Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Stortingets Næringskomité’

Stortingets næringskomite har i dag lagt fram innstillingen til Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2016 – 2017).  På alle viktige punkter har et flertall på Stortinget avvist regjeringens  nye mål og virkemidler, regjeringens  forslag til ny jordbrukspolitikk er avvist.

Vi er svært glade for at et flertall på Stortinget har avvist de aller fleste av regjeringens mange forslag til ny politikk, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

 Furuberg peker på følgende forslag, som regjeringen har lidd nederlag på.

  • Det er ikke flertall for regjeringas hovedmålformål. Flertallet mener det skal være «økt norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser».
  • Det er ikke flertall for videreføring av dagens «uklare» inntektsmål» sikre eller legge til rette for at jordbruket skal ha en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet».  Det nye inntektsmålet  er, « for å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringa, mener flertallet at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet».
  • Regjeringen får IKKE flertall for noen av sine forslag om avvikling av markedsbalanseringene for korn, geitmelk, egg, poteter og matpotet
  • Regjeringen får IKKE flertall for å avvikle avløserordningen.
  • Regjeringen får IKKE flertall for å avvikle tidligpensjon.
  • Regjeringen får IKKE flertall for å redusere antall melkeregioner til 10.  Der er flertall for 14 melkeregioner og  partene i jordbruksoppgjøret skal fastsette detaljert regiongrenser.

Det er positivt at  et flertall mener det bør vurderes å innføre et driftsvansketilskudd og at Ap, Sp og SV vil innføre et tak på hvor mange dyr per bruk per dyreslag som gir rett til støtte, sier Furuberg.

Den store svakheten ved meldinga og innstillinga er manglende konkretisering av offensive tiltak for et resursbasert jordbruk, tilpasset et endra klima, avslutter Furuberg.

Advertisements

Read Full Post »

Notat

til

Stortingets næringskomité

vedrørende

Prop. 122 S

(2011 – 2012)

om

Jordbruksoppgjøret 2012 – endringer i statsbudsjettet

for 2012 m.m.

 

 

Hvorfor vil ikke politikerne satse på matproduksjon i Norge? Eller finnes noen?

Hvorfor vil ikke politikerne satse på matproduksjon i Norge? Eller finnes noen?

 

 

Torsdag 31. mai 2012

 

Grunnlagsmateriale for forhandlingene

 

Alle involverte parter, dvs. både faglagene og staten, tar utgangspunkt i det omforente materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ). Tallene viser at jordbruket vil få en inntektsvekst fra 2011 til 2012 (før avtale) på 29 100 kroner per årsverk. Av dette er 6 100 kroner kompensasjon for kostnader som ikke framkommer i Totalkalkylen; Fra 2012 ble trygdeavgiften for næringsinntekt i jord- og skogbruk hevet fra 7,8 til 11 %, og dette har blitt kompensert for gjennom et utvidet jordbruksfradrag og gjennom at tilskuddet til medlemsavgift i folketrygden har blitt omfordelt til andre formål i avtalen.

Som følge av en nedgang i jordbruksinntektene fra 2010 til 2011, har inntektene i jordbruket økt med 28 600 kroner frå 2010 til 2012, og vederlag til arbeid og egenkapital (inkl. jordbruksfradraget) er for 2012 beregnet til å bli 287 400 kroner. I samme periode har sammenligningsgruppen hatt en lønnsvekst på 34 400 kroner, og gjennomsnittslønnen i sammenligningsgruppen er beregnet til å være 469 300 kroner i 2012.  

Dette viser at sammenligningsgruppen ligger ca 180 000, – over jordbruket i inntekt pr årsverk.   

 

Forventninger til årets forhandlinger

 

Jordbruket hadde store forventninger til årets jordbruksforhandlinger, med bakgrunn i Stortingets behandling av meldingen om landbruks- og matpolitikken i april 2012. Da meldinga ble lagt fram før jul 2011, fikk Regjeringen ros for gode ambisjoner på vegne av landbruket, mens de fikk kritikk for manglende tiltak for å nå målene. Som svar på dette, har landbruksministeren og flere sentrale politikere sagt at konkretiseringen av meldinga skulle skje gjennom jordbruksforhandlingene.

Behandlingen i Stortinget dokumenterte et klart behov for en økning i norsk matproduksjon på linje med befolkningsveksten, en sterkere satsing på distriktsjordbruket og sikring av rekruttering til næringa. Jordbrukets krav var en direkte oppfølging av disse utfordringene.

Økt matproduksjon, økte inntektsmuligheter

Hovedmålet i landbruks- og matmeldinga, som Stortinget har gitt sin tilslutning til, er økt matproduksjon med 20 prosent på 20 år, med vekt på bruk av norske ressurser over hele landet:

”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser det som positivt at det i meldingen legges opp til å ta hele landet i bruk, og at det skal legges til rette for økt matproduksjon basert på norske ressurser, som grovfôr og beite. Vi skal også i fremtiden ha et mangfold av gårdsbruk i Norge, med en variert bruksstruktur, og landbruk over hele landet.”

 

Videre framgår det av meldinga at:

”Gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de jordbrukspolitiske målene.”

 

Meldinga slår fast at inntekts- og velferdspolitikken fra 2005 skal videreutvikles:

”Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005”. Fra 2006 til 2010 var lønnsveksten for andre grupper knapt 21 pst., eller i 74 900 kroner. I jordbruket økte inntekten med 57 ½ pst., eller 91 000 kroner per årsverk, iflg. Normaliserte regnskap utarbeidet i 2011.”

Stortinget har ved behandlingen slått fast at:

”Komitéens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper og videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som har vært ført etter 2005.”

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener begrepet ”videreutvikle inntektspolitikken” innebærer at det skal legges til rette for en forsterket inntektsvekst for jordbruket i forhold til perioden 2006-2010. Regjeringen tilbød ved årets jordbruksoppgjør rammevilkår som gir grunnlag for en inntektsvekst på om lag 13.000 kroner pr årsverk fra 2012 før avtale til 2013. Inkludert verdien av jordbruksfradraget økes inntektsnivået i 2012 med om lag 5000 kroner dersom de foreslåtte økningene i målpriser i statens tilbud realiseres fra 1. juli 2012. Resten, 8000 kroner kommer som en økning i 2013. Dette er klart lavere enn de 17.400 kroner som andre grupper i samfunnet forventes å få. Tilbudet innebærer derfor ikke en videreutvikling av inntektspolitikken som er ført etter 2005.

Den lille påplussingen som jordbruket hadde fått ved en eventuell fremforhandlet avtale ville i liten grad endret dette bildet. Jordbruket fikk tilstrekkelig informasjon, og gikk derfor til brudd i årets jordbruksforhandlinger.

Tollvern

 

Å sikre et effektivt tollvern er et av de viktigste verktøyene for å oppnå målet om økt matproduksjon. Et effektivt tollvern er garantien for avsetningen av norske landbruksprodukter, sikrer bøndene en akseptabel betaling for produktene, og har slik sett samme verdi som en tariffavtale har for en arbeidstaker.

46 % av alle typer landbruksvarer er tollfrie å importere til Norge. I EU er tilsvarende tall 30 %. Norge har altså relativt åpne grenser for import av matvarer, noe som også vises gjennom at vi importerer stadig mer: Importen av landbruksvarer har økt fra 13 mrd kroner i 1995 til rundt 40 mrd kroner i 2011. I samme periode har eksporten av landbruksvarer fra Norge ligget konstant på rundt 4 mrd kroner. I 2011 importerte Norge mat fra EU til en verdi av nesten 27 milliarder kroner, omlag det samme som summen av all førstehåndsomsetning av landbruksvarer i Norge.

For en rekke produkter gir ikke dagens tollvern tilstrekkelig beskyttelse og dette vil begrense muligheten for prisuttak i markedet. På sikt kan det også medføre problemer med å sikre avsetning på norske produkter. Innenfor grøntsektoren, flere anvendelser av melk, korn og kjøtt er importen økende, og for en vesentlig del av disse vil omlegging fra kronetoll til prosenttoll gi et fungerende importvern.

Det er ikke gitt at prosenttoll i alle tilfeller vil gi en bedre beskyttelse enn kronetoll og vurderingen om hvilken tollbinding som brukes må vurderes individuelt fra vare til vare. Et eksempel er kjøttdeig, som har et betydelig sterkere vern ved bruk av kronetoll enn prosenttoll.

I landbruksmeldinga heter det at ”Regjeringen vil sikre et importvern som gir beskyttelse gjennom hele verdikjeden og utnytte handlingsrommet for å føre en nasjonal landbrukspolitikk.”

 

Dette ble ytterligere forsterket i innstillinga fra Næringskomiteen til Stortinget om landbruksmeldinga:

”Importvernet gjør det mulig å bruke norske ressurser til matproduksjon, det sikrer avsetningen av norske landbruksvarer og gjør det mulig å oppnå avtalte priser i jordbruksavtalen. Flertallet (komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre) er kjent med at Norge etter gjeldende WTO-avtale har adgang til å benytte enten kronetoll eller prosenttoll for de viktigste landbruksvarene. Flertallet er enig i at dette handlingsrommet må utnyttes for å sikre et velfungerende importvern også i fremtiden.”

Norsk Bonde- og Småbrukarlag konstaterer at Regjeringen så langt har valgt ikke å utnytte handlingsrommet i tollvernet for å sikre avsetningen av norske landbruksvarer. Skal man klare å nå ambisjonene om økt å øke matproduksjonen og videreutvikle inntektene i jordbruket, må imidlertid dette handlingsrommet utnyttes.

 

Sentrale utviklingstrekk i norsk landbruk

Den nye Stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken legger til grunn at norsk matproduksjon skal økes i takt med etterspørselen fra en økende befolkning, 1 % per år, og at selvforsyningsgraden skal videreføres om lag på dagens nivå. Meldinga legger også til grunn at produksjonsøkningen i størst mulig grad skal skje på norske ressurser, distriktsjordbruket skal styrkes og en variert bruksstruktur og landbruk over hele landet skal videreføres.

Produksjonen av flere norske jordbruksprodukter er fallende, og konkurransen fra importerte varer er økende, dels som følge av tollvernet ikke gir tilstrekkelig beskyttelse for flere varer, og dels som følge av at norsk produksjon ikke dekker etterspørselen.

Tabell 1: Volumindekser, normaliserte regnskaper. 2010 = 100 (Kilde: Totalkalkylen)

 

2004

2006

2008

2010

2012*

Korn, erter og oljefrø

109,5

106,9

104,3

100

97,0

Sum planteprodukter

103,5

101,6

104,5

100

97,4

Ku- og geitmelk

101,0

99,7

101,4

100

99,6

Sum storfe

103,1

104,5

103,2

100

94,3

Sum sau/lam

106,8

102,9

98,7

100

99,5

Sum gris

88,2

90,4

95,3

100

103,7

Sum fjørfeslakt

63,5

74,0

100,6

100

108,2

Egg

88,0

85,4

94,1

100

105,0

*: Budsjett.

Som det går fram av tabellen over, er trenden siden 2004 fallende volumer for de fleste produksjoner, med unntak av gris, fjørfeslakt og eggproduksjon som har hatt en sterk vekst. Tabellen over viser klart og tydelig at utviklingen de senere år går i stikk motsatt retning av Stortingets vedtak om å øke matproduksjonen hovedsakelig på norske ressurser.

Kornproduksjonen

 

Fra 1990 til 2010 falt kornarealet i Norge med 640 000 dekar, og er nå tilbake på 1975- nivå. Dersom det ikke tas grep for å snu utviklingen, er det ventet at arealet vil falle med ytterligere 300 000 dekar innen 2020. Dette vil føre til at gapet mellom etterspørsel og norsk produksjon av korn vil øke ytterligere.

Arealproduktiviteten på det norske kornarealet kan økes betydelig, og en økning i arealproduktivitet vil også være svært viktig for å øke norsk kornproduksjon. Det er imidlertid svært lite sannsynlig at økt avlingsvekst alene kan kompensere for et fallende kornareal og økt etterspørsel etter korn.

Om kornarealet fortsetter å falle med 30 000 dekar per år, vil vi i2020 haom lag 2,7 millioner dekar kornareal. Om den totale produksjonen skal fortsette å være på dagens nivå, forutsetter det en årlig avlingsvekst på 10 kg/dekar, mot om lag 1 kg/dekar i dag.

Dette viser nødvendigheten av å øke både arealproduktiviteten og jordbruksarealet i Norge. Dersom man ikke klarer dette, vil vi ikke klare å øke norsk matproduksjon i takt med etterspørselen fra en økende befolkning.

Storfekjøttproduksjon

 

På tross av at det både er markeds- og ressursgrunnlag for å øke produksjonen av kjøtt basert på grovfôr og beite i Norge, er det et økende underskudd av norskprodusert storfekjøtt. Årsakene til dette er et fallende antall melkeku som igjen fører til færre kalver per ku. Den spesialiserte kjøttproduksjonen på ammekyr har ikke klart å kompensere for dette.

Underskuddet i storfemarkedet fortsetter å øke, og siste prognose for 2012 viser et estimert underskudd på 9 200 tonn. Dette behovet vil dekkes gjennom import under administrative tollnedsettelser som kommer i tillegg til importkvoten på 6 900 tonn. Dette betyr at 16 100 tonn storfekjøtt er ventet å bli importert til Norge i 2012, noe som er historisk høyt. Til sammenligning er den norske produksjonen anslått til å bli 78 650 tonn i 2012. Dette betyr igjen at 17 % av salget av storfekjøtt i 2012 vil bli dekket av importerte varer.

Produksjonen av storfekjøtt har en fallende trend, samtidig som at salget øker. Importbehovet vil dermed bli stadig større i årene framover.

Selvforsyningsgrad

 

Norge hadde i 2010 en selvforsyningsgrad inkludert fisk på 46 %. Selvforsyningsgraden beregnes også kun for varer produsert i norsk jordbruk, og varer produsert i norsk jordbruk, korrigert for import av fôrråvarer.

Korreksjonen for importerte fôrråvarer varierer mellom år, men viser at det er et økende innslag av importerte fôrråvarer i husdyrproduksjon i perioden 2000 til 2010. I år 2000 var selvforsyningsgraden korrigert for import av kraftfôr 4 % lavere enn selvforsyningsgraden som ikke var korrigert. I 2010 var denne forskjellen økt til nær 6 %. Dette betyr at Norge i 2010 hadde en selvforsyningsgrad på varer produsert i norsk jordbruk korrigert for kraftfôrimport på 39,1 %.

Tabell 2: Dekningsgrad og selvforsyningsgrad, 2000-2010 (Kilde: NILF).

  2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Selvforsyningsgrad (inkludert fisk), %

50

51

46

50

53

52

54

52

52

48

46

Produsert i norsk jordbruk, %

49

50

45

49

51

51

52

51

50

46

45

Produsert i norsk jordbruk på norsk fôr %

46

46

41

44

47

47

48

45

45

42

39

 

Fiskens bidrag i selvforsyningsgraden

 

De siste ti årene har selvforsyningsgraden av jordbruksvarer (eksl.fisk) ligget rundt ett prosentpoeng lavere enn selvforsyningsgraden inkludert fisk. Årsaken til at fisk utgjør en så liten del av selvforsyningsgraden er at fisken har et relativt moderat energiinnhold, samtidig som at fisk utgjør en liten del av dagens matforbruk.

Ifølge Havforskningsrapporten 2011, ble det i 2010 produsert om lag 1 million tonn laks i Norge. For å produsere dette gikk det med 1,25 millioner tonn fiskefôr, hvorav fett- og proteinbehovet ble dekket av fiskemel og fiskeolje. Ifølge rapporten er det lite trolig at kvantumet fiskemel og fiskeolje kan økes i vesentlig grad, noe som innebærer at oppdrettsnæringen på sikt vil bli mer avhengig av vegetabilske fôrmidler.

Behovet for karbohydrater i fiskefôret dekkes ifølge rapporten av hvete fra USA, på et areal på 600 000 dekar. Skulle protein- og fettbehovet i fiskefôret blitt dekt av vegetabilske fôrmidler, ville man hatt behov for om lag 6,5 millioner dekar kornareal i tillegg til de 600 000 dekarene som går med til å dekke behovet av karbohydrater i dag.

En betydelig del av fôret i den norske oppdrettsnæringen har altså opphav i andre land enn Norge, og denne andelen er ventet å øke i framtida. Oppdrettsnæringens bidrag til den reelle norske selvforsyningen vil dermed også minke i årene framover.

Konkret til årets avtale

Økte inntektsmuligheter

 

Økte inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de landbrukspolitiske målene. Jordbruket ligger i snitt 180 000 kroner under andre grupper i inntektsnivå. Jordbruket krevde en betydelig reduksjon i dette inntektsgapet, men må konstatere at staten har lagt fram et tilbud til jordbruket som øker inntektsforskjellene framfor å minke dem.

Sysselsetting og arbeidsproduktivitet

 

Siste 10-årsperiode har jordbruket hatt en gjennomsnittlig produktivitetsvekst på 6,3 prosent per år. Årsaken til dette er en sterk nedgang i arbeidsforbruket, samtidig som at hvert årsverk har produsert stadig mer. Økt produktivitet er i utgangspunktet positivt i enhver næring. Det bør imidlertid være en forutsetning at de til enhver tid gjenværende bøndene i næringa, sitter igjen med en produktivitetsgevinst i form av økte inntektsmuligheter. Vi konstaterer at staten ikke kom jordbruket i møte på dette punktet i sitt tilbud.

Rekruttering til landbruksnæringa

 

Det er mange utfordringer knyttet til å øke rekrutteringen til jordbruket, og gjennomsnittsalderen for nye brukere er høy. Ifølge SSB er snittalderen for folk som overtar en landbrukseiendom 50,7 år. I de tre nordligste fylkene er den 55 år. For å styrke økonomien til nye eiere ved generasjonsskifte, og for å gjøre det mer attraktivt for ungdom å gå inn i næringa, foreslo jordbruket å innføre et oppstartstilskudd til nye brukere under 35 år. Tilskuddet var på 30 000 kroner i et engangsbeløp, og det var foreslått å avsette 21 millioner kroner til ordningen i 2013. Vi konstaterer at staten ikke kom jordbruket i møte på dette punktet.

Tiltak for å øke storfekjøttproduksjonen

 

Som tidligere nevnt, er underskuddet på norsk storfe stort og økende. For å imøtekomme dette, foreslo jordbruket å sette av 234 millioner kroner til et nytt tilskudd til storfe av god kvalitet, etter mønster av lammeslakttilskuddet. Vi konstaterer at staten ikke kom jordbruket i møte på dette punktet.

Tollvern

 

Jordbruket har gjentatte ganger understreket behovet for å få et velfungerende tollvern, gjennom å praktisere en veksling mellom kronetoll og prosenttoll ved innførsel av landbruksvarer til Norge, etter hva som til enhver tid gir best beskyttelse. Vi konstaterer at staten ikke har kommet jordbruket i møte på dette punktet, heller ikke i jordbruksforhandlingene.

Grøfting og drenering

 

For å møte behovet for økt matproduksjon, økt arealproduktivitet og for å imøtekomme klima- og miljøutfordringer, foreslo jordbruket at grøfting og profilering ble inkludert som et klimatiltak innenfor SMIL- ordningen. Bevilgningen til SMIL ble derfor foreslått økt fra 120 til 270 millioner kroner. Det er derfor positivt at staten i sitt tilbud foreslår å etablere et tilskudd til grøfting innenfor SMIL- ordningen med en ramme på 100 millioner kroner.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vedlegg 1: bruddprotokoll

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg.

Dagsprotokoll av 12. mai 2012.

 

1. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til Jordbrukets krav av 27. april og Statens tilbud av 9. mai. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser videre til den grundige gjennomgangen av landbruks- og matpolitikken som er gjort i Meld. St. 9 (2011-2012) ”Landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords” og Stortingets behandling av denne i Innst. 234 S (2011-2012). Gjennom behandlingen er mål og ambisjoner for norsk landbruk og matproduksjon trukket opp. Jordbrukets forhandlingsutvalg har lagt til grunn at årets jordbruksforhandlinger skulle føre fra ”Ord til handling” og sikre økt matproduksjon basert på norske ressurser – over hele landet. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at Statens tilbud ikke representerer et vendepunkt som gjør at Stortingets mål kan nås.

2. Meldinga slår fast at inntekts- og velferdspolitikken fra 2005 skal videreutvikles:

”Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005”. Fra 2006 til 2010 var lønnsveksten for andre grupper knapt 21 pst., eller i 74 900 kroner. I jordbruket økte inntekten med 57 ½ pst., eller 91 000 kroner per årsverk, iflg. Normaliserte regnskap utarbeidet i 2011.”

 

Stortinget har ved behandlingen slått fast at:

”Komitéens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper og videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som har vært ført etter 2005.”

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener begrepet ”videreutvikle inntektspolitikken” innebærer at det skal legges til rette for en forsterket inntektsvekst for jordbruket i forhold til perioden 2006-2010. Regjeringen tilbyr ved årets jordbruksoppgjør rammevilkår som gir grunnlag for en inntektsvekst på knapt 13.000 kroner pr årsverk fra 2012 til 2013. Dette er klart lavere enn de 17.400 kroner som andre grupper i samfunnet forventes å få. Tilbudet innebærer derfor ikke en videreutvikling av inntektspolitikken som er ført etter 2005. Statens tilbud følger ikke opp inntektsmålsettingen gitt fra Stortinget ved behandlingen av Meld. St. 9 (2011-2012).

3. Siste 10-årsperiode har jordbruket hatt en gjennomsnittlig produktivitetsvekst på 6,3 prosent per år. Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at produktivitetsveksten må komme næringa til gode i form av økte inntektsmuligheter. Vi konstaterer at staten ikke har kommet oss i møte på dette området.

4. Hovedmålet i landbruks- og matmeldinga, som Stortinget har gitt sin tilslutning til, er økt matproduksjon med 20 prosent på 20 år, med vekt på bruk av norske ressurser over hele landet:

”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser det som positivt at det i meldingen legges opp til å ta hele landet i bruk, og at det skal legges til rette for økt matproduksjon basert på norske ressurser, som grovfôr og beite. Vi skal også i fremtiden ha et mangfold av gårdsbruk i Norge, med en variert bruksstruktur, og landbruk over hele landet.”

Videre framgår det av meldinga at:

”Gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de jordbrukspolitiske målene.”

Vi viser også til det omforente tallmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket. Referansebrukene viser at alle produksjonene har en årsverksinntekt som er langt lavere enn andre grupper i samfunnet. Dagens lønnsomhet er ikke tilstrekkelig for å sikre rekruttering og økt matproduksjon. Statens tilbud innebærer en svekking av inntektsutviklingen til bøndene i forhold til resten av samfunnet. Dette vil ytterligere forverre mulighetene til å nå det landbrukspolitiske hovedmålet som Stortinget vedtok for en måned siden.

5. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til de uformelle møter som er gjennomført etter at Staten la fram sitt tilbud 9. mai. Disse har ikke gitt grunnlag for at vi kan gå inn i forhandlinger med basis i Statens tilbud. Jordbrukets forhandlingsutvalg kan ikke ta ansvar for et jordbruksoppgjør som ikke følger opp de mål Stortinget vedtok 12. april ved behandlingen Meld. St. 9 (2011-2012).

 

Read Full Post »