringen og matvare markedet.

 Kl 12.00 – 12.10

Siv Jensen åpner seminaret

Kl 12.10 – 12.30   Utfordringer og muligheter

Landbruksforsker Ivar Gaasland,

 Kl 12.30 – 12.50   Norsk Bonde og Småbrukarlag

 Leder Ann Merete Furuberg

 Kl. 12.50 – 13.10   Virke

Direktør handel, Thomas Angell

Kl 13.10 – 13.30   Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning            

Ivar Pettersen

Kl. 13.30 – 13.50   Norges Bondelag

Seniorrådgiver Anders Huus

 Kl. 13.50 – 14.05

Pause

Kl. 14.05– 14.25   Norgesgruppen

Bård Gultvedt

Kl. 14.25 – 15.45   Mulighetene i Norge

Arla Foods,Søren Hendriksen fra København

 Kl. 15.45 – 15.05   Tine

Kl. 15.05– 15.20

Spørsmål og oppsummering

 Seminaret er gratis. Meld deg på til bente.dagslet@stortinget innen 11. juni.

NB! Begrenset antall plasser

 

 

 

 

Read Full Post »