Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘ulv’

Oslo tingrett stopper ikke ulvejakta!

  • Det er viktig framgang for miljø, folk og fe, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i en kommentar.

I fjor ble ulvejakta stanset. I vinter vil verken Regjeringen eller Oslo tingrett gjøre det.

Retten slår fast at vi har ansvar for ei skandinavisk, ikke ei særnorsk stamme.

Rovdyrpolitikken må bli vurdert ut fra hensynet til både folk og dyr.

Det var viktig og riktig at Oslo tingrett ikke stoppet ulvejakta nå. Det ville være en uholdbar situasjon både politisk og for de lokalmiljøa som har ulven på gardstunet, og det hadde være i strid med politikken Stortinget har lagt til grunn i ulveforliket.

  • Det er ikke opp til retten å avgjøre bestandsmålet! Det er det Stortinget med ansvarlige politikere som gjør, fastslår Furuberg.

 

Read Full Post »

Lokalbefolkningen og beitenæringa fortviler! Folk og fe er i fare!

I Hurdal, Gran, Toten flyter blodet. Dyr og mennesker lider! Stadig flere områder angripes! Dette må stoppes!

Rovviltforliket som ble vedtatt på Stortinget i 2011, kapittel 2.2.19, slår fast:

«Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»

Ulvene må tas ut!

Regjeringa må følge opp det som Stortinget har bestemt!

Med dagens hjelpemidler er det klart at skadevolder kan tas ut på noen få timer – om ikke annet hjelper, så sett inn politiets varmesøkende kamera, helikopter, droner e.l. Vi minner om at helikopter blir brukt ved merking.

Bekymringen for en utfordrende og blodig beitesesong ser ut til å stemme, og alle beitedyr er ikke engang sluppet på beite i områdene som nå er utsatt for ulveangrep, eller der beitesesongen enda ikke er startet. De neste dagene og ukene vil stadig flere dyr bli sluppet på utmarksbeite rundt om i landet. Dessverre blir ikke Gran, Hurdal og Toten de eneste beiteområdene som får besøk av «streifende» ungulver på vandring.

Nye områder uten erfaring med ulveskader og ulvejakt blir rammet, og apparatet rundt det fungerer ikke effektivt nok. De lokale skadefellingslaga gjør en kjempejobb, men mangler praktisk erfaring fra ulvejakt.

Det må lages en kriseberedskapsplan ved rovviltangrep i landets kommuner, der også tilbud om kyndig helsepersonell inngår!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber om at landets statsminister setter inn nødvendige tiltak når landets folk og fe er i fare!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at regjeringa Solberg følger opp Stortingets vedtak!

Hilsen

Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (tlf 90 16 30 92)

 

Read Full Post »

  • «Beitenæringa og lokalbefolkningen fortviler! I Hurdal, Gran, Toten flyter blodet. Dyr og mennesker lider! Stadig flere områder angripes! Dette må stoppes», krever leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.
  • «Med dagens hjelpemidler er det klart at skadevolder kunne blitt tatt ut på noen få timer – om ikke annet hjelper, så sett inn politiets varmesøkende kamera. Ulvene må ut», krever Merete Furuberg.

Bekymringen for en utfordrende og blodig beitesesong ser ut til å stemme, og alle beitedyr er ikke engang sluppet på beite i områdene som nå er utsatt for ulveangrep. De neste dagene og ukene vil stadig flere dyr bli sluppet på utmarksbeite rundt om i landet. Dessverre blir ikke Gran, Hurdal og Toten de eneste beiteområdene som får besøk av «streifende» ungulver på vandring.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt bilde.

Rovviltforliket av 2011. kapittel 2.2.19. (min understreking) «Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»

 Regjeringa må følge opp det som Stortinget har bestemt!

 

 

 

Read Full Post »

Helgesens redegjørelse i Stortinget i dag provoserer.

* Når statsråden gjentar at skadepotensialets omfang og alvorlighetsgrad ikke er stort nok for at ulv kan tas ut – og at heller ikke Stortingets vedtak om bestandsmål kan følges opp, setter det sinnene i kok ytterligere, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Under dagens redegjørelse i Stortinget sa Klima- og Miljøminister Helgesen at det skal være en lav terskel, også forut for beitesesongen i beiteprioriterte områder, for å ta ut ulv.

Derfor må det søkes om fellingstillatelse straks, når det observeres ulv i beiteprioriterte områder, oppfordrer Furuberg.

Read Full Post »

Grue ordføreren inviterer rovviltforvaltningen – og spesielt ulveforvaltningen – til å flytte til Grue. Wenche Huser Sund har sendt brev til statsminister Erna Solberg om dette og henviser til målet om å flytte ut statlige arbeidsplasser.

Jeg støtter ordføreren og min hjemkommune i dette.

Grue Kommune har hatt nesten «alle» innen ulveforvaltninga spesielt, og rovviltforvaltninga generelt, hit på befaring. Og de aller fleste sentrale politikere.

Det hjelper IKKE. De må komme og bo her – føle det på kroppen – både psykologisk og økonomisk!

Som eksempel:

Jeg setter pris på at statsråd Helgesen sier at han har vært på Finnskogen på befaring, men jeg hadde satt enda større pris på besøket dersom statsråd Helgesen hadde husket det vi fortalte ham, og det han så.

Read Full Post »

«SKADEPOTENIAL OG ALVORLIGHETSGRAD IKKE STORT NOK» argumenterte Høyrestatsråd Vidar Helgesen like før jul som begrunnelse for at Høyre/FrP – regjeringen ikke ga tillatelse til å skyte fire ulveflokker i Hedmark.

Statsminister Erna Solberg (H) kom på banen 4. januar og presiserte at det kan bli felling i løpet av våren avhengig av skadepotensial.

Ulvens virkelige skadeomfang og skadepotensial må dokumenteres. Skader på all virksomhet, på all natur og alle mennesker må tallfestes. Det må bli slutt på feilen som begås, at skadeomfanget bare regnes i antall sauekadavre.

I ulvesonen er beitenæringa lagt ned, og de få som driver med sau, har dyra innenfor rovdyrsikkert hegn. Derfor er det få sauekadavre i utmarka.

Dersom vi skal få et reelt bilde av skadeomfanget, må tap på all virksomhet, på all natur og for alle mennesker beregnes og tallfestes fra ulvens gjeninnføring på 1980-tallet frem til i dag.

Alle berørte må få erstatning for alle tap!

Dette skadeomfanget vil kunne si noe om skadepotensialet for nye områder der ulven vil utbres til.

En ulveflokk uavhengig av størrelse dreper gjennomsnittlig 100 – 144 elg årlig ifølge undersøkelser utført ved Høgskolen i Hedmark – Evenstad. Fordi ulvens mat om sommeren er borte siden beitedyra er borte, og antallet elg og annet vilt er sterkt redusert i ulverevir, er det innlysende at ulven flytter til nye områder for å finne mat.

Med en eskalerende ulvestamme vil skadeomfanget bli enormt og for stadig større deler av landet.   

Read Full Post »

Hvor lenge skal Høyre og Frp – regjeringen få drive overgrep mot lokalbefolkningen?

 SKADEPOTENIAL OG ALVORLIGHETSGRAD IKKE STORT NOK

 sier Høyrestatsråd Vidar Helgesen som begrunnelse for at Høyre/FrP – regjeringen ikke gir tillatelse til å skyte fire ulveflokker i Hedmark.

Dette er direkte feil og hjerteskjærende vondt for alle som lever i, av og for utmarka og utmarksnæringene.

 «Høyre og FrP- regjeringen skjønner ingenting», er omkvedet blant skadelidende.

 Hvor lenge skal Høyre og Frp – regjeringen få drive overgrep mot lokalbefolkningen?

 Det er ikke bare beitedyr (storfe og småfe) – det er all forvaltning og høsting av vår fornybare ressurs i skog og fjell – jakt, hytteutleie, bær, sopp, friluftsliv, trygghet, rødlista plantearter, livskvalitet osv.

 Det er snakk om svært store og alvorlige skader allerede.

 Nå må Stortinget reagere og vise ansvar! Dette er et brudd på «ulveforliket»!

Read Full Post »

Bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4 – 6 ynglinger pr år, hvorav 3 skal være helnorske ynglinger, også ynglinger utenfor ulvesonen teller med.

Hva betyr dette at ynglinger utenfor ulvesonen teller med?

Dersom f.eks. det er 1 yngling innenfor ulvesonen og 1 ulveyngling utenfor ulvesonen, altså en situasjon der bestandsmålet ikke er nådd, skal ulveynglingen utenfor sona fjernes eller ikke?

Dersom den ikke skal fjernes, hva er da vitsen med ulvesona?

Videre sitat «Ynglinger i grenserevir skal telle med på en faktor på 0, 5».

Hva er definisjonen på et grenserevir?

Litt av arealet i Norge, 10 % – 50%?

Denne uklarheten føder nye konflikter.

Det er vedtatt 4 – 6 ynglinger pr år.

Hvem avgjør om det skal være 4 – 5 eller 6 ?

Dette går fra vondt til verre er min oppsummering!

 

 

 

 

 

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) krever at det blir gitt fellingstillatelse umiddelbart!

Rovviltansvarlig vakt i kommunene Sør-Fron, Nord-Fron og Ringebu søkte i går 4. juni om fellingstillatelse på ulv observert få km fra sauer som ble sluppet på utmarksbeite samme dag i prioritert beiteområde.

Fylkesmannen i Oppland avslår søknaden fordi det enda ikke er ulveskader!

Fylkesmannen bryter med dette rovviltforliket. Rovviltforliket fra 2011 siste del av punkt 2.2.19 lyder sitat: «Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområder for tamrein.» Sitat slutt.

Sauebonde Ole Petter Berget sier: «I dag 4. juni slapp eg dei fyrste sauene på utmarksbeite. Glad og fornøyd dro dei innover i grønt ferskt gras og lauv. 3 timer senere kjem fortvilelsen, sinne og frustrasjon. Telefonen ringer. Ulv er sett berre nokre km fra der eg slepte sauene mine. Enda verre blir det da vi får avslag på søknad om fellingstillatelse. Skal det virkelig måtte til ein dyretragedie før vi får jakte ulv i prioritert beiteområde?»  

Beitebrukerne er fortvilte. NBS krever at det blir tatt hensyn til dyrevelferd og folkehelse! Situasjonen er en enorm psykisk belastning for bonden! NBS krever at det ordnes opp umiddelbart!

Kontaktpersoner:

Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, tlf 90 16 30 92

Ole Petter Berget, berørt beitebruker i Nord-Fron, tlf 45 25 15 29

 

 

 

 

Read Full Post »

Torsdag ettermiddag ble det kjent at stortingsflertallet (Ap, FrP, KrF, H) er enig om et forlik i ulvepolitikken.

 Bestandsmål

Det årlige bestandsmålet for ulv vil være på 4-6 årlige ynglinger, mot dagens tre ynglinger. Ynglinger utenfor ulvesonen teller med. Ynglinger i grenserevir skal telle med på en faktor på 0,5. Erfaringer tilsier at forvaltningen vil praktisere det høyeste tallet i et bestandsintervall som et minimumsmål.

  • Dette går fra vondt til verre, sier leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 

Ulvesonen

Partiene er enige om at områdene 2, 3 og 7 i dagens ulvesone skal tas ut og at ulvesonen for øvrig videreføres slik den er i dag. Dette er i tråd med regjeringens anbefaling, bortsett fra at partene i forliket ikke vil legge til et nytt område nord for dagens sone. De områdene som tas ut er de som ligger vest for Glomma i kommunene Kongsvinger, Grue og Sør-Odal i Hedmark, og de deler av Akershus som ligger vest for Glomma, nord for Øyeren og øst for Nitelva, samt de deler av Trysil kommune avgrenset av området som ligger nord for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysil/Femundsvassdraget til der kommunegrensa mellom Trysil og Engerdal gjør en vinkel ved Litlskorhøa.

  • Mindre sone, men mer ulv! Konfliktene vil eskalere, stadfester Merete Furuberg. Inne i ulvesona har bøndene langt på vei måttet gi opp å bruke utmarksbeitene, men også utenfor sona tar ulven mange dyr hver sommer, sier Furuberg.

 

  • Ynglinger utenfor ulvesonen teller med! Hva er vitsen med ulvesone da? spør Furuberg.

 

  • Problemene må sees i sammenheng med det totale rovvilt-trykket. Jerv, bjørn, gaupe, ørn og ulv opptrer enkelte steder samtidig. Ofte er dette også innenfor ulvesona, fastslår Furuberg.

 

Stortingsflertallet ber regjeringen utrede flere sider ved dagens ulvepolitikk. Blant annet skal de se nærmere på hvordan tap av næringsinntekter inne i ulvesona kan kompenseres i framtida. Innføringa av ulvesonen har tvunget mange sauebønder til å gi opp næringa si som følge av store og vedvarende tap til rovdyr. Dette har de fleste ikke fått noen erstatning for. Dette forliket vil forverre situasjonen for mange. Jaktrettigheter og jaktinntekter, hytteutleie, friluftsliv, livskvalitet m.m. påvirkes.

 

  • Tapet av næringsinntekter som følge av rovdyrpolitikken må erstattes fullt ut, sier Merete Furuberg

 

Må bli reell høring og behandling i Stortinget

Mandag skal næringskomiteen på Stortinget ha høring på regjeringas forslag til ulvemelding. Norsk Bonde- og Småbrukarlag forutsetter at dette forliket ikke gjør høringen til en skinnprosess.

  • Det er også viktig at det sendes over ei sak til ei åpen demokratisk behandling i Stortinget. Denne saken har stor innvirkning på mange menneskers næringsgrunnlag, hverdag og livskvalitet! Dette krever seriøs behandling, avslutter leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg

 

Read Full Post »

Older Posts »